Esekiel 24:25
Og du, menneskesønn: Den dagen jeg tar fra dem deres tilflukt, gleden og prakten deres, øyenstenen deres og det som de setter sitt hjerte på – deres sønner og døtre,
Og du, menneskesønn: Den dagen jeg tar fra dem deres tilflukt, gleden og prakten deres, øyenstenen deres og det som de setter sitt hjerte på – deres sønner og døtre,
Og du, menneskesønn: Den dagen jeg tar fra dem deres styrke, gleden over deres herlighet, øyesten for deres øyne og det de fester sitt hjerte ved – deres sønner og døtre –
Men du, menneskesønn: Skjer det ikke på den dagen da jeg tar fra dem deres festning, gleden og pryd, deres øynes lyst og det deres sjel lengter etter – deres sønner og døtre –
Og du, menneskesønn, skal det ikke skje på den dagen jeg tar fra dem deres styrke, deres herlige glede, deres øynes lyst og det deres sjel stunder etter, deres sønner og døtre --
Og du, menneskesønn, på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, deres herlige stolthet, deres glede, deres øyes lyst og sjels lengsel, deres sønner og døtre,
Og du, menneskesønn, vil det ikke være på den dag da jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes lyst, og det som deres sjeler lengtes etter, deres sønner og deres døtre,
Og du, menneskesønn, skal det ikke skje på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres storhet, ønsket til deres øyne, og det de har tenkt på, deres sønner og døtre,
Og du, menneskesønn! Når jeg tar fra dem deres styrke, deres stolthet, deres øynes lyst og sjelens glede, deres sønner og døtre,
Og du, menneskesønn, på den dagen jeg tar fra dem deres festning, deres pryds fryd, deres øyens lyst, deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,
Også, du menneskesønn, skal det ikke være på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes glede og det de har satt sitt sinn på, deres sønner og døtre,
Også, Menneskesønn, blir det ikke den dag jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, øyenbegjæret deres og det de konsentrerer seg om – deres sønner og døtre?
Også, du menneskesønn, skal det ikke være på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes glede og det de har satt sitt sinn på, deres sønner og døtre,
Og du, menneskesønn, på den dagen jeg tar fra dem deres styrke, deres øynenes glede og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,
As for you, son of man, on the day I take from them their stronghold—their joy and glory, the delight of their eyes and the longing of their souls, as well as their sons and daughters—
Og du, menneskesønn, skal det ikke på den dagen jeg tar bort deres styrke, deres herlige glede, deres øynes lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,
Og du Menneskesøn! mon ikke paa den Dag, naar jeg skal borttage fra dem deres Styrke, deres Prydelses Glæde, deres Øines Lyst og deres Sjæles Opløftelse, deres Sønner og deres Døttre,
Also, thou son of man, shall it not be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their minds, their sons and their daughters,
Også du, menneskesønn, skal det ikke være den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, øynenes lyst, og det de satte sin lit til, deres sønner og døtre,
Also, you, son of man, shall it not be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that to which they set their minds, their sons and their daughters,
Also, thou son of man, shall it not be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their minds, their sons and their daughters,
Du, menneskesønn, skal det ikke være når jeg tar fra dem deres styrke, deres herlighets glede, deres øynes lyst, og det som deres hjerte har satt sin lit til, deres sønner og døtre,
Og du, menneskesønn, på den dagen tar jeg fra dem deres makt, gleden ved deres skjønnhet, lengselen for deres øyne, og sangen for deres sjel - deres sønner og døtre.
Og du, menneskesønn, skal det ikke være den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes lyst, og det deres hjerte har satt seg på, deres sønner og døtre,
Og hva angår deg, menneskesønn, vil munnen din være lukket den dagen jeg tar fra dem deres styrke, gleden over deres herlighet, deres øynes begjær, og det deres hjerter er festet på, og deres sønner og døtre.
But beholde, O thou sonne of man: In the daye when I take from them their power, their ioye and honoure, the lust off their eyes, the burthe of their bodies: namely, their sonnes and doughters:
Also, thou sonne of man, shall it not be in the day when I take from them their power, ye ioy of their honor, ye pleasure of their eyes, & the desire of their heart, their sonnes & their daughters?
Also thou sonne of man, shall it not be in the day when I take from the their power, the ioy of their honour, the pleasure of their eyes, and the lifting vp of their soules, their sonnes & their daughters,
Also, thou son of man, [shall it] not [be] in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their minds, their sons and their daughters,
You, son of man, shall it not be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their heart, their sons and their daughters,
And thou, son of man, Is it not in the day of My taking from them their strength, The joy of their beauty, the desire of their eyes, And the song of their soul, Their sons and their daughters?
And thou, son of man, shall it not be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their heart, their sons and their daughters,
And thou, son of man, shall it not be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their heart, their sons and their daughters,
And as for you, son of man, your mouth will be shut in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that on which their hearts are fixed, and their sons and daughters.
You, son of man, shall it not be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their heart, their sons and their daughters,
“And you, son of man, this is what will happen on the day I take from them their stronghold– their beautiful source of joy, the object in which their eyes delight, and the main concern of their lives, as well as their sons and daughters:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herrens ord kom til meg, og det lød:
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg med et slag det som er øyenstenen din. Du skal ikke sørge og ikke gråte, og ingen tårer skal renne.
20Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg, og det lød:
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, stoltheten og styrken deres, øyenstenen deres og det som dere har kjær. Deres sønner og døtre, som dere har latt bli igjen, skal falle for sverdet.
32Sønnene og døtrene dine skal gis til et annet folk; øynene dine skal se det og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i hånden.
26på den dagen skal en flyktning komme til deg for å la deg høre det med egne ører.
23Turbanene deres skal være på hodene, og sandalene på føttene. Dere skal ikke sørge og ikke gråte. Dere skal tæres bort i deres skyld og stønne, den ene til den andre.
24Esekiel skal være et tegn for dere. Slik han har gjort, skal dere gjøre. Når det kommer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
25Jeg lar min sjalusi gå mot deg; de skal fare hardt fram mot deg i vrede. Nesen og ørene dine skal de skjære av, og det som er igjen av deg, skal falle for sverdet. Dine sønner og døtre skal de ta, og det som er igjen av deg, skal ilden fortære.
26De skal kle av deg klærne og ta smykkene som pryder deg.
2Menneskesønn, du bor midt iblant et trassig folk; de har øyne for å se, men de ser ikke; de har ører for å høre, men de hører ikke, for de er et trassig folk.
3Og du, menneskesønn, ta deg eksilutstyr og dra i eksil midt på dagen for øynene på dem. Du skal flytte fra ditt sted til et annet sted mens de ser på. Kanskje vil de se det, for de er et trassig folk.
4Bær tingene dine ut som eksilutstyr på høylys dag for øynene på dem. Du selv skal gå ut om kvelden for øynene på dem, som de som drar i eksil.
6Og Herrens ord kom til meg:
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal mot helligdommene og profeter mot Israels land.
22Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort med henne, sier Herren Gud.
17Og du, menneskesønn, vend ansiktet mot dine folks døtre som profeterer av sitt eget hjerte, og profeter mot dem.
46For så sier Herren Gud: Før en forsamling opp mot dem! Overgi dem til redsel og til rov.
47Forsamlingen skal steine dem med stein og hugge dem ned med sine sverd. Deres sønner og døtre skal de drepe, og husene deres skal de brenne med ild.
18Og noen av dine sønner, som skal utgå fra deg, som du skal få, skal de ta med seg; de skal være hoffmenn i palasset hos kongen i Babylon.
24Menneske, si til henne: Du er et land som ikke er renset, som ikke fikk regn på vredens dag.
7Noen av dine sønner, de som skal komme fra deg, som du skal få, skal tas bort; de skal være hoffmenn i palasset hos kongen i Babylon.
54Den mest fornemme og bortskjemte mannen hos deg skal se med onde øyne på sin bror og på kvinnen i sin favn og på resten av barna han har igjen,
55slik at han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen – i beleiringen og trengselen som din fiende skal føre over deg i alle dine byer.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
25Og du, menneskesønn: Se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
9Jeg lar dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre; hver skal spise sin venns kjøtt under beleiringen og i trengselen som deres fiender og de som står dem etter livet, fører dem inn i.
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, skal jeg gjøre deg til øde.
17Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.
7derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
9Jeg fyller mange folks hjerter med uro når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land som du ikke kjenner.
10Jeg gjør mange folk målløse over deg; kongene deres skal skjelve av skrekk for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på den dagen du faller.
17så de skal mangle brød og vann. De blir forferdet, den ene og den andre, og de tæres bort i sin skyld.
10Derfor skal fedre spise sønner i din midte, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil holde dom over deg, og hele resten av deg vil jeg spre for alle vinder.
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder mange dager fram; han profeterer om fjerne tider.»
29Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
4derfor, se, jeg gir deg til Østens folk som eiendom. De skal slå opp leir hos deg og sette opp boligene sine der; de skal spise frukten din, og de skal drikke melken din.
41Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine; for de går i fangenskap.
16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.
12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
39Jeg overgir deg i deres hånd. De skal rive ned din haug og bryte ned dine høyder, de skal kle av deg dine klær, ta dine praktsmykker og la deg stå naken og bar.
29Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere bringer deres skyld i erindring når deres lovbrudd blir avslørt, så deres synder blir synlige i alle deres gjerninger — fordi dere blir husket — skal dere bli grepet i hånden.
22Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land: «Dagene drar ut, og alle syner blir til intet»?
8Dine datterbyer på marken skal han drepe med sverdet. Han skal reise en beleiringsmur mot deg, kaste opp en vold mot deg og sette opp skjoldtak mot deg.
8Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om deg: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»
30Og du, menneskesønn: Dine landsmenn taler om deg ved veggene og i husdørene. Den ene sier til den andre, hver til sin bror: «Kom og hør hvilket ord som går ut fra Herren!»
2Menneskesønn, fordi Tyrus sa om Jerusalem: «Ha! Porten til folkene er brutt. Det vender seg mot meg; jeg blir mettet, hun er lagt øde.»
10Jeg forvandler deres fester til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme på alle hofter og snauhet på hvert hode. Jeg gjør det som ved sorg over den eneste sønnen, og enden blir som en bitter dag.