1 Mosebok 15:17
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom disse stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom disse stykkene.
Da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom stykkene.
Og det skjedde at da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da viste det seg en rykende ovn og en brennende fakkel som fór mellom kjøttstykkene.
Da solen var gått ned og det ble mørkt, se, da var det en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom stykkene.
Og det skjedde at da solen var gått ned, og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe som passerte mellom disse delene.
Og det skjedde, da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe som gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og mørket hadde falt på, var det en rykende ovn og en ildfakkel som passerte mellom de stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
Da solen gikk ned og mørket senket seg, så Abram en rykende ovn og en brennende lampe som gikk mellom delene.
Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
Da solen var gått ned og det ble mørkt, se, da var det en rykende ovn og en flammende ild som fór mellom de stykkene.
When the sun had set and darkness had fallen, a smoking oven and a burning torch appeared and passed between the divided pieces.
Så gikk solen ned, og det ble mørkt. Se, en rykende ovn og en flammende fakkel gikk mellom stykkene.
Og det skede, der Solen var nedgangen og der var stor Mørkhed, see, da var der en Ovn, som røg, og Ildblus, som foer hen imellem disse Stykker.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
Og det skjedde, da solen var gått ned, og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe gikk mellom delene.
And it came to pass, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
Det skjedde, da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom disse stykker.
Da solen var gått ned og mørket falt på, se, da kom det en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom delene.
Da solen var nede og det var blitt mørkt, skjedde det at en rykende ovn og en flammende ildfakkel dro mellom de delte stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, var det at han så en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom delene.
When the sonne was doune and it was waxed darke: beholde there was a smokynge furnesse and a fyre brand that went betwene the sayde peces.
So whan the Sonne was downe, and it was waxed darcke: Beholde, there smoked a fornace, and a fyre brande wente betwene ye partes.
Also when the sunne went downe, there was a darkenes: & behold, a smoking fornace, and a firebrand, which went betweene those pieces.
And so it was, that when the sonne went downe, and it was twylyght, beholde a smokyng furnesse and a fire brande goyng betweene the said peeces.
¶ And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch passed between these pieces.
And it cometh to pass -- the sun hath gone in, and thick darkness hath been -- and lo, a furnace of smoke, and a lamp of fire, which hath passed over between those pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.
Then when the sun went down and it was dark, he saw a smoking fire and a flaming light which went between the parts of the bodies.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch passed between these pieces.
When the sun had gone down and it was dark, a smoking firepot with a flaming torch passed between the animal parts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han sa til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.»
8Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
9Han sa: «Hent for meg en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en dueunge.»
10Han tok alt dette til seg, skar dem i to og la hver del mot den andre; men fuglene skar han ikke i to.
11Rovfuglene kom ned over de døde kroppene, men Abram drev dem bort.
12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, angst og et stort mørke falt over ham.
13Da sa han til Abram: «Dette skal du vite: Dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres; de skal tjene dem, og de skal bli mishandlet i fire hundre år.»
18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»
19Kenittene, kenisittene og kadmonittene.
16«I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit, for amorittenes skyld er ennå ikke full.»
6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til terebinten ved More. Den gang bodde kanaaneerne i landet.
7Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintelund, mens han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.
2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli svært stor.»
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
17Reis deg, vandre gjennom landet, langs dets lengde og bredde; for til deg vil jeg gi det.
18Så flyttet Abram teltet, kom og slo seg ned ved eikelunden i Mamre, som er ved Hebron. Der bygde han et alter for Herren.
18Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av.
33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale til Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste,
6Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven. Så gikk de begge to sammen.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.
15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, nordover og sørover, østover og vestover.
27Så tok Abraham småfe og storfe og ga det til Abimelek, og de to sluttet en pakt.
1I Amrafels dager, kongen i Sinear, Arjok, kongen i Ellasar, Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tidal, kongen av Gojim,
23Abraham tok sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus og alle som var kjøpt for hans penger, alle mennene i Abrahams hus, og han omskar forhuden på dem på selve denne dagen, slik Gud hadde talt med ham.