1 Mosebok 18:12
Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel?
Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel.
Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg ha lyst, nå når jeg er blitt gammel, og min herre er gammel?
Sara lo inni seg og sa: 'Skal jeg virkelig få glede nå som jeg er gammel, og min herre også er gammel?'
Derfor lo Sara inni seg og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg ha lyst, samtidig som også min herre er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg virkelig oppleve glede, selv om min herre også er gammel?
Sara lo for seg selv og sa: Skal jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?
Sara lo derfor for seg selv og tenkte: 'Skulle jeg virkelig få livsglede, etter at jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?'
Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Etter at jeg har blitt så gammel, skal jeg virkelig få glede, når min Herre også er gammel?»
Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: "Nå når jeg er utlevd, skal jeg få slik glede, og min herre er gammel!"
So Sarah laughed to herself, saying, 'After I am worn out and my lord is old, will I now have this pleasure?'
Sara lo i sitt hjerte og sa: 'Skal jeg ha nytelse nå som jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?'
Og Sara loe ved sig selv og sagde: Skulde jeg lade mig lyste, efterat jeg er bleven gammel, og min Herre er gammel.
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Derfor lo Sara i seg selv og sa: Skal jeg virkelig få glede når jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I have grown old shall I have pleasure, my lord being old also?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Sara lo for seg selv og sa: "Skal jeg få glede når jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?"
Både Abraham og Sara var gamle og kommet i høy alder, og Sara hadde ikke kvinnens vanlige syklus lenger.
Da lo Sara for seg selv og sa: Skal jeg få glede, nå som jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Sara lo inni seg og sa: Nå, når jeg er blitt gammel, skal jeg kjenne lyst, når min herre også er gammel?
And Sara laughed in hir selfe saynge: Now I am waxed olde shall I geue my selfe to lust and my LORde olde also?
therfore laughed she within hir self, and sayde: Now that I am olde & my lorde olde also, shal I yet geue my self to lust?
Therefore Sarah laughed within her selfe, saying, After I am waxed olde, and my lord also, shall I haue lust?
Therefore Sara laughed within her selfe, saying: Nowe I am waxed olde shal I geue my selfe to lust, and my Lorde olde also?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Sarah laughed within herself, saying, "After I have grown old will I have pleasure, my lord being old also?"
and Abraham and Sarah `are' aged, entering into days -- the way of women hath ceased to be to Sarah;
And Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
And Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
And Sarah, laughing to herself, said, Now that I am used up am I still to have pleasure, my husband himself being old?
Sarah laughed within herself, saying, "After I have grown old will I have pleasure, my lord being old also?"
So Sarah laughed to herself, thinking,“After I am worn out will I have pleasure, especially when my husband is old too?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?
14Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der inne i teltet.
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, kommet langt opp i årene. Det var slutt med Sara på kvinners vis.
15Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over mange folk skal komme fra henne.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?
18Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
5Abraham var hundre år da sønnen hans, Isak, ble født.
6Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
7Hun sa: Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født en sønn i hans alderdom.
1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og han gjorde med Sara slik han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde fastsatt, slik han hadde sagt.
36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på den fastsatte tiden neste år.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte – til tross for at hun var forbi alderen – fordi hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.
9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
19Uten å bli svak i troen, tenkte han ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var om lag hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
2Abraham sa om Sara, sin kone: "Hun er min søster." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
11Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."
12Og dessuten er hun virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter. Hun ble min kone.
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
1Sara ble hundre og tjuesju år gammel. Dette var årene i Saras liv.
5Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld! Jeg gav slavekvinnen min i din favn, og da hun så at hun var med barn, blir jeg foraktet i hennes øyne. Herren skal dømme mellom meg og deg.
6Abram sa til Sarai: Se, slavekvinnen din er i din hånd. Gjør med henne det som er godt i dine øyne. Da mishandlet Sarai henne, og hun flyktet fra henne.
30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
1Abraham var gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
11Da han var i ferd med å gå inn i Egypt, sa han til Sarai, sin kone: «Se, nå vet jeg at du er en kvinne vakker av utseende.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’, så jeg tok henne til kone? Nå, her er din kone. Ta henne og gå!»
12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og bak brødleiver.