Dommernes bok 11:37
Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine.
Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
Og hun sa til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få to måneder, så jeg kan gå opp og ned på fjellene og gråte over min jomfrustand, jeg og mine venninner.
Hun sa til sin far: 'Gjør dette for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.'
Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.»
Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."
Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.
Hun sa til faren: «La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og mine venninner.»
Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'
Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
Så sa hun til sin far: «Gi meg denne tillatelsen: La meg få to måneder, så jeg kan gå opp i fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.»
She also said to her father, 'Let me do this one thing: Allow me two months to roam the hills and weep with my friends because I will never marry.'
Så sa hun til sin far: 'Gjennomfør dette løftet for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå ned til fjellene og sørge over min jomfrudom sammen med mine venninner.'
Og hun sagde til sin Fader: Denne Ting lad mig vederfares: Lad af fra mig to Maaneder, at jeg maa gaae og fare ned paa Bjergene og græde over min Jomfrudom, jeg og mine Veninder.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my fellows.
Hun sa til sin far: «La dette bli gjort for meg: la meg være alene i to måneder, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venner.»
And she said to her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my fellows.
Og hun sa til sin far: La dette bli gjort for meg: gi meg to måneder til, så jeg kan gå bort på fjellene og klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
Så sa hun til ham: 'La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder så jeg kan dra opp på fjellene og gråte over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.'
Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
Så sa hun til sin far: Bare gjør dette for meg: La meg få to måneder til å dra opp i fjellene med venninnene mine, for å sørge over min triste skjebne.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she sayde vnto hir father: Do this for me, geue me leue to go downe vpo the mountaynes two monethes, that I maye bewepe my virginite with my playfeeres.
Also she saide vnto her father, Doe thus much for me: suffer me two moneths, that I may goe to the mountaines, and bewaile my virginitie, I and my fellowes.
And she sayd vnto her father, Do this much for me: Let me alone two monethes, that I may go to the mountaynes and bewayle my virginite, I and my felowes.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my fellows.
She said to her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down on the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she saith unto her father, `Let this thing be done to me; desist from me two months, and I go on, and have gone down on the hills, and I weep for my virginity -- I and my friends.'
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
Then she said to her father, Only do this for me: let me have two months to go away into the mountains with my friends, weeping for my sad fate.
She said to her father, "Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down on the mountains, and bewail my virginity, I and my companions."
She then said to her father,“Please grant me this one wish. For two months allow me to walk through the hills with my friends and mourn my virginity.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.
39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.
13Hun skal ta av seg fangekledningen, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
12Vend tilbake, døtrene mine, gå! For jeg er blitt for gammel til å ha en mann. Selv om jeg skulle si: Jeg har håp – ja, selv om jeg fikk en mann i natt og også fødte sønner,
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake og ikke bli gift? Nei, døtrene mine! For min lodd er langt bitrere enn deres, for Herrens hånd har gått ut mot meg.
16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»
19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
12Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.
13Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil bli som en av de skamløse i Israel. Tal nå til kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
10I sjelens bitterhet ba hun til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
2Da sa faren hennes: Jeg tenkte at du helt sikkert hatet henne, derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne være din i stedet!
14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg! – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du går inn til meg?
17Han svarte: Jeg vil sende deg en geitekilling fra flokken. Hun sa: Bare du gir meg et pant inntil du sender den.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.
17Hun gråt over ham de sju dagene gjestebudet varte. Og på den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks sønner.
3Da sa jeg til henne: I lang tid skal du være hos meg. Du skal ikke drive hor og ikke tilhøre en mann. Og jeg vil være hos deg.
20Men hvis det er sant, dette ordet, og det ikke ble funnet jomfrudom hos den unge kvinnen,
21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til farens hus. Mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort noe skammelig i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.
17«Nå har han satt fram beskyldninger og sagt: ‘Jeg fant ikke jomfrudom hos din datter.’ Men her er jomfrutegnene til min datter.» Og de skal brede kledet ut for byens eldste.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
8Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa jentas far: Styrk nå hjertet ditt; drøy til dagen heller. Så spiste de begge sammen.
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
3Når en mann gir Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord; alt som kommer fra hans munn, skal han gjøre.
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne velvilje i dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre med henne. De gikk på veien for å vende tilbake til Juda.
21Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
35Hun sa til faren sin: «Herre, bli ikke vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg; jeg har det som kvinner har det.» Han lette, men fant ikke husgudene.
16Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.
16Hun sa til ham: Nei, det å sende meg bort er en enda større ondskap enn den du alt har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
14Da tok hun av seg enkeklærne sine, dekket seg til med slør, svøpte seg inn og satte seg ved inngangen til Enajim, som ligger ved veien til Timna. For hun så at Sjela var blitt voksen, men hun var ikke blitt gitt til ham som kone.
3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.
11Og nå, min datter, vær ikke redd. Alt det du sier, vil jeg gjøre for deg. For alle som sitter i byporten blant mitt folk, vet at du er en dyktig kvinne.