Daniel 1:20
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og trollmennene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
Og i alle Sager om Forstands Viisdom, som Kongen spurgte af dem, fandt han dem ti Gange at overgaae alle de Spaamænd og Stjernetydere, som vare i hans ganske Rige.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
and `in' any matter of wisdom `and' understanding that the king hath sought of them, he findeth them ten hands above all the scribes, the enchanters, who `are' in all his kingdom.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in any business needing wisdom and good sense, about which the king put questions to them, he saw that they were ten times better than all the wonder-workers and users of secret arts in all his kingdom.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom; og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
12For hos denne Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar, ble det funnet en framragende ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskeligheter. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han gjøre tydningen kjent.
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
14Jeg har hørt om deg at en guddommelig ånd er i deg, og at lys, innsikt og overlegen visdom er funnet hos deg.
15Nå er de vise og åndemanerne ført fram for meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, men de klarte ikke å gjøre ordets tydning kjent.
10Kaldeerne svarte kongen: Det finnes ikke noe menneske på jorden som kan gjøre det kongen krever. Derfor har heller ingen stor og mektig konge noen gang bedt noen drømmetyder, åndemaner eller kaldeer om noe slikt.
11Det kongen krever, er vanskelig; det er ingen som kan gjøre det kjent for kongen, unntatt gudene – og de har ikke sin bolig blant mennesker.
12Da ble kongen sint og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babel skulle drepes.
13Forordningen ble sendt ut, og de vise ble drept; og man søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med klokskap og omtanke Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde gått ut for å drepe de vise i Babel.
3Kongen sa til Aspenas, sjefen for hoffmennene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeslekt og av adelen,
4unge menn uten lyte, vakre å se på, kyndige i all visdom, med kunnskap og forståelse for lærdom, som hadde evne til å gjøre tjeneste i kongens palass. Dem skulle han lære kaldeernes skrift og språk.
5Kongen fastsatte for dem en daglig porsjon av kongens mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år. Etter dette skulle de stå fram for kongen.
6Blant dem var, av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å drepe de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: Drep ikke de vise i Babel! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen tydningen kjent.
25Arjok førte da i all hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesassar: Er du i stand til å kunngjøre meg drømmen jeg har sett, og tydningen?
27Daniel svarte kongen: Den hemmelighet som kongen spør etter, kan verken vise menn, åndemanere, magikere eller astrologer gjøre kjent for kongen.
1Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide skade.
4Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
14de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene, som hadde adgang til kongen og satt først i riket:
6Beltesassar, sjef for magikerne, jeg vet at en hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene i drømmen jeg hadde, og tydningen av den.
7Dette var synene jeg så på mitt leie: Se, et tre sto midt på jorden, og det var meget høyt.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
9Løvet var vakkert og frukten rik, og det var mat for alle i det. Under det fant markens dyr skygge, i dets greiner hadde himmelens fugler sine reder, og av det fikk alt levende næring.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
21Daniel ble der helt til det første året av kong Kyros.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
17Så gikk Daniel hjem og gjorde saken kjent for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.
18De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud
13Så kan du la vårt utseende og utseendet til de unge mennene som spiser kongens mat, vise seg for deg; og etter det du ser, gjør med dine tjenere.»
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Ved slutten av de ti dagene så de bedre ut og var mer velfødde enn alle de unge mennene som spiste kongens mat.
2Kongen befalte at drømmetyderne, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne skulle kalles inn for å fortelle kongen drømmene hans. De kom og stilte seg fram for kongen.
48Så gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og store gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til overhode for alle de vise i Babel.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de maktet ikke å lese skriften og heller ikke å gjøre tydningen kjent for kongen.
1I det tredje året Kyros var konge i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og i synet fikk han innsikt.
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.