Lukas 9:45
Men de forsto ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de våget ikke å spørre ham om det.
Men de forsto ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de våget ikke å spørre ham om det.
Men de forsto ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke begrep det, og de våget ikke å spørre ham om det.
Men de forsto ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke skulle fatte det, og de våget ikke å spørre ham om dette ordet.
Men de forstod ikke dette ordet. Det var skjult for dem så de ikke fattet det, og de var redde for å spørre ham om det.
Men de forsto ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke forsto det; og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
Men de forstod ikke dette ordet, og det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det; de fryktet også for å spørre ham om det.
Men de forstod ikke hva han mente, og det var skjult for dem, slik at de ikke kunne fatte det; og de fryktet for å spørre ham om dette.
Men de forsto ikke dette utsagnet; det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de fryktet for å spørre ham om det.
Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de fryktet å spørre ham om dette ordet.
Men de forstod ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke kunne skjønne det, og de våget ikke å spørre ham om hva det betydde.
Men de forsto ikke hva han sa, det ble skjult for dem så de ikke skjønte det, og de våget ikke å spørre ham om det.
De forsto imidlertid ikke hva han mente, og budskapet var skjult for dem, slik at de ikke turte å spørre ham om det.
Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem så de ikke oppfattet det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem så de ikke oppfattet det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
Men de forstod ikke denne uttalelsen. Den var skjult for dem, slik at de ikke skulle fatte den, og de fryktet å spørre ham om det.
But they did not understand what this meant; it was hidden from them so that they could not grasp it, and they were afraid to ask him about it.
Men de skjønte ikke dette ordet, og det var skjult for dem så de ikke kunne forstå det. Og de torde ikke spørre ham om dette.
Men det Ord forstode de ikke, og det var skjult for dem, saa at de begrebe det ikke; og de frygtede for at spørge ham om det samme Ord.
But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying.
Men de forstod ikke dette ordet, og det ble skjult for dem så de ikke oppfattet det, og de fryktet å spørre ham om det.
But they did not understand this saying, and it was hidden from them so that they did not perceive it; and they were afraid to ask him about this saying.
But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying.
Men de forstod ikke dette utsagnet. Det var skjult for dem, slik at de ikke kunne fatte det, og de var redde for å spørre ham om det.
Men de forsto ikke dette, for det var skjult for dem slik at de ikke skulle forstå det, og de våget ikke å spørre ham om hva han hadde sagt.
Men de forsto ikke dette, for det var skjult for dem, slik at de ikke kunne fatte det. De våget heller ikke å spørre ham om dette.
Men de forsto ikke dette, for det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de fryktet for å spørre ham om dette.
But they wist not what yt worde meant and yt was hyd fro the that they vnderstode yt not. And they feared to axe him of that sayinge.
But they wyst not what that worde meaned, and it was hyd from them, that they vnderstode it not. And they were afrayed to axe him of that worde.
But they vnderstood not that word: for it was hid from them, so that they could not perceiue it: and they feared to aske him of that worde.
But they wyst not what that worde meant, and it was hydde from them that they vnderstoode it not: And they feared to aske hym of that saying.
But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying.
But they didn't understand this saying. It was concealed from them, that they should not perceive it, and they were afraid to ask him about this saying.
And they were not knowing this saying, and it was veiled from them, that they might not perceive it, and they were afraid to ask him about this saying.
But they understood not this saying, and it was concealed from them, that they should not perceive it; and they were afraid to ask him about this saying.
But they understood not this saying, and it was concealed from them, that they should not perceive it; and they were afraid to ask him about this saying.
But this saying was not clear to them and its sense was kept secret from them so that they were not able to see it: and they had fear of questioning him about it.
But they didn't understand this saying. It was concealed from them, that they should not perceive it, and they were afraid to ask him about this saying.
But they did not understand this statement; its meaning had been concealed from them, so that they could not grasp it. Yet they were afraid to ask him about this statement.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men de forstod ikke dette ordet, og de våget ikke å spørre ham.
33De kom til Kapernaum. Da han var kommet i hus, spurte han dem: Hva var det dere snakket om på veien?
34Men de tidde, for på veien hadde de snakket seg imellom om hvem som var den største.
34Men de forsto ingenting av dette. Dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
50Men de forsto ikke det ordet han talte til dem.
6Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
27De skjønte ikke at det var om Far han talte til dem.
46De begynte å diskutere hvem av dem som var den største.
21Han sa til dem: Forstår dere ennå ikke?
44«La disse ordene trenge inn i ørene deres: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.
11Han sa til dem: Til dere er det gitt å kjenne mysteriet om Guds rike; men for dem som er utenfor skjer alt i lignelser,
12for at de skal se og se, men ikke se, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.
13Han sier til dem: Skjønner dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
9Da spurte disiplene ham hva denne lignelsen kunne bety.
10Han sa: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men for de andre er det i lignelser, for at de skal se og ikke se, og høre og ikke forstå.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
18De sa: Hva betyr dette han sier: Den lille stund? Vi forstår ikke hva han taler om.
19Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Snakker dere med hverandre om at jeg sa: En liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund, og dere skal se meg?
13Derfor taler jeg til dem i lignelser: For de ser, men ser ikke, de hører, men hører ikke og forstår ikke.
14Og på dem oppfylles profetien hos Jesaja: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.
15Da tok Peter til orde og sa: «Forklar oss denne lignelsen.»
16Han sa: «Skjønner dere ennå ikke?»
30De dro derfra og gikk gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det.
17Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke, og skjønner dere ikke? Er hjertet deres fortsatt forherdet?
18Har dere øyne og ser ikke? Har dere ører og hører ikke? Husker dere ikke?
12Da ville de gripe ham, men de var redde for folkemengden. For de forsto at han hadde sagt denne lignelsen mot dem. Så lot de ham være og gikk bort.
30Og han forbød dem strengt å si til noen noe om ham.
32De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:
26Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.
51Jesus sa til dem: Har dere forstått alt dette? Ja, Herre, svarte de.
16Dette forstod ikke disiplene hans til å begynne med, men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
11Hvordan forstår dere ikke at det ikke var om brød jeg sa dere skulle ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig?
12Da forsto de at han ikke hadde sagt at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brødet, men for fariseernes og saddukeernes lære.
36Da røsten lød, sto Jesus der alene. De tidde, og i de dagene fortalte de ingen noe av det de hadde sett.
13Da forsto disiplene at han talte til dem om Døperen Johannes.
45Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han talte om.
46De forsøkte å gripe ham, men var redde for folkemengden, for alle holdt ham for en profet.
30Og øynene deres ble åpnet. Jesus advarte dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite det.»
28Ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.
26De klarte ikke å få ham på ordet i folkets nærvær; de undret seg over svaret hans og tidde.
21Men han forbød dem strengt å si dette til noen,
16og han påla dem strengt ikke å gjøre ham kjent,
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja, hør, men forstå ikke! Se, ja, se, men skjønn ikke!
34Mens han sa dette, kom det en sky og skygget over dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
12Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.
10Disiplene kom og sa til ham: Hvorfor taler du til dem i lignelser?