2 Mosebok 17:12
Da ble hendene til Moses tunge. De tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans sto støtt til solen gikk ned.
Da ble hendene til Moses tunge. De tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans sto støtt til solen gikk ned.
Men hendene til Moses ble tunge. De tok da en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg stø til solen gikk ned.
Men Moses’ hender ble tunge. De tok da en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg støe til solen gikk ned.
Men Moses' hender ble tunge. Og de tok en stein og la under ham, og han satte seg på den. Og Aron og Hur støttet opp hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden. Og hans hender holdt seg støe til solnedgang.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hender hans, en på hver side. Slik holdt de hans hender oppe til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet opp hans hender, én på hver side, og hans hender var støe til solen gikk ned.
Men Moses' hender var tunge; så tok de en stein og la den under ham, og han satte seg. Aaron og Hur holdt hans hender oppe, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden; og hendene hans var faste til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de la en stein under ham, og han satte seg der. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre, slik at hendene forble stabile til solnedgang.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hans hender holdt seg stø dig inntil solen gikk ned.
When Moses' hands grew heavy, they took a stone and placed it under him, and he sat on it. Aaron and Hur supported his hands, one on one side and one on the other, so his hands remained steady until sunset.
Men Moses' hender ble tunge. Da tok de en stein og la under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg stødig til solen gikk ned.
Men Mose Hænder vare tunge, derfor toge de en Steen og lagde under ham, og han satte sig derpaa; og Aron og Hur holdt hans Hænder op, En paa den ene Side, og En paa den anden Side; og hans Hænder bleve (holdne) fast, indtil Solen gik ned.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it; and Aaron and Hur held up his hands, one on one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, slik at hendene hans var stødig til solnedgang.
Og Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, og hans hender var stødig til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge; så tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden, så hendene hans ble holdt oppe helt til solen gikk ned.
Da Moses sine hender ble trette, tok de en stein og satte den under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden. Slik holdt hans hender seg støtt til solnedgang.
when Moses handes were weery, they toke a stone and put it vnder him, and he satt doune there on. And Aaron and Hur stayed vpp his handes the one on the one syde and the other on the other syde. And his handes were stedie vntill the sonne was doune.
But Moses hades were heuy, therfore toke they a stone, & layed it vnder him, that he might syt vpon it. And Aaron & Hur stayed vp his hades, the one vpon the one syde, and the other vpon ye other syde. So his handes were stedfast vnto ye Sonne wente downe.
Nowe Moses handes were heauy: therefore they tooke a stone and put it vnder him, and hee sate vpon it: and Aaron and Hur stayed vp his hands, the one on the one side, and the other on the other side: so his hands were steady vntill the going downe of the sunne.
But Moyses hands were heauie, and therfore they toke a stone and put it vnder him, and he sat downe theron: and Aaron and Hur stayed vp his handes, the one on the one side, and the other on the other side: And his handes remayned stedye, vntill the goyng downe of the sunne.
But Moses' hands [were] heavy; and they took a stone, and put [it] under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it. Aaron and Hur held up his hands, the one on the one side, and the other on the other side. His hands were steady until sunset.
And the hands of Moses `are' heavy, and they take a stone, and set `it' under him, and he sitteth on it: and Aaron and Hur have taken hold on his hands, on this side one, and on that one, and his hands are stedfast till the going in of the sun;
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; And his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; And his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands became tired; so they put a stone under him and he took his seat on it, Aaron and Hur supporting his hands, one on one side and one on the other; so his hands were kept up without falling till the sun went down.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it. Aaron and Hur held up his hands, the one on the one side, and the other on the other side. His hands were steady until sunset.
When the hands of Moses became heavy, they took a stone and put it under him, and Aaron and Hur held up his hands, one on one side and one on the other, and so his hands were steady until the sun went down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så kom Amalek og gikk til angrep på Israel i Refidim.
9Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn for oss, og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.»
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, og han kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden.
11Så lenge Moses holdt hånden oppe, fikk Israel overtaket; men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
13Så brøt Moses opp sammen med Josva, tjeneren hans. Moses gikk opp på Guds fjell.
14Til de eldste sa han: Bli her og vent på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
13Og Josva slo Amalek og hans folk med sverd.
14Herren sa til Moses: «Skriv dette til minne i en bok, og les det høyt for Josva: Jeg vil helt utslette minnet om Amalek under himmelen.»
15Moses bygde et alter og kalte det «Herren er mitt banner».
15Så snudde Moses og gikk ned fra fjellet med de to tavlene med vitnesbyrdet i hendene. Tavlene var skrevet på begge sider; både på den ene og på den andre siden var de skrevet.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.
4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
5Herren sa til Moses: «Gå foran folket! Ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo Nilen med, i hånden, og gå.»
6«Se, jeg skal stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann skal strømme ut av den, så folket kan drikke.» Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han et alter ved foten av fjellet og tolv steinstøtter for Israels tolv stammer.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
22Da rakte Moses hånden sin mot himmelen, og det ble et stummende mørke i hele Egypt i tre dager.
25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
17Da kom gjetere og drev dem bort. Men Moses reiste seg og hjalp dem og vannet småfeet deres.
13Herren talte til Moses og sa:
11I de dagene hendte det at Moses, som nå var blitt voksen, gikk ut til sine landsmenn og så på slavearbeidet deres. Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans landsmenn.
24Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok, helt til de var fullført,
12Styrk derfor de slappe hender og de vaklende knær!
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
4Da hogg han to steintavler lik de første. Moses sto tidlig opp om morgenen og gikk opp til Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han tok i hånden de to steintavlene.
11Moses sa til Aron: «Ta ildpannen, legg ild på den fra alteret og ha røkelse på! Gå straks til menigheten og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren; pesten har begynt.»
32Der skrev han på steinene en avskrift av Mose lov, den han skrev for israelittenes øyne.
11Moses løftet hånden og slo to ganger på klippen med staven. Da strømmet det ut mye vann, og menigheten og buskapen drakk.
18Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to tavlene med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
9Moses tok staven fra stedet foran Herren, slik han hadde befalt ham.
31Moses, Aron og sønnene hans vasket hendene og føttene med vannet fra det.
6Han fastsatte det som et vitnesbyrd for Josef da han dro ut mot Egypt. En fremmed røst hører jeg:
12Han viste den sterke hånden og gjorde de store og skremmende gjerningene for øynene på hele Israel.
35Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
23Moses talte til israelittene. De førte den som hadde spottet, ut utenfor leiren og steinet ham. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses.