1 Mosebok 2:22

Norsk lingvistic Aug 2025

Av ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mennesket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kor 11:8-9 : 8 For mannen kommer ikke fra kvinnen, men kvinnen fra mannen. 9 Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
  • 1 Tim 2:13 : 13 For Adam ble formet først, deretter Eva.
  • 1 Mos 2:19 : 19 Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
  • Sal 127:1 : 1 En sang ved festreisene. Av Salomo. Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vakten forgjeves.
  • Ordsp 18:22 : 22 Den som finner en kvinne, finner noe godt og får velvilje fra Herren.
  • Ordsp 19:14 : 14 Hus og rikdom er fedrearv, men en forstandig hustru er fra Herren.
  • Hebr 13:4 : 4 Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og ektesengen holdes ren; for Gud skal dømme både dem som driver hor og dem som er utro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    23Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.

    24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være én kropp.

    25Både mannen og hans kvinne var nakne, og de skammet seg ikke.

  • 89%

    18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.

    19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.

    20Mennesket ga navn til alle husdyrene, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for mennesket fantes det ingen hjelper som var hans like.

    21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og lukket igjen med kjøtt der det hadde vært.

  • 77%

    15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke den og passe den.

    16Herren Gud ga mennesket dette budet: Av alle trær i hagen kan du spise.

  • 76%

    26Gud sa: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, feet og hele jorden og alle dyr som kryper på jorden."

    27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som rører seg på jorden."

  • 75%

    13For Adam ble formet først, deretter Eva.

    14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og kom i overtredelse.

  • 75%

    1Dette er boken om Adams slektshistorie: Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds likhet.

    2Mann og kvinne skapte han dem. Han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.

  • 74%

    8For mannen kommer ikke fra kvinnen, men kvinnen fra mannen.

    9Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

  • 74%

    7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.

  • 73%

    6Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.

    7Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,

    8og de to skal være én kropp; så er de ikke lenger to, men én kropp.

  • 73%

    4Han svarte: Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne:

    5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være én kropp.

    6Så er de ikke lenger to, men én kropp. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.

  • 72%

    20Mannen ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.

    21Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.

    22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må det ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve til evig tid.

    23Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.

  • 72%

    11Likevel: I Herren er verken mannen noe uten kvinnen eller kvinnen uten mannen.

    12For slik kvinnen er av mannen, er også mannen ved kvinnen, men alt er fra Gud.

  • 72%

    12Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.

    13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen bedro meg, og jeg spiste.

  • 1Mannen var sammen med sin kone Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: Ved Herrens hjelp har jeg fått en sønn.

  • 6Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.

  • 31Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være én kropp.

  • 22Hvor lenge vil du være på flukt, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal verne en mann.

  • 70%

    1Da menneskene begynte å bli mange på jorden og fikk døtre,

    2så Guds sønner at menneskedøtrene var vakre; de tok seg koner av alle dem de valgte.

  • 25Adam var igjen sammen med sin kone, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud har gitt meg en annen sønn i stedet for Abel; ham drepte Kain.

  • 68%

    16Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye i svangerskap; med smerte skal du føde barn. Mot mannen din skal din lengsel være, og han skal herske over deg.

    17Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager.