2 Mosebok 21:5
Men hvis slaven sier tydelig: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
Men hvis slaven sier tydelig: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
Men dersom tjeneren klart sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri,
Men hvis slaven uttrykkelig sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
Men hvis trellen sier klart: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg vil ikke gå fri --
Men hvis slaven sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg ønsker ikke å dra bort som fri.'
Men hvis tjeneren tydelig sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg vil ikke gå fri,'
Og hvis tjeneren klart sier: "Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri:"
Men dersom tjeneren sier: 'Jeg elsker min herre, min hustru og mine barn; jeg vil ikke bli fri,'
Men hvis trellen klart sier: 'Jeg elsker min herre, min hustru og mine barn; jeg vil ikke gå fri,'
Men hvis tjeneren klart sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri,'
Men om tjeneren klart sier: «Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri»
Men hvis tjeneren klart sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri,'
Men hvis trellen klart sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg vil ikke gå fri,
But if the servant declares, ‘I love my master, my wife, and my children; I do not want to go free,’
Men hvis slaven klart sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,'
Men dersom Tjeneren siger hart: Jeg elsker min Herre, min Hustru og mine Børn, jeg vil ikke gaae fri ud,
And if the servant shall plainly say, I love my master, my wife, and my children; I will not go out free:
Men hvis tjeneren sier tydelig: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg vil ikke gå ut fri,
And if the servant plainly says, 'I love my master, my wife, and my children; I will not go out free,'
And if the servant shall plainly say, I love my master, my wife, and my children; I will not go out free:
Men dersom tjeneren tydelig sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn og vil ikke gå fri,'
Men hvis tjeneren sier tydelig: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, og jeg vil ikke gå fri,
Men hvis tjeneren sier tydelig: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,'
Men hvis tjeneren sier tydelig: Min herre, min kone og mine barn er kjære for meg; jeg ønsker ikke å bli fri,
But and yf the servaunte saye I loue my master and my wife and my children, I will not goo out fre.
Neuertheles yf the seruaunt saye: I loue my master, and my wife and children, I wil not go out fre:
But if the seruant saye thus, I loue my master, my wife and my children, I will not goe out free,
And yf the seruaunt say: I loue my maister, my wyfe, and my chyldren, I wyll not go out free:
And if the servant shall plainly say, I love my master, my wife, and my children; I will not go out free:
But if the servant shall plainly say, 'I love my master, my wife, and my children. I will not go out free;'
`And if the servant really say: I have loved my lord, my wife, and my sons -- I do not go out free;
But if the servant shall plainly say, I love my master, my wife, and my children; I will not go out free:
But if the servant shall plainly say, I love my master, my wife, and my children; I will not go out free:
But if the servant says clearly, My master and my wife and children are dear to me; I have no desire to be free:
But if the servant shall plainly say, 'I love my master, my wife, and my children. I will not go out free;'
But if the servant should declare,‘I love my master, my wife, and my children; I will not go out free,’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Når du kjøper en hebraisk slave, skal han tjene i seks år, og i det sjuende skal han gå fri uten vederlag.
3Kom han alene, skal han gå alene. Var han gift, skal hans kone gå med ham.
4Har hans herre gitt ham en kone og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna høre til hans herre, og han skal gå alene.
6da skal hans herre føre ham fram for Gud. Han skal føre ham til døren eller dørstolpen og gjennombore øret hans med en syl. Da skal han være slave hos ham for alltid.
7Når en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige slavene gjør.
8Hvis hun er mishaget i øynene til herren sin, han som hadde bestemt henne for seg selv, skal han la henne bli løst ut. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har vært troløs mot henne.
9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne etter retten som gjelder for døtre.
10Tar han seg en annen, skal han ikke minske hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
11Gjør han ikke disse tre for henne, skal hun gå ut uten vederlag, uten penger.
16Men dersom han sier til deg at han ikke vil gå fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,—
17da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans i dørstolpen; så skal han være din tjener for alltid. Det samme skal du gjøre med din kvinnelige slave.
18La det ikke være hardt i dine øyne når du lar ham gå fri fra deg; for i seks år har han tjent deg, tilsvarende det dobbelte av en leiekars lønn, og Herren din Gud vil velsigne deg i alt du gjør.
26Når en mann slår øyet til sin slave eller slavekvinne og ødelegger det, skal han la vedkommende gå fri som vederlag for øyet.
27Om han slår ut en tann hos sin slave eller slavekvinne, skal han la vedkommende gå fri som vederlag for tannen.
39Når din bror hos deg blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
40Han skal være hos deg som en leiearbeider og en innflytter; han skal arbeide hos deg til jubelåret.
41Da skal han gå fri fra deg, han og barna hans med ham. Han skal vende tilbake til sin slekt og få tilbake sine fedres eiendom.
42For de er mine tjenere, dem jeg førte ut av landet Egypt. De skal ikke selges som en slave selges.
53Som en årslønnet arbeider skal han være hos ham. Han må ikke herske hardt over ham for dine øyne.
54Men blir han ikke løst fri ved disse vilkårene, skal han og barna hans gå fri i jubelåret.
55For israelittene er mine tjenere; de er mine tjenere, som jeg førte dem ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
12Når din bror, en hebreer—mann eller kvinne—blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året sende ham fri fra deg.
13Når du sender ham fri fra deg, må du ikke sende ham tomhendt.
20Når en mann slår sin slave eller slavekvinne med en stav og han dør under hans hånd, skal han straffes.
21Men overlever han en dag eller to, skal han ikke straffes; for slaven er hans eiendom.
15For Herren din Gud går omkring i leirens midte for å berge deg og overgi fiendene dine til deg. Derfor skal leiren din være hellig; han må ikke se noe usømmelig hos deg og vende seg bort fra deg.
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
14Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.
14Men hvis du ikke lenger har behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger; du må ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
15Når en mann har to hustruer, den ene elsket og den andre hatet, og både den elskede og den hatete føder ham sønner, og den førstefødte er sønn av den hatete,
9at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave.
10Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
11Men etterpå vendte de om igjen, tok tilbake tjenerne og slavekvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og slavekvinner.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
21Var du slave da du ble kalt? La ikke det bekymre deg. Men kan du også bli fri, så benytt deg heller av det.
16Å, Herre, jeg er din tjener; jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn. Du har løst mine bånd.
22Dere slaver, vær lydige i alle ting mot deres jordiske herrer, ikke med øjentjeneste som for å tekkes mennesker, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Gud.
5Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer, med ærbødighet og respekt, av et oppriktig hjerte, som mot Kristus,
21Den som skjemmer bort sin tjener fra ungdommen av, får til slutt sorg.
35Slaven blir ikke i huset for alltid; sønnen blir der for alltid.
36Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
51Er det ennå mange år igjen, skal han betale for sin innløsning i forhold til det, av kjøpesummen.
13Om jeg har avvist retten til min slave og min slavekvinne når de hadde sak mot meg,
32Stanger oksen en slave eller slavekvinne, skal han gi tretti sekel sølv til hans herre, og oksen skal steines.
4Jeg vil ikke tie om hans lemmer, om hans mektige kraft og hans vakre skikkelse.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
9Slavene skal underordne seg sine egne herrer i alt, være til behag og ikke svare imot.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.