2 Mosebok 32:5
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Aron ropte ut og sa: «I morgen er det fest for Herren.»
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Aron ropte ut og sa: «I morgen er det fest for Herren.»
Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron ropte ut: I morgen er det høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron ropte ut og sa: I morgen er det fest for Herren!
Og da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron utropte og sa: I morgen er det høytid for HERREN!
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven og sa: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'
Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron utropte og sa: I morgen er det en høytid for Herren.
Og da Aron så det, bygde han et alter foran det; og Aron kunngjorde og sa: "I morgen skal det være en fest for Herren."
Da Aron så det, bygget han et alter foran kalven og kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da Aron så det, bygde han et alter foran den og ropte ut: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da han så det, reiste Aaron et alter foran den, og han kunngjorde: «I morgen skal det holdes et festmåltid til Herrens ære.»
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han ropte ut: «I morgen skal det være en høytid for Herren.»
When Aaron saw this, he built an altar in front of it and proclaimed, "Tomorrow there will be a festival to the LORD."
Da Aron så dette, bygde han et alter foran den og ropte ut: «I morgen skal det være høytid for Herren.»
Der Aron det saae, byggede han et Alter for dem; og Aron raabte og sagde: Imorgen er det Herrens Høitid.
And when Aaron saw it, he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow is a feast to the LORD.
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven, og utropte: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'
When Aaron saw it, he built an altar in front of it, and proclaimed, "Tomorrow is a feast to the LORD."
And when Aaron saw it, he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow is a feast to the LORD.
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven; og Aron kunngjorde: "I morgen skal det være en fest for Herren."
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven, og Aron ropte ut og sa: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'
Da Aron så dette, bygde han et alter foran den; og Aron kunngjorde og sa: I morgen skal det være en høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran det og ropte ut: I morgen skal det være en fest for Herren.
And when Aaron sawe that, he made an altare before it, and made a proclamacion saing tomorow shalbe holy daye vnto the Lorde.
Whan Aaron sawe that, he buylded an altare before him, and caused it be proclamed, and sayde: Tomorow is the LORDES feast.
When Aaron sawe that, he made an Altar before it: and Aaron proclaimed, saying, To morow shalbe the holy day of the Lord.
And when Aaron sawe that, he made an aulter before it, and Aaron made proclamation, saying: To morowe is the holy day of the Lorde.
And when Aaron saw [it], he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow [is] a feast to the LORD.
When Aaron saw this, he built an altar before it; and Aaron made a proclamation, and said, "Tomorrow shall be a feast to Yahweh."
And Aaron seeth, and buildeth an altar before it, and Aaron calleth, and saith, `A festival to Jehovah -- to-morrow;'
And when Aaron saw `this', he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To-morrow shall be a feast to Jehovah.
And when Aaron saw [this], he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To-morrow shall be a feast to Jehovah.
And when Aaron saw this, he made an altar before it, and made a public statement, saying, Tomorrow there will be a feast to the Lord.
When Aaron saw this, he built an altar before it; and Aaron made a proclamation, and said, "Tomorrow shall be a feast to Yahweh."
When Aaron saw this, he built an altar before it, and Aaron made a proclamation and said,“Tomorrow will be a feast to the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Neste dag sto de tidlig opp, de bar fram brentoffer og de førte fram måltidsoffer. Folket satte seg til å spise og drikke, og så reiste de seg for å more seg.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»
2Aron sa til dem: «Ta av de gullringene som dere har i ørene – både konene, sønnene og døtrene deres – og kom med dem til meg.»
3Da tok hele folket av seg gullringene som de hadde i ørene, og de brakte dem til Aron.
4Han tok imot dem av deres hånd, formet det med et graveringsjern og gjorde det til en støpt kalv. Da sa de: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
19Da han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
20Han tok kalven som de hadde laget, brente den opp i ilden, malte den til det var fint støv, strødde det på vannet og tvang israelittene til å drikke det.
21Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
22Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
23De sa til meg: «Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»
24Da sa jeg til dem: «Hvem har gull?» De tok det av seg og ga det til meg. Jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.
25Da Moses så at folket var blitt ustyrlig – for Aron hadde latt dem bli ustyrlige, til spott for sine motstandere –
35Så slo Herren folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, som førte oss ut av Egyptens land, vi vet ikke hva det er blitt av ham.
41I de dagene laget de en kalv, de bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine egne henders verk.
8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
19Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret fram sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Skulle jeg da spise syndofferet i dag? Ville det være godt i Herrens øyne?
1På den åttende dagen kalte Moses Aron og sønnene hans og Israels eldste sammen.
2Han sa til Aron: Ta deg en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og bær dem fram for Herren.
30Aron talte alle de ordene som Herren hadde sagt til Moses, og han gjorde tegnene for øynene på folket.
7Og Moses sa til Aron: Gå fram til alteret og bær fram ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket. Bær så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
8Da gikk Aron fram til alteret og slaktet kalven, syndofferet som var for ham.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte: Hos dem som står meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folket vil jeg vise meg herlig. Og Aron tidde.
4Ta også en okse og en vær til fredsoffer for å ofre foran Herren, og et grødeoffer blandet med olje. For i dag vil Herren åpenbare seg for dere.
5De tok det Moses hadde pålagt, fram foran møteteltet; hele menigheten trådte fram og sto for Herren.
4Neste dag stod folket tidlig opp, de bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.
1Siden kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
7Aron skal brenne velduftende røkelse på det; hver morgen, når han steller lampene, skal han brenne den.
8Når Aron tenner lampene ved skumringen, skal han brenne den – en stadig røkelse for Herren gjennom alle generasjoner.
16Moses sa til Kora: Du og hele din flokk, still dere fram for Herren i morgen, du og de og Aron.
34Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det fram foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
19De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde.
30Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
31Moses sa til Aron og sønnene hans: Kok kjøttet ved inngangen til Åpenbaringsteltet, og der skal dere spise det, og brødet som er i innvielseskurven, slik jeg har befalt: Aron og sønnene hans skal spise det.
20Fettstykkene la de på bryststykkene, og han brente fettstykkene på alteret.
21Bryststykkene og det høyre låret svingte Aron som svingeoffer for Herren, slik Moses hadde befalt.
32Aron og sønnene hans skal spise av væren og av brødet som er i kurven, ved inngangen til møteteltet.
4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han et alter ved foten av fjellet og tolv steinstøtter for Israels tolv stammer.
5Arons sønner skal la det gå opp i røyk på alteret, over brennofferet som ligger på veden over ilden: et ildoffer, en duft som behager Herren.
9Det skal tilhøre Aron og sønnene hans; de skal spise det på et hellig sted. For det er høyhellig for ham, av Herrens ildoffer—en evig forskrift.
44Moses kunngjorde Herrens fastsatte tider for israelittene.
35Slik skal du gjøre med Aron og sønnene hans, i samsvar med alt jeg har befalt deg. I sju dager skal du innvie dem.
3Aron gjorde slik; mot fremsiden av lysestaken tente han lampene, slik Herren hadde befalt Moses.
24Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
12Jetro, Moses’ svigerfar, bar fram brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom for å spise et måltid sammen med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.
32Jeroboam innstiftet en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik den høytiden som er i Juda. Han steg opp på alteret; slik gjorde han i Betel for å ofre til kalvene som han hadde laget. I Betel satte han også opp prestene for haugene som han hadde innsatt.