1 Mosebok 2:23
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Da sa Adam: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
Da sa mannen: 'Nå er dette ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.'
Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
Og Adam sa: Dette er nå bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun ble tatt ut av mannen.
Da sa Adam: Denne gang er det bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
Adam sa: 'Dette er nå bein fra mine egne bein og kjøtt fra mitt eget kjøtt; hun skal kalles Kvinne, for hun ble tatt ut av Mennesket.'
Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
Da sa mannen: «Nå er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
The man said, 'This one, at last, is bone of my bones and flesh of my flesh; she shall be called "woman," for she was taken out of man.'
Og mannen sa: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
Da sagde Adam: Denne Gang er det Been af mine Been, og Kjød af mit Kjød; denne, hun skal kaldes Mandinde, thi denne er tagen af Manden.
And Adam said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
And Adam said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
And Adam said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
Mannen sa: "Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen."
Og mannen sa: 'Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.'
Og mannen sa: Dette er nå bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
Og mannen sa: Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt: la henne kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
Then sayd Ada this is once bone of my boones and flesh of my flesh. This shall be called woman: because she was take of the man.
Then sayde man: This is once bone of my bones, and flesh of my flesh. She shalbe called woman, because she was take of man.
Then the man said, This now is bone of my bones, and flesh of my flesh. She shalbe called woman, because she was taken out of man.
And man saide: this is nowe bone of my bones, and fleshe of my fleshe, she shalbe called woman, because she was taken out of man.
And Adam said, This [is] now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
The man said, "This is now bone of my bones, and flesh of my flesh. She will be called Woman, because she was taken out of Man."
and the man saith, `This `is' the `proper' step! bone of my bone, and flesh of my flesh!' for this it is called Woman, for from a man hath this been taken;
And the man said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
And the man said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
And the man said, This is now bone of my bone and flesh of my flesh: let her name be Woman because she was taken out of Man.
The man said, "This is now bone of my bones, and flesh of my flesh. She will be called 'woman,' because she was taken out of Man."
Then the man said,“This one at last is bone of my bones and flesh of my flesh; this one will be called‘woman,’ for she was taken out of man.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
20Mennesket ga navn til alle husdyrene, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for mennesket fantes det ingen hjelper som var hans like.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og lukket igjen med kjøtt der det hadde vært.
22Av ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mennesket.
24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være én kropp.
25Både mannen og hans kvinne var nakne, og de skammet seg ikke.
4Han svarte: Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne:
5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være én kropp.
6Så er de ikke lenger to, men én kropp. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
28Slik er også mennene skyldige til å elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; nei, han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten.
30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
31Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være én kropp.
32Dette mysteriet er stort; men jeg taler om Kristus og menigheten.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
20Mannen ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må det ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
6Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
7Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
8og de to skal være én kropp; så er de ikke lenger to, men én kropp.
9Det som altså Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
8For mannen kommer ikke fra kvinnen, men kvinnen fra mannen.
9Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
13For Adam ble formet først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og kom i overtredelse.
1Dette er boken om Adams slektshistorie: Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds likhet.
2Mann og kvinne skapte han dem. Han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem.
1Mannen var sammen med sin kone Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: Ved Herrens hjelp har jeg fått en sønn.
12Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
11Likevel: I Herren er verken mannen noe uten kvinnen eller kvinnen uten mannen.
12For slik kvinnen er av mannen, er også mannen ved kvinnen, men alt er fra Gud.
16Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye i svangerskap; med smerte skal du føde barn. Mot mannen din skal din lengsel være, og han skal herske over deg.
17Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke den og passe den.
25Adam var igjen sammen med sin kone, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud har gitt meg en annen sønn i stedet for Abel; ham drepte Kain.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
2så Guds sønner at menneskedøtrene var vakre; de tok seg koner av alle dem de valgte.
22Hvor lenge vil du være på flukt, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal verne en mann.