Daniel 11:45
Han slår opp sine kongelige telt mellom havene og det herlige, hellige fjellet. Så går han mot sin ende, og ingen hjelper ham.
Han slår opp sine kongelige telt mellom havene og det herlige, hellige fjellet. Så går han mot sin ende, og ingen hjelper ham.
Han skal slå opp palassteltet sitt mellom havene ved det herlige, hellige fjellet. Likevel skal han nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havene ved det hellige, herlige fjellet. Der skal han nå sin ende, og ingen hjelper ham.
Han skal slå opp sine kongetelt mellom havet og det hellige, herlige fjellet. Men han skal nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havet og det fagre hellige fjellet. Så skal han nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Og han skal plante sitt kongelige telt mellom havene i det herlige, hellige fjellet; likevel skal han komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal plante sitt palass mellom havene i det hellige fjellet; likevel skal han komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal slå opp sine kongelige telt mellom havet og det hellige, vakre fjellet. Men han skal nå sin slutt, og ingen skal hjelpe ham.
Han vil sette opp sine kongelige telt mellom havet og det herlige, hellige fjellet, men han vil komme til sin ende, og ingen vil hjelpe ham.
Og han skal plante teltene til sitt palass mellom havene i det herlige, hellige fjellet; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Og han skal reise teltsteder for sitt palass mellom havene ved det herlige, hellige fjellet; likevel vil han møte sin ende, og ingen vil bistå ham.
Og han skal plante teltene til sitt palass mellom havene i det herlige, hellige fjellet; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havene, mot det fagre, hellige fjellet. Men hans ende kommer, og ingen hjelper ham.
He will pitch his royal tents between the seas at the beautiful holy mountain. Yet, he will come to his end, and no one will help him.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havet og det herlige hellige fjell. Men han skal nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Og han skal udslaae sit Paladses Pauluner imellem Havene, hos det deilige hellige Bjerg, og komme til sin Ende, og Ingen skal hjælpe ham.
And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
Han skal slå opp teltet til sitt kongelige palass mellom havene og det vidunderlige hellige fjellet, men da skal hans ende komme, og ingen skal hjelpe ham.
And he shall plant the tents of his palace between the seas, in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
Han skal slå opp sine palatstelter mellom havet og det herlige hellige fjellet; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal reise opp sine palassets telt mellom havene og på det hellige, herlige fjellet. Men han vil nå sin endelige ende, og ingen vil hjelpe ham.
Han skal slå opp sitt palasstelt mellom havet og det herlige hellige fjellet; men han skal komme til sitt endelikt, og ingen skal hjelpe ham.
Han vil sette teltet til sitt store hus mellom sjøen og det vakre, hellige fjellet; men han vil komme til sin slutt uten noen hjelper.
The tentes of his palace shall he pytch betwixte the two sees, vpon the hill of the noble sanctuary, for he shal come to the ende of it, and then shal no man helpe him.
And he shall plant the tabernacles of his palace betweene the seas in the glorious and holy mountaine, yet he shal come to his end, and none shall helpe him.
And he shall plant the tabernacles of his palace betweene the seas, in the glorious and holy mountaine: yet he shall come to his ende, & none shal helpe him.
And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
He shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
and he planteth the tents of his palace between the seas and the holy desirable mountain, and hath come unto his end, and there is no helper to him.
And he shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
And he shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
He will put the tents of his great house between the sea and the beautiful holy mountain: but he will come to his end with no helper.
He shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
He will pitch his royal tents between the seas toward the beautiful holy mountain. But he will come to his end, with no one to help him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Men rykter fra øst og nord skal skremme ham; han drar ut i stor vrede for å ødelegge og utrydde mange.
15Så kommer kongen i nord, kaster opp en beleiringsvoll og inntar en befestet by. Sørens styrker kan ikke stå imot, heller ikke hans utvalgte tropper; det finnes ikke kraft til å holde stand.
16Den som rykker inn mot ham, gjør som han vil; ingen kan stå ham imot. Han tar sin stand i det herlige landet, og ødeleggelsen skjer ved hans hånd.
17Han vender ansiktet for å komme med styrken av hele sitt rike; han vil gjøre avtaler med ham og får det til. Han gir ham en kvinne for å ødelegge riket, men det skal ikke lykkes; hun blir ikke til fordel for ham.
18Så vender han ansiktet mot kystlandene og inntar mange. Men en høvding gjør ende på hans hån og lar hans hån falle tilbake på ham.
19Deretter vender han ansiktet mot sitt lands festninger, men han snubler og faller og blir ikke mer å finne.
20I hans sted skal det stå fram en som lar skatteoppkreveren dra gjennom rikets pryd. Men på noen få dager skal han bli knust, ikke i vrede og ikke i krig.
21I hans sted skal en foraktelig mann stå fram; kongelig verdighet blir ikke gitt ham. I trygghet kommer han og griper kongedømmet ved smiger.
22Flommende hærer blir skylt bort for ham og knust, også paktens fyrste.
23Etter at han har sluttet avtale med ham, vil han bedra; han rykker fram og blir sterk med få folk.
24I fred går han inn i de rikeste delene av provinsen og gjør det som verken hans fedre eller fedres fedre gjorde. Bytte, rov og gods deler han ut til dem. Mot festningene legger han planer, men bare for en tid.
25Han egger sin kraft og sitt mot mot kongen i sør med en stor hær. Kongen i sør ruster seg til krig med en meget stor og mektig hær, men han holder ikke stand, for de legger planer mot ham.
26De som spiser ved hans bord, bryter ham; hæren hans blir skylt bort, og mange faller og blir drept.
27Begge disse kongene har onde planer i hjertet; ved samme bord taler de løgn. Men det skal ikke lykkes, for enden kommer først ved den fastsatte tid.
28Han vender tilbake til sitt land med stor rikdom. Hjertet hans er vendt mot den hellige pakt; han handler slik og vender så tilbake til sitt land.
29Ved den fastsatte tiden skal han vende tilbake og komme mot sør, men det skal ikke gå som første gang og som sist.
30Skip fra Kittim kommer mot ham; han mister motet, vender om og raser mot den hellige pakt. Han gjør som han vil, vender så tilbake og viser gunst mot dem som forlater den hellige pakt.
31Styrker fra ham skal tre fram; de skal vanhellige helligdommen, festningen, ta bort det daglige og sette opp den ødeleggende styggedom.
38I stedet skal han ære festningenes gud; en gud som hans fedre ikke kjente, skal han ære med gull og sølv, med kostbare steiner og med dyre skatter.
39Med en fremmed gud går han løs på de sterkeste festningene. Dem han anerkjenner, gir han stor ære; han setter dem til herskere over mange og deler ut land som betaling.
40Ved endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, men kongen i nord stormer mot ham med vogner og ryttere og mange skip. Han rykker inn i landene, flommer over og drar igjennom.
41Han kommer inn i det herlige landet, og mange faller. Men disse slipper unna hans hånd: Edom og Moab og den fremste del av ammonittene.
42Han rekker ut hånden mot landene; Egypt skal ikke slippe unna.
23Når deres kongedømme går mot slutten og syndernes mål er fullt, skal det stå fram en konge med frekt ansikt, kyndig i intriger.
24Hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal ødelegge på en forunderlig måte; han skal ha fremgang og lykkes i det han gjør. Han skal ødelegge mektige, også det hellige folket.
25Ved sin kløkt skal svik lykkes i hans hånd; han skal opphøye seg i sitt hjerte. I trygghet skal han ødelegge mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste, men uten menneskehånd skal han bli knust.
6Etter noen år skal de slutte forbund. Kongen i sørs datter skal komme til kongen i nord for å få i stand en avtale. Men hun får ikke beholde sin makt, og han og hans makt skal ikke stå seg. Hun skal bli overgitt sammen med dem som førte henne, både den som fødte henne og han som støttet henne i de tider.
7En avlegger fra hennes røtter skal stå fram i hans sted; han kommer mot hæren, trenger inn i kongen i nords festning, gjør med dem som han vil og vinner overtaket.
36Kongen skal gjøre som han vil; han opphøyer seg og gjør seg større enn hver gud og taler underfulle ord mot gudenes Gud. Han skal ha framgang inntil vreden tar slutt, for det som er fast bestemt, blir gjort.
12Når hæren er ryddet av veien, blir hjertet hans hovmodig; han feller titusener, men vinner ikke.
13For kongen i nord vender tilbake og stiller opp en større hær enn den første. Etter noen år kommer han med en stor hær og mye utstyr.
8Han skal herske fra hav til hav, fra elven til jordens ender.
26Så skal retten settes, og hans herredømme tas bort og utryddes og ødelegges helt til slutt.
4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Oljeberget skal kløyes i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal vike mot nord og den andre halvparten mot sør.
3Da skal det stå fram en mektig konge; han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
26Etter de sekstito ukene skal en salvet bli utryddet, og ingenting blir ham til del. Byen og helligdommen skal ødelegges av en kommende fyrstes folk. Enden kommer som en flom, og til krigens slutt er ødeleggelsene fast besluttet.
27Han skal stadfeste en pakt med de mange for én uke, og i halvparten av uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På vingen av avskyeligheter kommer en som ødelegger, og helt til fullendelsen – det som er fast besluttet – blir utøst over ødeleggeren.
32Allerede i dag stanser han i Nob; han vifter sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
6La oss gå opp mot Juda og skremme det; la oss bryte det opp for oss og sette Tabeels sønn til konge der.
25Angst kommer. De søker fred, men den finnes ikke.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet, han skal kaste din styrke ned, og borgene dine skal bli plyndret.
6Han holder dom blant folkene; det blir fullt av lik. Han knuser hodet over den vide jord.
12Den dagen skal det komme til deg fra Assur og fra Egypts byer, fra Egypt og helt til Eufrat, fra hav til hav og fra fjell til fjell.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i landet vårt og tramper i borgene våre, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte stormenn.
7På dette fjellet skal han sluke sløret som dekker alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag.
10Sønnene hans skal ruste seg til krig og samle en meget stor hær. En av dem skal komme, flomme fram og dra gjennom; så vender han tilbake og fører krigen helt fram til hans festning.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
9Slagene fra hans rambukk skal han rette mot murene dine, og tårnene dine skal han bryte ned med sine våpen.
9Fra ett av dem kom det ut et lite horn som vokste over all måte mot sør, mot øst og mot det fagre landet.