Johannes 20:14
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående der, men hun forsto ikke at det var Jesus.
Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående, men hun kjente ikke igjen at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så Jesus stå der, og hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg rundt og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Etter dette snudde hun seg om og så en mann stå, men hun forsto ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
After saying this, she turned around and saw Jesus standing there, but she did not know that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Og der hun dette havde sagt, vendte hun sig tilbage og saae Jesum staae der; og hun vidste ikke, at det var Jesus.
And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg om og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
And when she had said this, she turned around and saw Jesus standing there, and did not know that it was Jesus.
And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Idet hun sa dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun forsto ikke at det var Jesus.
When she had thus sayde she turned her selfe backe and sawe Iesus stondynge and knewe not that it was Iesus.
And whan she had sayde yt, she turned her self backe, & sawe Iesus stondinge, & knewe not yt it was Iesus.
When she had thus said, she turned her selfe backe, and sawe Iesus standing, and knewe not that it was Iesus.
When she had thus sayde, she turned her selfe backe, and sawe Iesus standyng, and knewe not that it was Iesus.
And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
When she had said this, she turned around and saw Jesus standing, and didn't know that it was Jesus.
and these things having said, she turned backward, and seeth Jesus standing, and she had not known that it is Jesus.
When she had thus said, she turned herself back, and beholdeth Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
When she had thus said, she turned herself back, and beholdeth Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
And then looking round, she saw Jesus there, but had no idea that it was Jesus.
When she had said this, she turned around and saw Jesus standing, and didn't know that it was Jesus.
When she had said this, she turned around and saw Jesus standing there, but she did not know that it was Jesus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn; han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk så hjem igjen.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
12og hun ser to engler i hvite klær som sitter der hvor Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sier til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.
16Jesus sier til henne: Maria! Hun vender seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni – det betyr: Mester.
17Jesus sier til henne: Hold meg ikke fast! For jeg er ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.
18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte at han hadde sagt dette til henne.
1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven.
4Da det allerede var blitt morgen, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som sørget og gråt.
11Men da de fikk høre at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
5Han bøyde seg ned og så linstrimlene ligge der, men han gikk ikke inn.
6Simon Peter, som fulgte etter, kom og gikk inn i graven. Han så linstrimlene ligge der,
6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge der for seg selv, og han gikk bort og undret seg over det som hadde hendt.
5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
6Han er ikke her; han er blitt reist opp, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
2Da fant de steinen veltet bort fra graven.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
34Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet der Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.
5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
20Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria satt hjemme.
26Jesus sier til henne: Det er jeg, jeg som taler med deg.
27I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Likevel var det ingen som sa: Hva vil du? eller: Hvorfor snakker du med henne?
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; den var nemlig svært stor.
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i hemmelighet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
20Peter snudde seg og ser den disippelen som Jesus elsket, som fulgte etter – han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
69Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Han er en av dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.
10Jesus rettet seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?
1Da sabbaten var over og det lysnet av første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
22Da han var reist opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet som Jesus hadde sagt.