1 Mosebok 21:6

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 54:1 : 1 Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
  • 1 Mos 17:17 : 17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?
  • 1 Mos 18:12-15 : 12 Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel? 13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel? 14 Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn. 15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
  • Sal 126:2 : 2 Da ble vår munn fylt med latter og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkene: «Herren har gjort storverk for dem.»
  • Jes 49:15 : 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
  • Jes 49:21 : 21 Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
  • 1 Sam 1:26-2:10 : 26 Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren. 27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om. 28 Derfor overlater jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være overlatt til Herren. Og de tilba Herren der. 1 Hanna ba og sa: «Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er vid mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.» 2 Ingen er hellig som Herren; det finnes ingen uten deg. Det finnes heller ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke så hovmodig, tal ikke så overmodig! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet, og han veier gjerningene. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snublet, binder om seg kraft. 5 De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren dreper og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik; han fornedrer og han opphøyer. 8 Han reiser den ringe opp av støvet, han løfter den fattige fra askehaugene for å sette dem blant fyrster; han gir dem et hederssete. For jordens søyler tilhører Herren, og på dem har han lagt verden. 9 Han verner skrittene til sine trofaste, men de onde forstummer i mørket. For av egen kraft er ingen sterk. 10 Herren knuser sine motstandere; fra himmelen tordner han over dem. Herren dømmer jordens ender. Han gir sin konge styrke og løfter hornet til sin salvede.
  • Sal 113:9 : 9 Han lar den barnløse bo i huset som en lykkelig mor til barn. Halleluja!
  • Luk 1:14 : 14 Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
  • Luk 1:46-55 : 46 Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser, 48 for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49 for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50 Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 51 Han har vist sin kraft med sin arm; han har spredt dem som var hovmodige i hjertets tanker. 52 Han har styrtet herskere ned fra troner og opphøyet de lave. 53 Han har mettet de sultne med gode gaver, og han har sendt de rike tomhendte bort. 54 Han har tatt seg av Israel, sin tjener, og kommet i hu sin miskunn 55 slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid.
  • Luk 1:58 : 58 Naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
  • Joh 16:21-22 : 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere nå sorg; men jeg skal se dere igjen, og hjertene deres skal glede seg, og ingen tar gleden fra dere.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
  • Gal 4:27-28 : 27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har flere barn enn hun som har mann. 28 Dere, brødre, er, som Isak, barn av løftet.
  • Hebr 11:11 : 11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte – til tross for at hun var forbi alderen – fordi hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der inne i teltet.

    10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.

    11Abraham og Sara var gamle, kommet langt opp i årene. Det var slutt med Sara på kvinners vis.

    12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?

    13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?

    14Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.

    15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.

  • 84%

    7Hun sa: Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født en sønn i hans alderdom.

    8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.

    9Sara så at sønnen til Hagar, egypterkvinnen, som hun hadde født Abraham, lekte.

    10Da sa hun til Abraham: Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med sønnen min, Isak.

  • 83%

    15Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.

    16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over mange folk skal komme fra henne.

    17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?

    18Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!

    19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.

  • 78%

    1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og han gjorde med Sara slik han hadde lovet.

    2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde fastsatt, slik han hadde sagt.

    3Abraham ga sønnen som Sara hadde født ham, navnet Isak.

  • 5Abraham var hundre år da sønnen hans, Isak, ble født.

  • 21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på den fastsatte tiden neste år.

  • 36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.

  • 9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.

  • 12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.

  • 11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte – til tross for at hun var forbi alderen – fordi hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.

  • 21Han vil igjen fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.

  • 68%

    17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, og de fikk barn.

    18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.

  • 14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.

  • 26derfor vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil håne når redselen kommer over dere,

  • 2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.

  • 1Sara ble hundre og tjuesju år gammel. Dette var årene i Saras liv.

  • 2Abraham sa om Sara, sin kone: "Hun er min søster." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.

  • 23Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.

  • 6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og bak brødleiver.