Esekiel 8:5
Han sa til meg: Menneske, løft øynene dine mot nord! Jeg løftet øynene mot nord, og se: nord for alterporten, ved inngangen, stod dette bildet som vekker harme.
Han sa til meg: Menneske, løft øynene dine mot nord! Jeg løftet øynene mot nord, og se: nord for alterporten, ved inngangen, stod dette bildet som vekker harme.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå øynene dine mot nord. Jeg løftet øynene mot nord, og se, nordover, ved alterporten, ved inngangen, sto dette bildet som vekker harme.
Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket mot nord! Jeg løftet blikket mot nord, og se: nord for alterporten stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Og han sa til meg: Menneskesønn, løft dine øyne mot nord. Da løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nord for alterporten var dette nidkjærhetsbildet ved inngangen.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, løft nå øynene dine mot nord!' Jeg løftet blikket nordover, og se, nord for porten ved alteret var dette sjalusibilde ved inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så jeg løftet mine øyne mot nord, og se, nord for porten til alteret stod nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Så sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nordover ved porten til alteret var dette bildet av sjalusi i inngangen.
Han sa til meg: 'Du menneskesønn, løft blikket mot nord.' Jeg løftet blikket og så mot nord, og se, ved alterets port sto nidkjærhetens bilde.
Og han sa til meg: Menneskesønn, løft dine øyne mot nord! Så jeg løftet øynene mine mot nord, og se, nord for porten til alteret, der var nidkjærhetens bilde i inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nordover ved porten til alteret stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Da sa han til meg: «Menneskesønn, løft nå opp blikket mot nord.» Jeg løftet blikket, og se, ved alterporten mot nord, var det misunnelsens bilde i inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nordover ved porten til alteret stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.
Han sa til meg: «Menneskesønn, løft blikket mot nord!» Så løftet jeg blikket mot nord, og se, nord for porten til alteret sto avgudsbildet som vekker sjalusi, ved inngangen.
Then He said to me, 'Son of man, lift up your eyes now toward the north.' So I lifted my eyes toward the north, and there, north of the gate of the altar, was this idol of jealousy at the entrance.
Han sa til meg: «Menneskesønn, løft nå øynene dine mot nord!» Så jeg løftet øynene mot nord, og se, nord for porten ved alteret sto dette nidkjærhetsbildet ved inngangen.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! opløft dog dine Øine til Veien imod Norden; og jeg opløftede mine Øine til Veien imod Norden, og see, da var der fra Norden ved Alterets Port dette samme Nidkjærhedens Billede i Indgangen.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold northward at the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne i retning mot nord. Og jeg løftet mine øyne mot nord, og se, der i nord ved alterporten stod bildet av sjalusi i inngangen.
Then he said to me, Son of man, lift up your eyes now toward the north. So I lifted up my eyes toward the north, and behold, northward at the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold northward at the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nord for alterporten sto dette bildet av sjalusi ved inngangen.
Og Han sa til meg: 'Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord.' Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, i nord ved porten til alteret var denne sjalusiens statue, ved inngangen.
Da sa han til meg: Menneskesønn, løft øynene dine mot nord. Så jeg løftet øynene mot nord, og se, nord for alterporten var bildet som vakte misunnelse ved inngangen.
Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket i retning nord; og da jeg så mot nord, så jeg denne sjalusibildet ved inngangen, nord for alterets port.
And he sayde vnto me: Thou sonne off man, O lift vp thine eyes, and loke towarde the north. Then lift I vp myne eyes towarde the north, and beholde: Besyde the porte northwarde, there was an aulter made vnto the ymage off prouocacion in the very entrynge in.
Then saide he vnto mee, Sonne of man, lift vp thine eyes nowe towarde the North. So I lift vp mine eyes towarde the North, and beholde, Northward, at the gate of the altar, this idole of indignation was in the entrie.
And he sayde vnto me, Thou sonne of man, lift vp thine eyes nowe towarde the north: then lift I vp mine eyes towarde the north, and beholde northwarde, at the gate of the aulter this image of emulation was in the entry.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold northward at the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Then said he to me, Son of man, lift up your eyes now the way toward the north. So I lifted up my eyes the way toward the north, and see, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
And He saith unto me, `Son of man, lift up, I pray thee, thine eyes the way of the north.' And I lift up mine eyes the way of the north, and lo, on the north of the gate of the altar this figure of jealousy, at the entrance.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Then said he unto me, Son of man, lift up thine eyes now the way toward the north. So I lifted up mine eyes the way toward the north, and behold, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
Then he said to me, Son of man, now let your eyes be lifted up in the direction of the north; and on looking in the direction of the north, to the north of the doorway of the altar, I saw this image of envy by the way in.
Then he said to me, Son of man, lift up your eyes now the way toward the north. So I lifted up my eyes the way toward the north, and see, northward of the gate of the altar this image of jealousy in the entry.
He said to me,“Son of man, look up toward the north.” So I looked up toward the north, and I noticed to the north of the altar gate was this statue of jealousy at the entrance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han sa til meg: Har du sett, menneske, hva de gjør – de store avskyelige tingene som Israels hus gjør her for å drive meg bort fra min helligdom? Men du skal få se enda større avskyeligheter.
7Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.
8Han sa til meg: Menneske, grav nå gjennom muren! Jeg gravde gjennom muren, og se: det var en åpning.
9Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de gjør her.
10Jeg gikk inn og så, og se: overalt på veggene var det innrisset alle slags bilder av krypdyr og avskyelige dyr og alle avgudene til Israels hus, rundt omkring.
11Sytti menn av Israels hus’ eldste, og Jaasanja, Sjafans sønn, sto midt iblant dem. Hver av dem hadde sitt røkelseskar i hånden, og en tung sky av røkelse steg opp.
12Han sa til meg: Har du sett, menneske, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.
13Han sa til meg: Du skal igjen få se enda større avskyeligheter som de gjør.
14Han førte meg til inngangen til Herrens hus, den som vender mot nord. Og se, der satt kvinner og gråt over Tammuz.
15Han sa til meg: Har du sett, menneske? Du skal igjen få se enda større avskyeligheter enn disse.
16Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus. Der ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omkring tjuefem menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet vendt mot øst; de bøyde seg ned for solen mot øst.
17Han sa til meg: Har du sett, menneske? Er det for lite for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen krenker de meg. Se, de løfter en kvist til nesen.
1I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden satt jeg i huset mitt, og Judas eldste satt foran meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.
2Jeg så, og se: en skikkelse som så ut som ild. Fra det som var som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover var det som et strålende skinn, som glansen av glinsende metall.
3Han rakte ut noe som lignet en hånd og tok meg i hårlokken på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der bildet som vekker harme hadde sin plass.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik jeg hadde sett den i dalen.
1Han førte meg ut til den ytre forgården, mot nord. Han førte meg inn i kammeret som lå rett imot den avskilte plassen og rett imot bygningen mot nord.
4Så førte han meg gjennom nordporten fram foran huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da falt jeg på mitt ansikt.
5Herren sa til meg: Menneskesønn, vend ditt hjerte til, se med dine øyne og hør med dine ører alt det jeg taler til deg om alle forskriftene for Herrens hus og om alle dets lover. Legg nøye merke til husets inngang og alle utgangene i helligdommen.
13Herrens ord kom til meg for andre gang og sa: Hva ser du? Jeg sa: En kokende gryte; den heller fra nord.
14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
8Så ropte han på meg og talte til meg og sa: Se, de som drar ut mot landet i nord, har brakt min ånd til ro i landet i nord.
1Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.
1Ånden løftet meg og førte meg til den østlige porten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Ved inngangen til porten sto det tjuefem menn, og blant dem så jeg Jaasanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, folkets ledere.
19Så førte han meg inn ved inngangen på portens side til de hellige kamrene for prestene, som vender mot nord. Og se, der, i bakkant mot vest, var det et sted.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør.
3Han førte meg dit. Og se: en mann med utseende som bronse. I hånden hadde han en lin-snor og en målestav, og han sto i porten.
4Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene, og legg merke til alt jeg viser deg! For du er brakt hit for at du skal få se. Fortell alt du ser til Israels hus.
5Engelen som talte med meg, gikk ut og sa til meg: Løft nå blikket og se hva det er som går ut.
6Jeg sa: Hva er det? Han svarte: Dette er eifaen som kommer til syne. Og han sa: Slik ser de ut i hele landet.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, flokken som var din pryd?
1Han førte meg tilbake til den ytre helligdomsporten som vender mot øst; den var lukket.
2Og se, seks menn kom fra veien inn gjennom den øvre porten som vender mot nord. Hver hadde et knusevåpen i hånden. Én mann blant dem var kledd i lin og hadde skriveutstyr ved hoften. De kom inn og stilte seg ved bronsalteret.
3Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
4Herrens herlighet kom inn i templet gjennom den porten som vender mot øst.
35Han førte meg så til nordporten og målte den etter de samme målene.
1Og Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot sør, tal mot sør og profeter mot skogen i Negev.
5Jeg løftet blikket og så: Se, en mann, kledd i lin, og om hoftene hadde han et belte av fint gull fra Ufas.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Jeg så, og se: Over hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg noe som en safirstein, liksom skikkelsen av en trone, over dem.
8De satte sin terskel ved siden av min terskel og sine dørstolper ved siden av mine dørstolper, med bare en vegg mellom meg og dem. De gjorde mitt hellige navn urent med sine avskyelige handlinger som de gjorde, så jeg gjorde ende på dem i min vrede.
2Da kom Herrens ord til meg:
3Menneskesønn! Disse mennene har tatt sine avguder inn i hjertet, og skyldens snublestein har de satt foran ansiktet sitt. Skulle jeg da la meg spørre av dem?
1Jeg løftet øynene og så, og se: fire horn.
4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med ild som flammet, og en glans rundt den. Fra midten var det som synet av skinnende metall, fra midt i ilden.
44Utenfor den indre porten var det kamre for sangerne i den indre forgården, ett ved siden av nordporten med front mot sør, og ett ved siden av østporten med front mot nord.
23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger øst for byen.
1Herrens ord kom til meg: