Johannes 12:5
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne olje solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
"Why wasn’t this perfume sold for three hundred denarii and given to the poor?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor blev denne Salve ikke solgt for tre hundrede Penninge og givet Fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
Hvorfor ble ikke denne parfymen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Why was this ointment not sold for three hundred pence and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
Why was not this oyntment solde for thre hundreth pens, and geuen to the poore?
Why was not this oyntment sold for three hundreth pence, and giuen to the poore?
Why was not this oyntment solde for three hundred pence, and geuen to the poore?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii,{300 denarii was about a year's wages for an agricultural laborer.} and given to the poor?"
`Wherefore was not this ointment sold for three hundred denaries, and given to the poor?'
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this perfume traded for three hundred pence, and the money given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii, and given to the poor?"
“Why wasn’t this oil sold for three hundred silver coins and the money given to the poor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med svært kostbar salve. Hun helte den over hodet hans mens han lå til bords.
8Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hva skal denne sløsingen til?
9Det kunne jo vært solgt for en stor sum og gitt til de fattige.
10Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til min begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg for at jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvstykker.
2Men de sa: Ikke under høytiden, ellers kan det bli oppløp blant folket.
3Mens han var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, og lå til bords, kom en kvinne med en alabastkrukke med ekte, kostbar nardussalve. Hun knuste krukken og helte den over hodet hans.
4Noen var harme og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
5Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor gjør dere henne vondt? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt mot når dere vil. Men meg har dere ikke alltid.
8Hun gjorde det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Jesus sa: La henne være! Hun har spart den til dagen for min gravferd.
8De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
3Da tok Maria et pund ekte, kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt; hele huset ble fylt av duften fra salven.
4Da sa en av disiplene hans, Judas, Simons sønn, Iskariot, han som skulle komme til å forråde ham:
28Ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.
29Noen mente at siden Judas hadde pengepungen, sa Jesus til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden», eller at han skulle gi noe til de fattige.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folkemengden la penger i kisten. Mange rike la i mye.
42Så kom det en fattig enke og la i to småmynter, det vil si en kvadrans.
43Han kalte disiplene til seg og sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de som la noe i tempelkisten.
12Jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp min lønn: tretti sølvstykker.
13Da sa Herren til meg: «Kast det til pottemakeren – den prektige prisen jeg var verd for dem!» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, til pottemakeren.
2(Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
5De gledet seg og gikk med på å gi ham penger.
3Da Judas, han som hadde forrådt ham, så at han var blitt dømt, angret han og leverte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste.
46Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun salvet føttene mine med salve.
47Mens han ennå talte, kom det en folkemengde; Judas, han som ble kalt Judas og var en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
5Jesus løftet blikket, og da han så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
9Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: 'De tok de tretti sølvpengene, prisen på ham som ble verdsatt, han som noen av Israels sønner satte pris på,'
7Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få bare en liten bit.
6Overprestene tok sølvpengene og sa: 'Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, for det er blodpenger.'
1Da han så opp, fikk han øye på de rike som la gavene sine i tempelkisten.
5Noen snakket om tempelet, at det var prydet med vakre steiner og tempelgaver. Da sa han:
25Han lente seg da mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarer: «Det er han som får det brødstykket jeg dypper.» Så dypper han brødstykket og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv; med ham kom en stor flokk med sverd og stokker fra overprestene og folkets eldste.
37Og se, det var en kvinne i byen som levde et syndig liv. Da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve
20Han sa til dem: Det er en av de tolv, han som dypper i fatet sammen med meg.
37eide en åker; han solgte den, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.