1 Mosebok 15:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom disse stykkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 34:18-19 : 18 Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av. 19 – Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele landets folk, de som gikk mellom kalvens deler.
  • Dom 6:21 : 21 Da rakte Herrens engel ut enden av staven han hadde i hånden og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det opp ild fra steinen og fortærte kjøttet og brødene. Og Herrens engel ble borte for hans øyne.
  • 1 Krøn 21:26 : 26 Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
  • Jer 11:4 : 4 Dette påla jeg fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere! Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
  • Dom 13:20 : 20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
  • 2 Sam 22:9 : 9 Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
  • 2 Mos 3:2-3 : 2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp?
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Han sa til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.»

    8Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»

    9Han sa: «Hent for meg en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en dueunge.»

    10Han tok alt dette til seg, skar dem i to og la hver del mot den andre; men fuglene skar han ikke i to.

    11Rovfuglene kom ned over de døde kroppene, men Abram drev dem bort.

    12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, angst og et stort mørke falt over ham.

    13Da sa han til Abram: «Dette skal du vite: Dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres; de skal tjene dem, og de skal bli mishandlet i fire hundre år.»

  • 73%

    18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»

    19Kenittene, kenisittene og kadmonittene.

  • 16«I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit, for amorittenes skyld er ennå ikke full.»

  • 71%

    6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til terebinten ved More. Den gang bodde kanaaneerne i landet.

    7Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintelund, mens han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.

  • 69%

    2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.

    3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham.

  • 14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.

  • 1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli svært stor.»

  • 28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.

  • 21Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 69%

    17Reis deg, vandre gjennom landet, langs dets lengde og bredde; for til deg vil jeg gi det.

    18Så flyttet Abram teltet, kom og slo seg ned ved eikelunden i Mamre, som er ved Hebron. Der bygde han et alter for Herren.

  • 18Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av.

  • 33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale til Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste,

  • 6Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven. Så gikk de begge to sammen.

  • 20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.

  • 15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.

  • 14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, nordover og sørover, østover og vestover.

  • 27Så tok Abraham småfe og storfe og ga det til Abimelek, og de to sluttet en pakt.

  • 1I Amrafels dager, kongen i Sinear, Arjok, kongen i Ellasar, Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tidal, kongen av Gojim,

  • 23Abraham tok sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus og alle som var kjøpt for hans penger, alle mennene i Abrahams hus, og han omskar forhuden på dem på selve denne dagen, slik Gud hadde talt med ham.