2 Mosebok 12:13
Blodet skal være et tegn for dere på de husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for husene deres. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene dere er i, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke være over dere til å ødelegge dere, når jeg slår Egyptens land.
Og blodet skal være et signal for dere på husene der dere er; og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og pesten skal ikke ramme dere for å ødelegge dere, når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggelse skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene dere bor i. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og pesten skal ikke ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi, og ingen plage skal ramme dere til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.
The blood will be a sign for you on the houses where you are. When I see the blood, I will pass over you, and no plague will come upon you to destroy you when I strike the land of Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ødeleggende plage skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Og Blodet skal være eder til et Tegn paa Husene, i hvilke I ere, og jeg vil see Blodet og gaae eder forbi; og der skal ingen Plage være iblandt eder af Fordærveren, naar jeg slaaer Ægypti Land.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egypts land.
And the blood shall be a sign for you on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be on you to destroy you when I strike the land of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
Blodet skal være til et tegn for dere på de husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen plage skal ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egyptens land.
Blodet skal være til tegn på husene hvor dere er; når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og ingen strak eller pest skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og det skal ikke være noen pest som ødelegger dere når jeg slår landet Egypt.
Og blodet skal være til tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere med ødeleggelse når jeg slår Egypten.
And the bloude shall be vnto you a toke vppon the houses where in ye are, for whe I se the bloude, I will passe ouer you, ad the plage shall not be vppo you to destroye you, when I smyte the londe off Egipte.
Euen I the LORDE. And the bloude shal be youre token, vpon the houses wherin ye are: yt whan I se the bloude, I maye passe ouer, and that the plage happen not vnto you, to destroye you, whan I smyte the londe of Egipte.
And the blood shalbe a toke for you vpon the houses where ye are: so when I see the blood, I will passe ouer you, and the plague shall not be vpon you to destruction, when I smite the lande of Egypt.
And the blood shalbe vnto you a token in the houses wherin you are: and whe I see the blood, I wyll passe ouer you, and the plague shall not be vpon you to destroy you when I smyte the lande of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye [are]: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be upon you to destroy [you], when I smite the land of Egypt.
The blood shall be to you for a token on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be on you to destroy you, when I strike the land of Egypt.
`And the blood hath become a sign for you on the houses where ye `are', and I have seen the blood, and have passed over you, and a plague is not on you for destruction in My smiting in the land of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
And the blood will be a sign on the houses where you are: when I see the blood I will go over you, and no evil will come on you for your destruction, when my hand is on the land of Egypt.
The blood shall be to you for a token on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be on you to destroy you, when I strike the land of Egypt.
The blood will be a sign for you on the houses where you are, so that when I see the blood I will pass over you, and this plague will not fall on you to destroy you when I attack the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Ingen syret mat skal dere spise. I alle deres bosteder skal dere spise usyret brød.
21Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskeofferet.
22Ta en bunt isop, dypp den i blodet som er i fatet, og stryk noe av blodet i fatet på overkarmen og de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom husdøren før morgenen.
23Når Herren går gjennom landet for å slå egypterne, og han ser blodet på overkarmen og de to dørstolpene, skal Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres og slå dere.
24Dette skal dere holde som en forskrift for deg og dine barn for all framtid.
10Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne på ilden.
11Slik skal dere spise det: med belte om livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
12For denne natten vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i Egypt, både av mennesker og av fe. Og jeg vil holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.
5Lammet skal være uten feil, et årsgammelt hannlam. Dere kan ta det fra sauene eller geitene.
6Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det ved skumringen.
7Så skal de ta noe av blodet og stryke det på begge dørstolpene og overkarmen på de husene hvor de spiser det.
8Kjøttet skal de spise samme natt; det skal være stekt over ild. De skal spise det med usyret brød og bitre urter.
26Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?,
27da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, han som gikk forbi israelittenes hus i Egypt. Da han slo egypterne, sparte han våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
30Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal holde den som en høytid for Herren. Gjennom alle slekter skal dere holde den som en evig ordning.
28Ved tro holdt han påsken og strøk blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.
3Tal til hele Israels menighet og si: Den tiende dagen i denne måneden skal hver og en ta seg et lam for sin familie, ett lam for hvert hus.
14Når sønnen din en dag spør deg: Hva er dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.
15Da Farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både menneskers førstefødte og husdyrs. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morsliv, alle hannkjønn, men hver førstefødt blant mine sønner løser jeg.
16Det skal være et tegn på hånden og som et merke på pannen; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.
42Denne natten var en våkenatt for Herren da han førte dem ut av Egypt. Derfor skal den være en våkenatt for Herren gjennom alle slekter, for alle israelitter.
43Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskeofferet: Ingen fremmed skal spise av det.
1Herren sa til Moses og Aron i Egypt:
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra faraos førstefødte, han som sitter på sin trone, til slavekvinnens førstefødte, hun som er ved håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
6Da skal det bli et stort klagerop i hele landet Egypt, slik det ikke har vært før og ikke skal komme igjen.
8På den dagen skal du fortelle sønnen din: Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
9Det skal for deg være et tegn på hånden og et minne mellom øynene, for at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
4Herren vil skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, slik at ikke ett eneste av israelittenes dyr dør.
12De skal ikke la noe bli igjen av det til morgenen, og de skal ikke bryte noe bein på det. Etter alle forskriftene for påsken skal de holde den.
4Mens egypterne begravde alle førstefødte som Herren hadde slått blant dem, holdt Herren også dom over gudene deres.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over Egypt mot gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og ete all veksten i landet, alt det haglet har latt stå.
21Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til deres Gud her i landet.»
22Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Se, om vi ofrer det som egypterne avskyr, like for øynene deres, vil de ikke steine oss?»
17Dere skal holde høytiden med de usyrede brødene, for nettopp denne dagen førte jeg hæravdelingene deres ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle slektsledd som en evig ordning.
6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og husene i hele Egypt – noe slikt har verken dine fedre eller dine fedres fedre sett fra den dag de var på jorden og til denne dag. Så vendte han seg bort og gikk ut fra farao.
8Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
6Neste dag gjorde Herren dette. All egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke ett eneste.
17Så sier Herren: Ved dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, jeg slår med staven som er i min hånd på vannet i Nilen, og det skal bli til blod.
20Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
13Da talte Herren til Moses og Aron og gav dem påbud om israelittene og om farao, kongen av Egypt: De skulle føre israelittene ut av Egypt.
19Skulle noen gå ut gjennom dørene i huset ditt og ut, da kommer blodet hans over hans eget hode, og vi er uten skyld. Men er noen hos deg i huset, da kommer blodet hans over vårt hode dersom noen legger hånd på ham.
20og sa: Dette er blodet til den pakten som Gud har påbudt dere.
11Han skal komme og slå Egypt: Den som er bestemt til døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverdet, til sverdet.
19Herren sa til Moses: Si til Aron: «Ta staven din og rekk ut hånden din over egypternes vann, over elvene deres, over kanalene deres, over dammene deres og over alle vannreservoarene deres, så skal de bli til blod.» Det skal være blod i hele landet Egypt, både i trekar og i steinkar.