1 Mosebok 21:7
Hun sa: Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født en sønn i hans alderdom.
Hun sa: Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? Likevel har jeg født en sønn i hans alderdom.
Og hun sa: Hvem skulle vel ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? For jeg har født ham en sønn i hans høye alder.
Hun sa også: «Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? Likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.»
Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa: 'Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom!'
Hun sa også: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa, Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Hun sa også: Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Hun sa også: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara ville gi barnet bryst? Og likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Og hun sa: 'Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sarah skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i min alderdom.'
Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Hun sa også: "Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara ville amme barn? Men jeg har født ham en sønn i hans alderdom."
And she added, 'Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? Yet I have borne him a son in his old age.'
Og hun sa: Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født en sønn i hans alderdom.
Og hun sagde: Hvo skulde have sagt til Abraham: Sara haver givet Børn at die? thi jeg haver født en Søn i hans Alderdom.
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should have given children suck? for I have born him a son in his old a.
Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
And she said, Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age.
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should have given children suck? for I have born him a son in his old age.
Hun sa: "Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom."
Hun sa også: «Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født ham en sønn på hans gamle dager.»
Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født en sønn til ham i hans alderdom.
Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle amme et barn? For se, jeg har gitt ham en sønn på sine gamle dager.
She sayde also: who wolde haue sayde vnto Abraham that Sara shulde haue geuen childern sucke or yt I shulde haue borne him a sonne in his olde age:
She sayde morouer: Who wolde haue saide vnto Abraham, that Sara shulde geue children sucke, and beare him a sonne in his olde age?
Againe she said, Who would haue saide to Abraham, that Sarah shoulde haue giuen children sucke? for I haue borne him a sonne in his olde age.
She sayd also: who would haue sayde vnto Abraham, that Sara shoulde haue geuen chyldren sucke? for I haue borne him a sonne in his olde age.
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should have given children suck? for I have born [him] a son in his old age.
She said, "Who would have said to Abraham, that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age."
She saith also, `Who hath said to Abraham, Sarah hath suckled sons, that I have born a son for his old age?'
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should give children suck? For I have borne him a son in his old age.
And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should give children suck? for I have borne him a son in his old age.
And she said, Who would have said to Abraham that Sarah would have a child at her breast? for see, I have given him a son now when he is old.
She said, "Who would have said to Abraham, that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age."
She went on to say,“Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? Yet I have given birth to a son for him in his old age!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og han gjorde med Sara slik han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde fastsatt, slik han hadde sagt.
3Abraham ga sønnen som Sara hadde født ham, navnet Isak.
4Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
5Abraham var hundre år da sønnen hans, Isak, ble født.
6Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
15Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over mange folk skal komme fra henne.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?
18Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der inne i teltet.
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, kommet langt opp i årene. Det var slutt med Sara på kvinners vis.
12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?
14Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avvent.
9Sara så at sønnen til Hagar, egypterkvinnen, som hun hadde født Abraham, lekte.
10Da sa hun til Abraham: Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med sønnen min, Isak.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på den fastsatte tiden neste år.
36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
20Etter dette hendte det at noen kom og fortalte Abraham: Se, også Milka har født sønner til broren din Nahor:
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte – til tross for at hun var forbi alderen – fordi hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.
12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, og de fikk barn.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
22Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk øye på en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.
3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
23Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.