5 Mosebok 11:24
Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.
Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.
Hvert sted der fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og til Libanon, fra elven, Eufrat, og helt til det ytterste havet skal deres grense gå.
Hvert sted der fotsålen deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensen deres.
Hvert sted der deres fotsåle tråkker, skal være deres. Fra ødemarken til Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havet i vest, skal deres landområde strekke seg.
Hvert sted der dere setter foten, skal tilhøre dere: Fra ørkenen til Libanon og fra Eufrat-elven til vesthavet skal landområdet deres være.
Hvert sted hvor fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet, skal deres grense være.
Hver plass hvor føttene deres vil treffe, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste hav skal deres grense være.
Hvert sted hvor foten deres trår, skal tilhøre dere, fra ørkenen til Libanon, fra elven Eufrat til Vesthavet skal deres land være.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres. Deres grense skal være fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted der føttene dine trår, skal være din; fra ørkenen og Libanon, fra Eufrat-elven og helt ut til det ytterste hav, skal din grense strekke seg.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted fotsålen deres trår, skal bli deres. Deres land skal strekke seg fra ørkenen til Libanon, fra Storelven, Eufrat, og til Vesthavet.
Every place where you set your foot will be yours: Your territory will extend from the wilderness to Lebanon, and from the Euphrates River to the Mediterranean Sea.
Hvert sted hvor deres fottrinn trår, skal være deres eiendom. Deres grenser skal gå fra ørkenen til Libanon og fra elven, Den store Floden Eufrat, til Vesthavet.
Hvert det Sted, som eders Fodsaale skal træde paa, skal høre eder til; fra Ørken og Libanon, fra Floden, den Flod Phrat, og indtil det yderste Hav skal eders Landemærke være.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilrness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Hvert sted hvor deres fot trår, skal bli deres: fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havets yttergrense, skal være deres land.
Every place where the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall be your territory.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Hvert sted der deres fotsåle trår, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til havet i vest skal være deres grense.
Hvert sted hvor dere setter foten, skal tilhøre dere; fra ørkenen og Libanon, fra elven, floden Eufrat, til ytterste hav skal være deres grense.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres: Fra ørkenen, til Libanon, fra elven, Eufratelven, til det ytterste havet skal være deres grense.
Hvert sted du setter foten, skal være ditt: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat-elven, til Det store hav, skal være grensene for ditt land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
All the places where on the soles of youre fete shall treade, shalbe youres: euen from the wildernesse and from Libanon and from the ryuer Ephrates, euen vnto the vttermost see shall youre costes be.
All the places that the soles of youre fete treade vpon, shalbe yours, from the wyldernes, and fro mount Libanus, and from the water Euphrates vnto ye vttemost see shal youre coastes be.
All the places whereon the soles of your feete shal tread, shalbe yours: your coast shalbe fro the wildernes & from Lebanon, & from the Riuer, euen the riuer Perath, vnto ye vttermost Sea.
All the places whereon the soles of your feete shall treade, shalbe yours: euen from the wyldernesse, and from Libanon, and fro the riuer Euphrates, euen vnto the vttermost sea shal your coast be.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
every place on which the sole of your foot treadeth is yours; from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Phrat, even unto the farther sea is your border;
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
Every place where you put your foot will be yours: from the waste land and Lebanon, from the river, the river Euphrates as far as the Great Sea, will be the limits of your land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
Every place you set your foot will be yours; your border will extend from the desert to Lebanon and from the River(that is, the Euphrates) as far as the Mediterranean Sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
4Fra ørkenen og dette Libanon til den store elven, Eufrat, hele hettittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.
25Ingen skal kunne stå dere imot. Herren deres Gud vil la frykt og redsel for dere falle over hele landet som dere trår på, slik han har talt til dere.
23da skal Herren drive ut alle disse folkene for dere, og dere skal ta i eie folk som er større og mektigere enn dere.
31Jeg vil sette grensen din fra Sivsjøen til havet ved filisterne og fra ørkenen til Eufrat. For jeg vil gi landets innbyggere i deres hånd, og du skal drive dem ut foran deg.
31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
2Hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land helt til havet i vest.
12Så skal grensen gå ned langs Jordan og ende ved Saltsjøen. Dette skal være deres land med sine grenser rundt om.
4Se, jeg har tildelt dere som arvelodd disse folkeslagene som er igjen, til stammene deres, fra Jordan og alle folkeslagene som jeg har utryddet, til det store havet mot solnedgang.
5Herren deres Gud, han skal selv jage dem bort foran dere og drive dem ut fra dere. Dere skal ta landet deres i eie, slik Herren deres Gud har lovet dere.
22De tok hele amorittenes område fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.
23Og nå, når Herren, Israels Gud, har drevet amorittene bort for sitt folk Israel, skulle du ta det i eie?
24Er det ikke slik: Det som Kemosj, din gud, lar deg ta i eie, det tar du i besittelse; og alt det Herren, vår Gud, har drevet bort for oss, det tar vi i besittelse.
14«Koner, barn og buskap skal bli igjen i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere selv, alle stridsdyktige menn, skal gå over bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem.»
15«Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de tar landet i eie som Herren deres Gud gir dem, da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i eie, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan, der solen går opp.»
2Gi Israels barn dette påbud og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, landet Kanaan med dets grenser.
8Derfor skal dere holde hele dette budet som jeg i dag befaler dere, for at dere kan være sterke og komme inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.
9Og for at dere skal få mange dager på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.
10For landet du går inn i for å ta det i eie, er ikke som Egypts land, som dere dro ut fra, der du sådde såkornet ditt og vannet det med foten som en grønnsakhage.
11Men landet dere går over til for å ta det i eie, er et land med fjell og daler; det får drikke vann av himmelens regn.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
13Jeg ga dere et land dere ikke hadde slitt for, byer dere ikke hadde bygd, og dere bor i dem. Vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet, spiser dere av.
53Så skal dere ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt dere landet for at dere skal eie det.
17Dessuten Arabaen og Jordan som grense, fra Kinneret og ned til Arabasjøen, Saltsjøen, ved foten av Pisgas skråninger mot øst.
18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»
8Når Herren din Gud utvider ditt område, slik han med ed lovte fedrene dine, og han gir deg hele det landet som han talte om å gi fedrene dine,
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.
22og landet blir underlagt Herren, da kan dere vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Så skal dette landet være deres eiendom for Herrens åsyn.
6Vestgrensen: Det store havet skal være deres grense. Dette skal være deres vestgrense.
10«Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i deres hånd—et sted der det ikke mangler noe av det som finnes i landet.»
24Jeg sa til dere: Dere skal ta landet deres i eie, og jeg vil gi det til dere for at dere skal ta det i eie – et land som flyter av melk og honning. Jeg, Herren deres Gud, har skilt dere ut fra folkene.
21Dere skal dele dette landet mellom Israels stammer.
29Når Herren din Gud utrydder de folkeslagene for deg, som du går inn for å ta i eie, og du tar dem i eie og bosetter deg i landet deres,
11Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere.
11Herren skal la deg få rikelig av alt godt – frukten av ditt morsliv, frukten av buskapen din og frukten av jorden din – i det landet Herren sverget å gi fedrene dine.
14Dere skal få det til arv, hver mann lik sin bror. Jeg løftet min hånd for å gi det til fedrene deres, og dette landet skal tilfalle dere som arv.
1Hør, Israel! I dag går du over Jordan for å komme inn og drive ut folkeslag som er større og sterkere enn deg, byer store og befestede helt opp til himmelen.
20Inntil Herren lar brødrene deres få ro, slik dere har fått, og også de tar landet i eie, det som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.
27og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av Sihons kongerike, Hesjbons konge – Jordan var grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.
10Når dere går over Jordan og bor i det landet som Herren deres Gud gir dere til arv, og han gir dere ro for alle fiendene rundt omkring, skal dere bo trygt.
22Du gav dem riker og folk og fordelte dem på regioner. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan.