Apostlenes gjerninger 19:34
Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»
Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»
Men da de forsto at han var jøde, ropte de alle i kor i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!
Men da de skjønte at han var jøde, ble det ett rop fra alle, og i omkring to timer ropte de: Stor er efesernes Artemis!
Men da de fikk vite at han var jode, ropte de alle som med en munn i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!
Men da de visste at han var jøde, ble det en stemme fra alle sammen, i omtrent to timer, som ropte: Stor er Diana av efeserne!
Da de kjente at han var jøde, reiste det seg et rop fra hele mengden i omtrent to timer, og ropte: "Stor er Artemis efeserne!"
Men da de visste at han var jøde, ropte de alle med én stemme i omtrent to timer: "Stor er Diana fra Efesus!"
Da de skjønte at han var jøde, ropte de alle som én i omtrent to timer: «Stor er Efesernes Artemis!»
Men da de visste at han var en jøde, ropte de alle med én stemme i nesten to timer: Stor er Artemis, efesernes gudinne!
Men da de skjønte at han var jøde, ropte de i kor i omtrent to timer: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
Men da de forsto at han var en jøde, ropte alle med én stemme i omtrent to timer: Stor er Artemis, efesernes gudinne!
Men da de fikk vite at han var jøde, ropte de alle med én stemme i cirka to timer: «Stor er Diana for Efesos!»
Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Da de innså at han var jøde, ropte de alle i kor i omtrent to timer: «Stor er Artemis av efeserne!»
But when the crowd realized he was a Jew, they all shouted in unison for about two hours, "Great is Artemis of the Ephesians!"
Men da de skjønte at han var jøde, ropte de alle i kor i omtrent to timer: 'Stor er efesernes Artemis!'
Men der de fik at vide, at han var en Jøde, opstod et eenstemmigt Skrig af Alle, idet de raabte henved to Timer: Stor er de Ephesers Diana!
But when they knew that he was a Jew, all with one voice about the spe of two hours cried out, Great is Diana of the Ephesians.
Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle, samlet som én, i omtrent to timer: Stor er Artemis, efesernes gudinne.
But when they knew that he was a Jew, all with one voice cried out for about two hours, Great is Diana of the Ephesians.
But when they knew that he was a Jew, all with one voice about the space of two hours cried out, Great is Diana of the Ephesians.
Men da de forsto at han var jøde, ropte alle med én stemme i omtrent to timer: "Stor er Artemis av efeserne!"
Men da de skjønte at han var jøde, ropte de alle som én stemme i omkring to timer: «Stor er Efesernes Artemis!»
Men da de skjønte at han var jøde, ropte de alle som én i omtrent to timer: Stor er Efesernes Artemis!
Men da de skjønte at han var jøde, ropte de i kor i omtrent to timer: Stor er Efesernes Artemis!
When they knewe ye he was a Iewe ther arose a shoute almost for the space of two houres of all men cryinge greate is Diana of the Ephesians.
But whan they knewe that he was a Iewe, there arose a shoute of all, and cried the space of two houres: Greate is Diana of the Ephesians.
But when they knew that he was a Iewe, there arose a shoute almost for the space of two houres, of all men crying, Great is Diana of the Ephesians.
But when they knewe that he was a Iewe, there arose a shoute almost for the space of two houres, of all men, crying: great is Diana of the Ephesians.
But when they knew that he was a Jew, all with one voice about the space of two hours cried out, Great [is] Diana of the Ephesians.
But when they perceived that he was a Jew, all with one voice for a time of about two hours cried out, "Great is Artemis of the Ephesians!"
and having known that he is a Jew, one voice came out of all, for about two hours, crying, `Great `is' the Artemis of the Ephesians!'
But when they perceived that he was a Jew, all with one voice about the space of two hours cried out, Great is Diana of the Ephesians.
But when they perceived that he was a Jew, all with one voice about the space of two hours cried out, Great is Diana of the Ephesians.
But when they saw that he was a Jew, all of them with one voice went on crying out for about two hours, Great is Diana of Ephesus.
But when they perceived that he was a Jew, all with one voice for a time of about two hours cried out, "Great is Artemis of the Ephesians!"
But when they recognized that he was a Jew, they all shouted in unison,“Great is Artemis of the Ephesians!” for about two hours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23På den tiden oppsto det ikke liten uro om Veien.
24For en mann ved navn Demetrios, en sølvsmed som laget sølvhelligdommer for Artemis, skaffet håndverkerne stor fortjeneste.
25Disse, og også dem som arbeidet med slike ting, samlet han og sa: «Menn, dere vet at vår velstand kommer fra denne virksomheten.»
26«Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overbevist og fått en stor mengde til å vende seg bort når han sier at guder som blir til ved menneskehender, ikke er guder.
27Det er ikke bare vår næring som står i fare for å bli vanæret; også tempelet til den store gudinnen Artemis kan bli regnet som ingenting, og hennes storhet kan bli ødelagt, hun som hele Asia og hele den bebodde verden tilber.»
28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
29Hele byen kom i forvirring; de stormet alle som én inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkos, makedonere, Paulus’ reisefeller.
35Da byskriveren hadde fått roet ned folkemengden, sa han: «Menn av Efesos! Hvem er vel den som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og for det bildet som falt ned fra Zeus?
36Siden dette er uomtvistelig, må dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
38Hvis nå Demetrios og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, så blir det holdt rettsmøter, og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.
39Men hvis det gjelder andre saker dere søker svar på, skal det bli avgjort i en lovlig forsamling.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
32Noen ropte ett, andre noe annet. Forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Fra folkemengden skjøv de fram Alexander, som jødene hadde dyttet fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for forsamlingen.
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Det kom frykt over dem alle, og Herren Jesu navn ble holdt i ære.
18Mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og fortalte om gjerningene sine.
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
28og ropte: Israelittiske menn, kom til hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle å være imot folket, loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har vanhelliget dette hellige stedet.
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
12De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13Presten ved Zevs-tempelet, som lå utenfor byen, kom til byportene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte
22Folket ropte: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes!
10Dette pågikk i to år, slik at alle som bodde i Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
18Også noen epikureere og stoikere, filosofer, diskuterte med ham. Noen sa: "Hva er det egentlig denne pratmakeren vil si?" Andre sa: "Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer"—for han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.
19De tok ham med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: "Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?"
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.
21(For alle atenere og de fremmede som oppholdt seg der, brukte tiden sin ikke til annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: "Atenere! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
11De lyttet til ham fordi han i lang tid hadde forbløffet dem med sine trolldomskunster.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
5Men jødene som nektet å tro, ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, dannet en mobb og satte byen i opprør. De rykket fram mot Jasons hus og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: "De som har satt hele verden på hodet, er nå også kommet hit.
9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at det blir talt imot den overalt.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»