Lukas 8:53
Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
Da lo de av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
Og de lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Og de lo av ham med forakt, idet de visste at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Det fikk dem til å le av ham, for de visste at hun var død.
They laughed at Him, knowing that she had died.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
Og de beloe ham; thi de vidste, at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
Og de lo av ham, for de visste hun var død.
Og de lo av ham, vel vitende at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, sikre på at hun var død.
And they lewgh him to scorne. For they knew that she was deed.
And they laughed hi to scorne, knowynge well that she was deed.
And they laught him to scorne, knowing that she was dead.
And they laughed hym to scorne, knowyng that she was dead.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
They were ridiculing him, knowing that she was dead.
and they were deriding him, knowing that she did die;
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
And they were laughing at him, being certain that she was dead.
They were ridiculing him, knowing that she was dead.
And they began making fun of him, because they knew that she was dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Han sa til dem: «Gå ut! For jenta er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn sammen med seg uten Peter, Jakob og Johannes og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
55Da vendte ånden tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men han påla dem å ikke fortelle noen det som hadde skjedd.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.
39Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
40De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
43Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
12Da han nærmet seg byporten, se, da bar de ut en død: en mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa til ham: Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som var kommet sammen med henne, også gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet.
34Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
12Da sa disiplene til ham: Herre, hvis han er sovnet, så blir han frisk.
13Men Jesus hadde talt om hans død, og de tenkte at han talte om vanlig søvn.
14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Da kom den døde ut, med føttene og hendene bundet med linklær, og ansiktet hans var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham, og la ham gå.
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som sørget og gråt.
11Men da de fikk høre at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
13De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
38Jesus ble igjen opprørt i seg selv og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
39Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han lukter allerede; det er jo fjerde dagen.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg inn på ham.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
23Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp.
17Da Jesus kom fram, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
10Straks falt hun om ved hans føtter og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
23og ba ham inntrengende: Min lille datter er nær ved å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og leve.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de og fortalte det til Jesus.
37I de dagene hendte det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et øvre rom.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.