1 Mosebok 21:6
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Og Sara sa: Gud har latt meg le, og alle som hører det, skal le med meg.
Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'
Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.
Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."
Sarah said, 'God has brought me laughter, and everyone who hears about this will laugh with me.'
Sara sa: Gud har gitt meg latter; alle som hører om dette vil le med meg.
Da sagde Sara: Gud haver gjort mig en Latter; hver den, som dette hører, maa lee ad mig.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører det vil le med meg.
And Sarah said, God has made me laugh, so that all who hear will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."
Og Sara sa: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det vil le med meg.»
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.
And Sara sayde: God hath made me a laughinge stocke: for all yt heare will laugh at m
And Sara sayde: God hath prepared a ioye for me, for who so euer heareth of it, wyll reioyse with me.
Then Sarah said, God hath made me to reioyce: all that heare will reioyce with me.
But Sara sayde: God hath made me to reioyce, so that all that heare, wyll ioy with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, [so that] all that hear will laugh with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
and Sarah saith, `God hath made laughter for me; every one who is hearing laugheth for me.'
And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh; every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God has given me cause for laughing, and everyone who has news of it will be laughing with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
Sarah said,“God has made me laugh. Everyone who hears about this will laugh with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der inne i teltet.
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, kommet langt opp i årene. Det var slutt med Sara på kvinners vis.
12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?
14Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
7Hun sa: Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født en sønn i hans alderdom.
8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.
9Sara så at sønnen til Hagar, egypterkvinnen, som hun hadde født Abraham, lekte.
10Da sa hun til Abraham: Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med sønnen min, Isak.
15Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over mange folk skal komme fra henne.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?
18Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og han gjorde med Sara slik han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde fastsatt, slik han hadde sagt.
3Abraham ga sønnen som Sara hadde født ham, navnet Isak.
5Abraham var hundre år da sønnen hans, Isak, ble født.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på den fastsatte tiden neste år.
36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte – til tross for at hun var forbi alderen – fordi hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.
21Han vil igjen fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, og de fikk barn.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.
26derfor vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil håne når redselen kommer over dere,
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.
1Sara ble hundre og tjuesju år gammel. Dette var årene i Saras liv.
2Abraham sa om Sara, sin kone: "Hun er min søster." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
23Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og bak brødleiver.