1 Mosebok 2:16
Herren Gud ga mennesket dette budet: Av alle trær i hagen kan du spise.
Herren Gud ga mennesket dette budet: Av alle trær i hagen kan du spise.
Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
Herren Gud ga mennesket dette påbudet: Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.
Og HERREN Gud bød mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.
Herren Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'
Og Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt.
Og HERREN Gud befalte mennesket og sa: Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
Og Herren Gud ga mennesket et påbud og sa: Du kan fritt spise av alle trær i hagen.
Herren Gud gav mennesket denne befaling: «Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
Og Herren Gud befalte mannen og sa, «Av hvert tre i hagen kan du fritt spise,
Og HERRENS Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'
Og Herren Gud befalte mannen og sa, «Av hvert tre i hagen kan du fritt spise,
Og Herren Gud ga mannen dette påbudet: «Du kan fritt spise av alle trærne i hagen,
And the LORD God commanded the man, saying, 'You may surely eat from any tree of the garden,'
Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.
Og Gud Herren bød Mennesket og sagde: Du maa frit æde af alle Træer i Haven.
And the LORD God commanded the man, saying, Of every tree of the garden thou mayest freely eat:
Og Herren Gud befalte mannen, og sa: Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
And the LORD God commanded the man, saying, You may freely eat of every tree of the garden;
And the LORD God commanded the man, saying, Of every tree of the garden thou mayest freely eat:
Herren Gud gav mannen en befaling og sa: "Du kan fritt spise av alle trærne i hagen;
Og Herren Gud ga mannen denne befaling: 'Du kan spise fritt av hvert tre i hagen,
Og Herren Gud befalte mannen og sa: Av hvert tre i hagen kan du fritt spise;
Og Herren Gud ga mannen befaling, og sa: Du kan fritt ete av alle trærne i hagen:
and the LORde God comaunded Ada saynge: of all the trees of the garde se thou eate.
And the LORDE God commaunded man, sayege: Thou shalt eate of all maner trees in ye garden:
And the Lorde God commaunded the man, saying, Thou shalt eate freely of euery tree of the garden,
And the Lorde God commaunded the man, saying: eating, thou shalt eate of euery tree of the garden:
¶ And the LORD God commanded the man, saying, Of every tree of the garden thou mayest freely eat:
Yahweh God commanded the man, saying, "Of every tree of the garden you may freely eat:
And Jehovah God layeth a charge on the man, saying, `Of every tree of the garden eating thou dost eat;
And Jehovah God commanded the man, saying, Of every tree of the garden thou mayest freely eat:
And Jehovah God commanded the man, saying, Of every tree of the garden thou mayest freely eat:
And the Lord God gave the man orders, saying, You may freely take of the fruit of every tree of the garden:
Yahweh God commanded the man, saying, "Of every tree of the garden you may freely eat;
Then the LORD God commanded the man,“You may freely eat fruit from every tree of the orchard,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
10En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire elver.
1Slangen var mer listig enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.
3Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
4Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som Gud og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget seg belter.
8Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke den og passe den.
28Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som rører seg på jorden."
29Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø på hele jorden, og hvert tre som har frukt med frø i; det skal være til føde for dere."
30Og til alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har liv i seg, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen bedro meg, og jeg spiste.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må det ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit, for å vokte veien til livets tre.
17Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la spire for deg, og du skal spise av markens vekster.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
11Gud sa: "Jorden skal la gress gro, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag, på jorden." Og det ble slik.
12Jorden bar fram gress, planter som satte frø etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
25I det femte året kan dere spise frukten, for å øke avlingen for dere. Jeg er Herren deres Gud.
21Og du, ta med deg all slags mat som kan spises, og samle det hos deg; det skal være til mat for deg og for dem.
3Alt som lever og rører seg, skal dere ha til mat. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere alt.
25Både mannen og hans kvinne var nakne, og de skammet seg ikke.
5Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis frukten deres!
15Gud talte til Noah og sa:
19Er dere villige og hører, skal dere få spise av landets gode.
2Du får spise frukten av dine henders arbeid. Lykkelig er du, det går deg godt.
22Av ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mennesket.
26Gud sa: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, feet og hele jorden og alle dyr som kryper på jorden."
25Du må ikke spise det, for at det skal gå deg og dine barn etter deg godt, fordi du gjør det som er rett i Herrens øyne.
12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.