Markus 14:2
Men de sa: Ikke under høytiden, ellers kan det bli oppløp blant folket.
Men de sa: Ikke under høytiden, ellers kan det bli oppløp blant folket.
Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstyr i folket.
Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli uro i folket.
Men de sa: Ikke under høytiden, sa det ikke blir opprør blant folket.
Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.
De sa: "Ikke på høytiden, for da kan det bli uro blant folket."
Men de sa: Ikke på festdagen, slik at det ikke skulle bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
De sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstand blant folket.
Men de sa: Ikke på selve påskedagen, for da kan folket gjøre opprør.
Men de sa: «Ikke på festdagen, for at det ikke skal oppstå opprør blant folket.»
Men de sa: «Ikke på festdagen, for at det ikke skal oppstå opprør blant folket.»
Men de sa: «Ikke under høytiden, for ikke å vekke oppstandelse blant folket.»
But they said, "Not during the feast, so that there won't be an uproar among the people."
De sa: «Ikke i høytiden, for at folket ikke skal gjøre opprør.»
Men de sagde: Ikke paa Høitiden, at der ikke skal blive Opløb iblandt Folket.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.
Men de sa, Ikke på festdagen, for at ikke folket skal gjøre opprør.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.
For de sa: «Ikke under høytiden, for da kan det bli opprør blant folket."
For de sa: «Ikke under festen, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
For de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke mens høytiden pågår, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
But they sayde: not in the feast daye leest eny busynes aryse amonge the people.
But they sayde: Not in the feast daye, lest there be an vproure in the people.
But they sayde, Not in the feast day, least there be any tumult among the people.
But they sayde: not in the feast day, lest any busines arise among the people.
But they said, Not on the feast [day], lest there be an uproar of the people.
For they said, "Not during the feast, because there might be a riot of the people."
and they said, `Not in the feast, lest there shall be a tumult of the people.'
for they said, Not during the feast, lest haply there shall be a tumult of the people.
for they said, Not during the feast, lest haply there shall be a tumult of the people.
But they said, Not while the feast is going on, for fear there may be trouble among the people.
For they said, "Not during the feast, because there might be a riot of the people."
For they said,“Not during the feast, so there won’t be a riot among the people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli uro i folket.
1Det var to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept.
1Høytiden med de usyrede brødene, som kalles påske, nærmet seg.
2Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få ryddet ham av veien på, for de var redde for folket.
3Mens han var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, og lå til bords, kom en kvinne med en alabastkrukke med ekte, kostbar nardussalve. Hun knuste krukken og helte den over hodet hans.
4Noen var harme og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
5Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor gjør dere henne vondt? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
56De lette etter Jesus, og mens de sto i templet, sa de til hverandre: Hva mener dere? Kommer han ikke til festen?
57Overprestene og fariseerne hadde også gitt ordre om at dersom noen fikk vite hvor han var, skulle han melde fra, så de kunne gripe ham.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
12På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sier disiplene hans til ham: Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand, så du kan spise påskelammet?
17Den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg, så du kan spise påskelammet?
18Han sa: Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.
4Det var like før påske, jødenes høytid.
9De spurte: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?
18Overprestene og de skriftlærde hørte dette, og de søkte hvordan de kunne få tatt livet av ham; for de var redde for ham, fordi hele folkemengden var slått av undring over hans lære.
11Jødene lette etter ham under høytiden og sa: Hvor er han?
12Det var mye murring om ham blant folkemengden. Noen sa: Han er god. Andre sa: Nei, han fører folket vill.
13Likevel var det ingen som talte åpent om ham av frykt for jødene.
7kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med svært kostbar salve. Hun helte den over hodet hans mens han lå til bords.
8Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hva skal denne sløsingen til?
9Det kunne jo vært solgt for en stor sum og gitt til de fattige.
10Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
2Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir overgitt for å bli korsfestet.
3Da samlet overprestene, de skriftlærde og de eldste i folket seg i palasset hos øverstepresten, som het Kaifas,
28De førte så Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig om morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen for ikke å bli urene, men for å kunne spise påskemåltidet.
16Han tillot heller ikke at noen bar noe gjennom tempelområdet.
7Jesus sa: La henne være! Hun har spart den til dagen for min gravferd.
12Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem,
20De kom hjem. Og på nytt samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang fikk spist.
7Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.
9Mange av jødene fikk nå vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde.
2Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
16Disiplene gikk ut, kom inn i byen og fant det slik han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskemåltidet.
13Jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.
1En sabbat gikk han inn i huset til en av lederne blant fariseerne for å holde måltid, og de holdt øye med ham.
20Dette sa Jesus ved tempelkassen, mens han underviste i templet. Og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
24Fariseerne sa til ham: «Se! Hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er lov?»
12Da ville de gripe ham, men de var redde for folkemengden. For de forsto at han hadde sagt denne lignelsen mot dem. Så lot de ham være og gikk bort.
14Og der hvor han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?
32Fariseerne hørte at folkemengden murret slik om ham, og både fariseerne og overprestene sendte tempelvakter for å gripe ham.
46De forsøkte å gripe ham, men var redde for folkemengden, for alle holdt ham for en profet.
19Overprestene og de skriftlærde ville gjerne legge hånd på ham i samme stund, men de var redde for folket; for de forsto at det var mot dem han hadde sagt denne lignelsen.
1En av dagene, mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.
11Men de øverste prestene hisset opp mengden til heller å få Barabbas løslatt for dem.
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
12Hverken i templet fant de meg i ordskifte med noen eller i ferd med å skape oppløp i en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.
47Han underviste hver dag i tempelet. Men overprestene og de skriftlærde, og de fremste i folket, prøvde å ta livet av ham,