1 Mosebok 18:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 2:25 : 25 Han trengte heller ikke at noen skulle vitne om mennesket, for han visste selv hva som var i mennesket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 18:9-12
    4 vers
    90%

    9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der inne i teltet.

    10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.

    11Abraham og Sara var gamle, kommet langt opp i årene. Det var slutt med Sara på kvinners vis.

    12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?

  • 1 Mos 17:15-19
    5 vers
    89%

    15Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.

    16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over mange folk skal komme fra henne.

    17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?

    18Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!

    19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.

  • 1 Mos 18:14-18
    5 vers
    88%

    14Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.

    15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.

    16Så brøt mennene opp derfra og så ned mot Sodoma. Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.

    17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre,

    18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?

  • 1 Mos 21:5-7
    3 vers
    84%

    5Abraham var hundre år da sønnen hans, Isak, ble født.

    6Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.

    7Hun sa: Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født en sønn i hans alderdom.

  • 1 Mos 21:1-2
    2 vers
    78%

    1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og han gjorde med Sara slik han hadde lovet.

    2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde fastsatt, slik han hadde sagt.

  • 1 Mos 17:21
    75%

    21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på den fastsatte tiden neste år.

  • 1 Mos 24:36
    73%

    36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.

  • 1 Mos 20:17-18
    2 vers
    73%

    17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, og de fikk barn.

    18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.

  • Rom 9:9
    73%

    9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.

  • 1 Mos 16:2
    73%

    2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.

  • Hebr 11:11
    73%

    11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte – til tross for at hun var forbi alderen – fordi hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.

  • 2 Kong 4:16
    71%

    16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."

  • 1 Mos 20:10-11
    2 vers
    71%

    10Abimelek sa til Abraham: "Hva var det du så, siden du gjorde dette?"

    11Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."

  • 1 Mos 21:12
    71%

    12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.

  • 1 Mos 15:2-3
    2 vers
    70%

    2Abram sa: «Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo bort barnløs, og husarvingen min er damaskeneren Elieser.»

    3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»

  • 1 Mos 20:2
    70%

    2Abraham sa om Sara, sin kone: "Hun er min søster." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.

  • Rom 4:19
    70%

    19Uten å bli svak i troen, tenkte han ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var om lag hundre år – og at Saras morsliv var dødt.

  • Luk 1:18
    70%

    18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.

  • 1 Mos 24:1
    70%

    1Abraham var gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.

  • 1 Mos 11:30
    70%

    30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.

  • 1 Mos 12:18
    70%

    18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?

  • 1 Mos 22:16
    70%

    16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste,

  • 1 Mos 21:9
    70%

    9Sara så at sønnen til Hagar, egypterkvinnen, som hun hadde født Abraham, lekte.

  • 1 Mos 25:22
    69%

    22Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.

  • 1 Mos 22:1
    69%

    1En tid senere satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.

  • 1 Mos 18:6
    69%

    6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og bak brødleiver.

  • 1 Mos 16:5
    69%

    5Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld! Jeg gav slavekvinnen min i din favn, og da hun så at hun var med barn, blir jeg foraktet i hennes øyne. Herren skal dømme mellom meg og deg.