Når hans onkel sammen med den som brenner ham kommer for å bære ut knoklene fra huset, og han sier til den som ennå er i husets innerste: "Er det ennå noen hos deg?", og han svarer: "Ingen.", da sier han: "Ti stille! For det er ikke til å nevne Herrens navn."
Da skal den avdødes onkel løfte ham opp, sammen med den som brenner ham, for å bære knoklene ut av huset. Og han skal si til den som er i husets innerste: "Er det noen igjen hos deg?" Han svarer: "Nei." Da sier han: "Ti stille! For vi må ikke nevne Herrens navn."
Da skal hans onkel og han som brenner ham, løfte ham opp for å bære ut knoklene fra huset. Han skal si til den som er i husets innerste: «Er det ennå noen hos deg?» Han skal svare: «Ingen.» Da sier han: «Hysj! Vi må ikke nevne Herrens navn.»
Når en manns slektning løfter ham opp og den som brenner ham, for å bære beinene ut av huset, og sier til den som er innerst i huset: Er det ennå noen hos deg? - og han svarer: Ingen! - da skal han si: Stille! For vi må ikke nevne HERRENS navn.
Og en slektning skal bære ut likene og brenne dem for å fjerne beinene fra huset. Han skal si til den som er innerst i huset: 'Er det noen med deg?' og han skal svare: 'Nei.' Da skal han si: 'Ti stille,' for Herren må ikke nevnes.
Hans onkel og den som brenner ham, skal løfte ham opp for å bære ut likene av huset, og skal si til den som er innerst i huset: Er det ennå noen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og en manns onkel skal ta ham opp, sammen med den som brenner ham, for å hente benene ut av huset, og han skal si til dem som står ved husveggen: Har du noen med deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille; for vi kan ikke si Herrens navn.
Og en slektning skal ta dem opp og brenne dem for å bringe benene ut av huset, og han skal si til den som er ved siden av huset: Er det flere med deg? Og han skal svare: Ingen. Da skal han si: Vær stille! For man vil ikke nevne Herrens navn.
Og en slektning og den som brenner likene skal bære dem ut av huset. Han skal si til den som er lengst inne i huset: 'Er det flere med deg?' Og han skal svare: 'Ingen.' Da skal han si: 'Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.'
Og en manns onkel skal ta ham opp, og den som brenner ham, skal ta ut beina av huset og spørre ham som er ved husets side: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og en manns onkel skal hente ham, og den som brenner ham opp, for å føre ut bena fra huset. Han skal spørre den som står ved huset: «Er det noen igjen med deg?» Og han skal svare: «Nei.» Da skal han si: «Vær stille, for vi kan ikke nevne Herrens navn.»
Og en manns onkel skal ta ham opp, og den som brenner ham, skal ta ut beina av huset og spørre ham som er ved husets side: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og når en slektning, han som brenner dem, bærer ut benene fra huset, og sier til en som er i husets innerste del: Er det noen hos deg? Og han svarer: Nei. Da skal han si: Tyst, for vi må ikke nevne Herrens navn.
And when a relative or the one who burns the bodies removes them from the house and says to someone in the inner recesses of the house, 'Are there any more with you?' and he answers, 'No,' then he will say, 'Hush! We must not mention the name of the LORD.'
Og når en slektning, en som brenner de døde, tar dem ut for å føre bein ut av huset, skal han si til den som er inne i huset: Er det noen flere hos deg? Og han svarer Nei, da skal han si: Vær stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.
Og hans næste Slægt skal optage ham og opbrænde ham, at udbære Benene af Huset, og han skal sige til den, som er ved Siderne i Huset: Mon endnu (være Flere) hos dig? og han skal sige: Ingen; da skal han sige: Ti stille! thi man har ikke (villet lade sig) paaminde i Herrens Navn.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the ne of the LORD.
Og en manns onkel skal ta ham opp, sammen med den som brenner ham, for å bringe benene ut av huset, og skal si til den som er ved veggene i huset: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.
And a man's uncle shall take him up, and he who burns him, to bring out the bones out of the house, and shall say to him that is by the sides of the house, Is there anyone with you? And he shall say, No. Then shall he say, Hold your tongue: for we must not mention the name of the LORD.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
"Når en manns slektning bærer ham, også han som brenner ham, for å føre kroppene ut av huset, og spør han som er i husets dypeste deler, 'Er det noen med deg?' Og han sier, 'Nei'; da vil han si, 'Stillhet! Vi må ikke nevne Yahwehs navn.'
Og hans nærmeste, selv hans brenner, skal løfte ham opp For å bringe ut benene fra huset, Og han sier til den som er lengst inne i huset: 'Er det noen igjen hos deg?' Og han svarer: 'Ingen,' da sier han: 'Vær stille! Ikke nevne Jahvehs navn!'
Når en manns onkel skal ta ham opp, han som brenner ham, for å bringe ut beina fra huset, og han skal si til den som er innestengt i husets innerste: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille, for vi skal ikke nevne Jehovas navn.
Og når en slektning, selv den som skal brenne kroppen hans, løfter den for å bære ut beinene fra huset, og han sier til den som er innerst i huset: Er det ennå noen med deg? og han sier: Nei; da vil han si: Ti stille, for Herrens navn skal ikke nevnes.
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
So their nexte kyn?folckes and the deed buriers shall take them, and cary awaye their bones, and saye vnto him, that is in the ynnermer house: is there yet eny mo by ye? And he shal answere: they are all gone, holde thy tunge (shall he saye) for they wolde not remembre the name of the LORDE.
And his vncle shall take him vp & burne him to cary out the bones out of the house, and shal say vnto him, that is by ye sides of the house, Is there yet any with thee? And he shal say, None. Then shal he say, Holde thy tongue: for we may not remember the Name of the Lord.
And his vncle shall take him vp, and burne him, to cary out the bones out of the house, & shall say vnto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? And he shal say, None. Then shal he say, Hold thy tongue: for we may not remember the name of the Lorde.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that [is] by the sides of the house, [Is there] yet [any] with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
"When a man's relative carries him, even he who burns him, to bring bodies out of the house, and asks him who is in the innermost parts of the house, 'Is there yet any with you?' And he says, 'No;' then he will say, 'Hush! Indeed we must not mention the name of Yahweh.'
And lifted him up hath his loved one, even his burner, To bring forth the bones from the house, And he said to him who `is' in the sides of the house, `Is there yet with thee?' And he said, `None,' then he said, `Hush! Save to make mention of the name of Jehovah.'
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And when a man's relation, even the one who is responsible for burning his body, lifting him up to take his bones out of the house, says to him who is in the inmost part of the house, Is there still anyone with you? and he says, No; then he will say, Keep quiet, for the name of the Lord may not be named.
"When a man's relative carries him, even he who burns him, to bring bodies out of the house, and asks him who is in the innermost parts of the house, 'Is there yet any with you?' And he says, 'No;' then he will say, 'Hush! Indeed we must not mention the name of Yahweh.'
When their close relatives, the ones who will burn the corpses, pick up their bodies to remove the bones from the house, they will say to anyone who is in the inner rooms of the house,“Is anyone else with you?” He will respond,“No one.” Then he will say,“Hush! Don’t invoke the LORD’s name!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal også de dø.
11For Herren gir befaling, og store hus blir slått i ruiner og små hus i stykker.
44da skal presten komme og se; og hvis angrepet har bredt seg i huset, er det et ondartet muggangrep i huset. Det er urent.
45Huset skal rives, både steinene, tømmeret og all pussen i huset; det skal føres ut av byen til et urent sted.
46Den som går inn i huset i alle de dagene det er stengt, blir uren til kvelden.
47Den som ligger i huset, skal vaske klærne sine, og den som spiser i huset, skal vaske klærne sine.
16Da Josjia vendte seg, fikk han øye på gravene der oppe på haugen. Han sendte folk som tok knoklene fra gravene og brente dem på alteret; slik gjorde han det urent, i samsvar med Herrens ord som gudsmannen hadde ropt ut – han som hadde ropt disse ordene.
20Den som ligger med sin tante, har avdekket sin onkels nakenhet. De skal bære sin synd; de skal dø barnløse.
18Han sa: La ham være! Ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, også profetens knokler, han som var kommet fra Samaria.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig, bland krydderblandingen, og la knoklene brenne opp.
16Og den som ute på åpen mark rører ved en som er drept med sverd, eller ved et lik, eller ved et menneskebein eller en grav, blir uren i sju dager.
46Det skal spises i ett og samme hus. Du må ikke ta noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noe bein på det.
6Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: Dere skal ikke la håret henge løst og ikke rive klærne deres i stykker, så dere ikke dør og det kommer vrede over hele forsamlingen. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.
10Det må ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det som deres del av mine ildoffer; det er høyhellig, som syndofferet og som skyldofferet.
11Alle menn blant Arons sønner skal spise det. Dette er en evig ordning for dere gjennom alle slektsledd, fra Herrens ildoffer. Alt som kommer i berøring med dem, blir hellig.
26Du skal ikke bringe noe som er en styggedom, inn i huset ditt, ellers blir du bannlyst som det. Du skal avsky det, ja, avsky det, for det er lagt under bann.
14De skal utpeke menn i fast tjeneste som drar gjennom landet og begraver dem som ligger igjen på jordens overflate, for å rense det. Etter de sju månedene skal de lete.
15Når noen som ferdes gjennom landet, ser et menneskebein, skal han sette opp et merke ved det, til graverne har begravd det i Hamon-Gog-dalen.
11Den som rører ved en død, ved et menneskelik, er uren i sju dager.
5For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem. Ingen skal rispe seg eller rake hodet for deres skyld.
7Ingen skal bryte brød for dem i sorgen for å trøste noen over en død, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for far eller mor.
35skal huseieren gå til presten og si: «Det ser ut for meg som et angrep i huset.»
36Da skal presten befale at huset tømmes før presten kommer for å se på angrepet, så ikke alt i huset blir urent. Deretter skal presten gå inn og se på huset.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?
5Jeg vil legge Israels barns lik foran avgudene deres og strø knoklene deres rundt omkring altrene deres.
41Huset skal skrapes innvendig på alle kanter, og det som skrapes av, skal de helle ut på et urent sted utenfor byen.
4Jeg sender den ut, sier Herren over hærskarene. Den skal gå inn i huset til tyven og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn; den skal bli værende der inne og fortære det, både bjelkene og steinene.
13Enhver som rører ved en død, ved et menneskelik som er død, og ikke renser seg, gjør Herrens helligdom uren; den personen skal utryddes fra Israel. For renselsesvannet er ikke stenket på ham; han er uren, og hans urenhet er fortsatt i ham.
14Dette er loven: Når en person dør i et telt, skal hver den som kommer inn i teltet, og alt som er i teltet, være urent i sju dager.
6Søk Herren og lev, ellers bryter han fram som ild mot Josefs hus; den fortærer, og det er ingen som slokker den for Betel.
4Og av dem skal du igjen ta noen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden; fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.
19Han har verken sønn eller etterkommere i sitt folk, og ingen overlevende i sine bosteder.
9men ikke bringer det til inngangen til telthelligdommen for å bære det fram for Herren, han skal utryddes fra sitt folk.
22Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta ut beina av Judas konger og beina av Judas stormenn, og beina av prestene og beina av profetene, og beina av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
6Alle dager han innvier seg til Herren, skal han ikke gå nær et lik.
33En av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han skal bli igjen for å slukke øynene dine og gjøre sjelen din sorgfull. Og hele flertallet i ditt hus skal dø i sin beste alder.
12skal han føre hele oksen utenfor leiren til et rent sted, til askeplassen, og brenne den på ved i ilden. På askeplassen skal den brennes.
9I mine ører, sier Herren, Allhærs Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og fine, uten noen som bor i dem.
11Til Juda-kongens hus: Hør Herrens ord!
4Så kalte Moses på Misjael og Elsafan, sønner av Ussiel, Arons onkel, og sa til dem: Kom hit, bær deres brødre bort fra foran helligdommen og ut av leiren.
6Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da dette stedet ikke lenger skal kalles Tofet og Ben-Hinnom-dalen, men Slaktdalen.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
4Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk.
15Den som blir tatt med det som er bannlyst, skal brennes i ild, han og alt som hører ham til, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort noe skammelig i Israel.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
12Må Herren utrydde fra Jakobs telt enhver som gjør dette, både den som våker og den som svarer, også den som bærer fram offergave til Herren over hærskarene.