2 Timoteusbrev 1:16
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforos’ hus, for ofte gav han meg ny styrke, og han skammet seg ikke over lenken min.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforos’ hus, for ofte gav han meg ny styrke, og han skammet seg ikke over lenken min.
Må Herren vise miskunn mot Onesiforos' hus, for han ga meg ofte nytt mot og skammet seg ikke over lenkene mine.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforos’ hus, for han har ofte styrket meg, og han skammet seg ikke over lenken min.
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han har ofte kviknet meg opp og har ikke skammet seg over mine lenker.
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han har ofte oppfrisket meg og har ikke vært skamfull over mine lenker;
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus’ hus, for han har ofte oppmuntret meg og ikke skammet seg over mine lenker;
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus; for han har ofte oppfrisket meg, og var ikke skamfull over min fangenskap.
Må Herren vise barmhjertighet til Onesiforus’ hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over mine lenker.
Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus; for han har ofte oppfrisket meg, og skammet seg ikke over min lenke.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over mine lenker.
Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiphorus’ hus, for han har ofte gitt meg oppmuntring og ikke skammet seg over mine lenker;
Herren gi miskunn til Onesiforos’ hus; for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
Herren gi miskunn til Onesiforos’ hus; for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
Måtte Herren gi barmhjertighet til Onesiforos' hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over min lenke!
May the Lord grant mercy to the household of Onesiphorus, because he often refreshed me and was not ashamed of my chains.
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus, for han har ofte oppfrisket meg og skammet seg ikke over min lenke.
Herren give Onesiphori Huus Barmhjertighed! thi han haver ofte vederqvæget mig og skammede sig ikke ved min Lænke;
The Lord give mercy unto the house of Onesiphorus; for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain:
Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus; for han forfrisket meg ofte, og skammet seg ikke over mine lenker.
The Lord grant mercy to the household of Onesiphorus, for he often refreshed me and was not ashamed of my chain;
The Lord give mercy unto the house of Onesiphorus; for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain:
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han oppfrisket meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker,
Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforuses hus, for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker,
Herren gi barmhjertighet til Onesiforos' hus, for han har ofte vederkveget meg og skammet seg ikke over mine lenker;
Må Herren gi miskunnhet til Onesiforus' hus, for han har ofte oppmuntret meg og ble ikke skamfull over lenkene mine;
The LORde geve mercie vnto the housse of Onesiphoros for he ofte refresshed me and was not a shamed of my chayne:
The LORDE geue mercy vnto the house of Onesiphorus: for he oft refresshed me, and was not asshamed of my cheyne:
The Lord giue mercie vnto the house of Onesiphorus: for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chaine,
The Lorde geue mercie vnto ye house of Onesiphorus, for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chayne.
The Lord give mercy unto the house of Onesiphorus; for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain:
May the Lord grant mercy to the house of Onesiphorus, for he often refreshed me, and was not ashamed of my chain,
may the Lord give kindness to the house of Onesiphorus, because many times he did refresh me, and of my chain was not ashamed,
The Lord grant mercy unto the house of Onesiphorus: for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain;
The Lord grant mercy unto the house of Onesiphorus: for he oft refreshed me, and was not ashamed of my chain;
May the Lord give mercy to the house of Onesiphorus because he frequently gave me help, and had no feeling of shame because I was in chains;
May the Lord grant mercy to the house of Onesiphorus, for he often refreshed me, and was not ashamed of my chain,
May the Lord grant mercy to the family of Onesiphorus, because he often refreshed me and was not ashamed of my imprisonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da han kom til Roma, lette han desto ivrigere etter meg og fant meg.
18Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og alt det han tjente meg med i Efesos, vet du best.
19Hils Priska og Akvila, og Onesiforos’ hus.
15Du vet dette, at alle i Asia har vendt seg bort fra meg; blant dem er Fygelos og Hermogenes.
9Sammen med Onesimos, den trofaste og kjære bror, som er en av dere. De skal fortelle dere alt som skjer her.
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
9ber jeg heller for kjærlighetens skyld – jeg, Paulus, en gammel mann, og nå også en fange for Kristus Jesus.
10Jeg ber deg for mitt barn, Onesimos – som jeg ble far til i lenkene mine,
11han som før var deg unyttig, men nå er nyttig både for deg og for meg.
12Ham sender jeg tilbake til deg – det er mitt eget hjerte; ta imot ham.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
26for han lengtet etter dere alle og var urolig, fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
27Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Derfor sendte jeg ham desto mer ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg selv være mindre bedrøvet.
18De har nemlig forfrisket min ånd og deres; anerkjenn derfor slike.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet, for at Kristus Jesus på meg som den første skulle vise all sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.
20Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren; forfrisk mitt hjerte i Herren.
13Slik er det blitt kjent i hele pretoriet og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, styrket av mine lenker, fått desto større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som en slave, men mer enn en slave – en elsket bror. Særlig er han det for meg; hvor mye mer da for deg, både i det menneskelige og i Herren!
3Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere.
16Ved min første forsvarstale møtte ingen opp sammen med meg, men alle forlot meg; må det ikke bli tilregnet dem.
22Samtidig, gjør i stand et gjesterom for meg; for jeg håper at jeg ved deres bønner blir gitt dere.
23Hilsen til deg fra Epafras, min medfange i Kristus Jesus,
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle meddelaktige i nåden sammen med meg.
30For for Kristi verk var han nær ved døden; han satte livet på spill for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste for meg.
16holder jeg ikke opp med å takke for dere; jeg husker på dere i mine bønner,
2Ta imot henne i Herren på en måte som er verdig de hellige, og hjelp henne i det hun måtte trenge dere til; for også hun har vært en velgjørerske for mange, også for meg.
3Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus,
4som for mitt liv satte sin egen hals på spill. Dem takker ikke bare jeg, men også alle hedningenes menigheter.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange, men vær med og lid for evangeliet, i kraft av Gud.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han holdt meg for trofast og satte meg inn i tjenesten,
13enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
4Jeg takker min Gud alltid når jeg nevner deg i mine bønner,
9For dette må jeg lide, helt til å være i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
18Hilsen med min egen hånd, Paulus. Husk mine lenker. Nåden være med dere. Amen.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
1Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus, til vår kjære venn og medarbeider Filemon,
2og til vår kjære Appfia og vår medsoldat Arkippus, og til menigheten i ditt hus.
14Likevel gjorde dere vel i å ta del med meg i min trengsel.
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og bli forfrisket sammen med dere.
10Men du har fulgt meg: min lære, min livsførsel, mitt mål, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet,
3Jeg takker Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik mine forfedre gjorde, idet jeg uten opphold minnes deg i mine bønner, natt og dag.
4Jeg lengter etter å se deg; jeg minnes dine tårer, for at jeg kan bli fylt av glede.
1Derfor er jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for dere hedninger.
10alltid i mine bønner og ber om at det om mulig omsider, om Gud vil, må lykkes for meg å komme til dere.
19For jeg vet at dette skal bli meg til frelse ved deres bønn og ved Jesu Kristi Ånds hjelp,
12det vil si at vi sammen blir oppmuntret ved vår felles tro, både deres og min.