Lukas 2:29

Norsk lingvistic Aug 2025

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har sagt,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 15:15 : 15 «Men du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.»
  • Luk 2:26 : 26 Det var blitt åpenbart for ham av Den hellige ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
  • Fil 1:23 : 23 Jeg er dratt mot begge deler: jeg har lyst til å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er langt, langt bedre,
  • Åp 14:13 : 13 Og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren. Ja, sier Ånden, så de får hvile fra strevet sitt, for gjerningene deres følger med dem.
  • Sal 37:37 : 37 Hold øye med den uklanderlige, se på den rettskafne; for en fredsom mann har en framtid.
  • Jes 57:1-2 : 1 Den rettferdige går til grunne, og ingen tar det til hjertet. De fromme blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort for å slippe det onde. 2 Han går inn til fred; de får hvile på sine leier, hver og en som går rett fram.
  • 1 Mos 46:30 : 30 Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    30for mine øyne har sett din frelse,

    31som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

    32et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.

  • 79%

    23(slik det står skrevet i Herrens lov: Hver førstefødte gutt som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren),

    24og for å bære fram et offer, slik det er sagt i Herrens lov: et par turtelduer eller to dueunger.

    25I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettferdig og gudfryktig og ventet Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham.

    26Det var blitt åpenbart for ham av Den hellige ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.

    27Han kom til tempelet, ledet av Ånden. Da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham slik loven foreskriver,

    28tok han barnet i armene sine, priste Gud og sa:

  • 38Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg etter ditt ord. Så forlot engelen henne.

  • 23Da dagene for tjenesten hans var fullført, dro han hjem.

  • 70%

    42Hun ropte med høy røst: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.

    43Hvordan kan det hende meg at min Herres mor kommer til meg?

    44For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.

    45Salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.

    46Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,

    47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

    48for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

    49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.

  • 26«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»

    27«Og nå har du behaget å velsigne din tjeners hus, så det kan stå fast for alltid for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.»

  • 69%

    38I samme stund trådte hun fram, priste Herren og talte om barnet til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.

    39Da de hadde gjort alt som var fastsatt i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

  • 69%

    28«Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har talt denne gode ting til din tjener.»

    29«Og nå, vær villig og velsign din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.»

  • 69%

    14Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.

    15Da englene var dratt fra dem opp til himmelen, sa gjeterne til hverandre: La oss gå rett til Betlehem og se dette som har hendt, som Herren har gjort kjent for oss.

  • 19Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.

  • 23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»

  • 68%

    74å tjene ham uten frykt, fridd ut fra våre fienders hånd,

    75i hellighet og rettferd for hans ansikt alle våre dager.

    76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet; for du skal gå foran Herren og bane vei for ham,

  • 79for å lyse for dem som sitter i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.

  • 20Gjeterne vendte tilbake, og de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var sagt dem.

  • 38De sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og herlighet i det høyeste!»

  • 68%

    68Velsignet være Herren, Israels Gud! For han har sett til sitt folk og løst det ut,

    69og han har oppreist for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

  • 25Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.

  • 39For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn.

  • 67%

    50Han førte dem så ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

    51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.

    52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»

  • 32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,

  • 26Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.

  • 6Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»

  • 17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!

  • 56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, alt etter det han lovte. Ikke ett eneste ord har falt til jorden av alle hans gode ord som han talte gjennom sin tjener Moses.

  • 57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.

  • 26Ja, Far, for slik var det din gode vilje.