5 Mosebok 7:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Du skal ikke være redd for dem. Husk, ja, husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 105:5 : 5 Husk de underfulle gjerningene han gjorde, hans tegn og dommene fra hans munn.
  • 5 Mos 31:6 : 6 Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren din Gud går med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.
  • 5 Mos 1:29 : 29 Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
  • Sal 77:11 : 11 Da sa jeg: Dette er min plage: årene med Den Høyestes høyre hånd.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger, hans under som han hadde vist dem.
  • Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark. 44 Han gjorde elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke sine bekker. 45 Han sendte en sverm mot dem som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han gav deres avling til gresshoppene, frukten av deres slit til skadedyret. 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres fikensykomorer med rim. 48 Han overga feet deres til hagl og buskapen deres til flammende lyn. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme, vrede og trengsel, en utsendelse av ødeleggende engler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av kraft i Kams telt.
  • 5 Mos 3:6 : 6 Vi slo dem med bann, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesjbon: hver by slo vi i bann – menn, kvinner og barn.
  • Dom 6:13 : 13 Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
  • Sal 27:1-2 : 1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; for hvem skulle jeg være redd? 2 Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å fortære mitt kjøtt – mine fiender og motstandere – da snublet og falt de.
  • Sal 46:1-2 : 1 For korlederen. Av Korahs sønner. Etter alamot. En sang. 2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød, alltid nær.
  • Sal 105:26-36 : 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt. 27 De gjorde hans tegn blant dem, hans under i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de trosset ikke hans ord. 29 Han gjorde vannet deres til blod, han lot fisken dø. 30 Landet deres vrimlet av frosker, til og med i kongenes kamre. 31 Han sa, og det kom en fluesverm og mygg i hele deres område. 32 Han gjorde regnet deres til hagl, flammende ild i landet deres. 33 Han slo vinrankene og fikentrærne deres og brøt trærne i landet deres. 34 Han sa, og det kom gresshopper og larver uten tall. 35 De åt opp alt grønt i landet og åt opp frukten av jorden. 36 Han slo alle førstefødte i landet deres, det første av all deres kraft.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere. 10 Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,
  • Sal 136:10-15 : 10 Han som slo Egypt blant deres førstefødte, for evig varer hans miskunn. 11 Og førte Israel ut fra dem, for evig varer hans miskunn. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for evig varer hans miskunn. 13 Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn. 14 Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn. 15 Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
  • Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, de skal bli til skamme og stå med skam, alle som er harme på deg; de som går i rette med deg, blir til intet og går til grunne. 12 Du skal lete etter dem, men ikke finne dem, de som trettet med deg; de som kriger mot deg, skal være som ingenting, som ren tomhet. 13 For jeg er Herren din Gud, som holder din høyre hånd og sier til deg: «Frykt ikke, jeg hjelper deg.» 14 Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du HERRENS arm! Våkn opp som i gamle dager, i eldgamle tider! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
  • Jes 63:11-15 : 11 Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn, 13 som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke. 14 Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine veldige gjerninger? Din inderlige medlidenhet og din barmhjertighet har holdt seg tilbake fra meg.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal si alt det jeg befaler deg. Aron, din bror, skal tale til Farao, og han skal la israelittene dra ut av sitt land. 3 Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og jeg vil gjøre mine tegn og mine under mange i Egypt. 4 Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer. 5 Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte. 6 Moses og Aron gjorde slik som Herren hadde befalt dem; slik gjorde de. 7 Moses var åtti år, og Aron var åttitre år, da de talte til Farao. 8 Herren sa til Moses og til Aron: 9 Når Farao sier til dere: «Gjør et under!», skal du si til Aron: «Ta staven din og kast den foran Farao; den skal bli til en slange.» 10 Moses og Aron gikk inn til Farao og gjorde slik som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran Farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange. 11 Da kalte også Farao til seg de vise mennene og trollmennene, og egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. 12 Hver av dem kastet staven sin, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres. 13 Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt. 14 Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 19de store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.

  • 80%

    29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.

    30HERREN deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt, mens dere så på.

  • 79%

    21Du skal ikke la deg skremme for dem, for Herren din Gud er midt iblant deg, en stor og fryktinngytende Gud.

    22Herren din Gud skal drive disse folkene bort foran deg litt etter litt. Du kan ikke gjøre ende på dem i hast, ellers blir dyrene på marken for mange for deg.

    23Men Herren din Gud skal gi dem i din hånd og slå dem med stor forvirring, til de er utryddet.

  • 79%

    16Du skal utrydde alle de folkene som Herren din Gud gir deg. Øynene dine skal ikke vise dem medynk, og du skal ikke tjene deres guder, for det blir en felle for deg.

    17Hvis du sier i ditt hjerte: «Disse folkene er mer tallrike enn jeg. Hvordan kan jeg drive dem bort?»

  • 22Vær ikke redde for dem, for Herren deres Gud er den som kjemper for dere.

  • 1Når du drar ut i krig mot fiendene dine og ser hester og vogner og et folk større og mer tallrikt enn deg, skal du ikke være redd dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.

  • 78%

    35Herren sluttet en pakt med dem og bød dem: «Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.

    36Nei, Herren, han som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og med utstrakt arm, ham skal dere frykte, for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.

    37De forskriftene og rettene, loven og budet som han skrev for dere, skal dere nøye holde og gjøre alle dager; og dere skal ikke frykte andre guder.

    38Den pakten jeg har sluttet med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte andre guder.

    39Nei, Herren deres Gud skal dere frykte; han vil fri dere fra alle fiender som holder dere i sin hånd.»

  • 77%

    5Herren skal overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem slik jeg har befalt dere.

    6Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren din Gud går med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.

    7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.

    8Herren, han går foran deg; han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.

  • 12Vokt deg, så du ikke glemmer Herren, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

  • 18Husk at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

  • 13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»

  • 8Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.

  • 14da blir hjertet ditt hovmodig, og du glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.

  • 2Da sa Herren til meg: Vær ikke redd ham, for jeg har gitt ham, alt folket hans og landet hans i din hånd. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittkongen som bodde i Hesjbon.

  • 75%

    17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut av Egypt.

    18Han møtte deg underveis og angrep alle som hang etter deg bak, mens du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.

  • 25Ingen skal kunne stå dere imot. Herren deres Gud vil la frykt og redsel for dere falle over hele landet som dere trår på, slik han har talt til dere.

  • 3Han skal si til dem: Hør, Israel! Dere går i dag til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet deres bli motløst; vær ikke redde, la dere ikke jage opp og la dere ikke skremme for dem.

  • 7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

  • 22Og husk at du var slave i Egypt; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

  • 15Du skal huske at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud løste deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.

  • 6Så skal du holde budene fra Herren din Gud, så du går på hans veier og frykter ham.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.

  • 15Husk at du selv var slave i Egypt. Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

  • 12Husk at du var slave i Egypt, og hold disse forskriftene og gjør etter dem.

  • 27Min redsel vil jeg sende foran deg, og jeg vil slå alle folk du kommer til, med skrekk. Alle dine fiender vil jeg få til å vende deg ryggen.

  • 9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! La deg ikke skremme og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

  • 21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utrakt arm og med stor redsel.

  • 34Herren sa til Moses: «Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele folket hans og landet hans. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.»

  • 34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?

  • 31Israel så den sterke hånd som Herren hadde vist mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.

  • 6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 12Dere skal ikke kalle «sammensvergelse» alt det dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte, og for det skal dere ikke skjelve.

  • 9«Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»

  • 2Når Herren din Gud overgir dem til deg og du slår dem, skal du legge dem under bann. Du skal ikke slutte pakt med dem og ikke vise dem nåde.

  • 25Så sa Josva til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.

  • 13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.

  • 38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.