Markus 6:25
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme skal gi meg Johannes Døperens hode på et fat.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme skal gi meg Johannes Døperens hode på et fat.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med en gang skal gi meg på et fat hodet til Johannes Døperen.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme gir meg på et fat hodet til Døperen Johannes.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du nå straks gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.
Og hun kom inn straks, med hast til kongen, og ba: "Jeg vil at du gir meg straks på et fat Johannes Døperens hode."
Og straks kom hun tilbake med hast til kongen og ba: "Jeg vil at du gir meg her og nå på et fat Johannes døperens hode."
Og hun gikk straks inn med hast til kongen og ba om å få hodet til Johannes Døperen på et fat.
Hun skyndte seg straks inn til kongen og ba: Jeg ønsker at du gir meg Johannes døperens hode på et fat, nå med det samme.
Og straks gikk hun raskt inn til kongen, og bad og sa, Jeg vil at du gir meg nå straks på et fat Johannes døperens hode.
Så skyndte hun seg straks inn til kongen og sa: 'Jeg vil at du med én gang gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.'
Hun skyndte seg straks inn til kongen og sa: Jeg vil at du gir meg døperen Johannes' hode på et fat.
Hastig og ivrig gikk hun til kongen og ba: «La meg få Joannes Døpers hode, servert på et fat, med en gang.»
Hun skyndte seg straks inn igjen til kongen og ba ham og sa: «Jeg vil at du gir meg Johannes Døperens hode på et fat, med en gang.»
Hun skyndte seg straks inn igjen til kongen og ba ham og sa: «Jeg vil at du gir meg Johannes Døperens hode på et fat, med en gang.»
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: «Jeg vil at du nå straks gir meg Johannes Døperens hode på et fat.»
At once the girl hurried in to the king with her request. 'I want you to give me, right now, the head of John the Baptist on a platter,' she said.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og framførte sitt ønske: «Jeg ønsker at du straks gir meg på et fat hodet til Johannes døperen.»
Og hun gik strax hastelig ind til Kongen, bad og sagde: Jeg vil, at du skal strax give mig paa et Fad Johannis den Døbers Hoved.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
Straks gikk hun med hast inn til kongen og sa: Jeg ønsker at du umiddelbart gir meg Johannes døperens hode på et fat.
And she came in straightway with haste to the king, and asked, saying, I want you to give me at once on a platter the head of John the Baptist.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
Umiddelbart gikk hun inn til kongen og sa: "Jeg vil at du straks skal gi meg hodet til Johannes døperen på et fat."
Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa: 'Jeg vil at du straks gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.'
Da skyndte hun seg inn til kongen og sa: Jeg vil at du straks gir meg hodet til Johannes døperen på et fat.
Straks gikk hun hastig inn til kongen og sa: Jeg vil at du straks gir meg på et fat hodet til døperen Johannes.
And she cam in streygth waye with haste vnto ye kynge and axed sayinge: I will that thou geve me by and by in a charger ye heed of Iohn Baptist.
And immediatly she wete in to the kinge with haist, and sayde: I will that thou geue me straight waye in a platter the heed of Ihon the baptist.
Then she came in straightway with haste vnto the King, & asked, saying, I would that thou shouldest giue me euen now in a charger the head of Iohn Baptist.
And she came in strayghtwaye, with haste, vnto the kyng, and asked, saying: I wyll, that thou geue me by and by in a charger, the head of Iohn Baptist.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
She came in immediately with haste to the king, and asked, "I want you to give me right now the head of John the Baptizer on a platter."
and having come in immediately with haste unto the king, she asked, saying, `I will that thou mayest give me presently, upon a plate, the head of John the Baptist.'
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou forthwith give me on a platter the head of John the Baptist.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou forthwith give me on a platter the head of John the Baptist.
And she came in quickly to the king, and said, My desire is that you give me straight away on a plate the head of John the Baptist.
She came in immediately with haste to the king, and asked, "I want you to give me right now the head of John the Baptizer on a platter."
Immediately she hurried back to the king and made her request:“I want the head of John the Baptist on a platter immediately.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde; han er stått opp.
17For Herodes hadde sendt ut folk, grepet Johannes og bundet ham i fengsel for Herodias’ skyld, kvinnen til Filip, broren hans, fordi han hadde giftet seg med henne.
18Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke lov for deg å ha din brors kone.
19Herodias bar nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke,
20for Herodes var redd for Johannes, fordi han visste at han var en rettferdig og hellig mann; han vernet ham. Og når han hørte ham, gjorde han mye, og han lyttet gjerne til ham.
21Men en beleilig dag kom da Herodes på fødselsdagen sin holdt et gjestebud for sine stormenn, tusenmannsførere og de fremste i Galilea.
22Da kom datteren til Herodias selv inn og danset; hun behaget Herodes og gjestene. Kongen sa til jenta: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.
23Han sverget: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg – helt opp til halvparten av riket mitt.
24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Johannes Døperens hode.
3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias skyld, hans bror Filips kone.
4For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke lov for deg å ha henne.
5Han ville drepe ham, men han var redd for folkemengden, fordi de holdt ham for en profet.
6Da Herodes feiret fødselsdag, danset Herodias’ datter der inne, og hun behaget Herodes.
7Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.
8Men hun, tilskyndet av sin mor, sa: Gi meg her på et fat hodet til Døperen Johannes.
9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis.
10Så sendte han noen og lot Johannes bli halshogd i fengselet.
11Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.
26Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.
27Straks sendte kongen en bøddel og befalte at hodet hans skulle hentes. Mannen gikk og halshogde ham i fengselet,
28brakte hodet på et fat og gav det til jenta, og jenta gav det til sin mor.
29Da disiplene hans hørte det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.
9Da sa Herodes: «Johannes har jeg halshogd. Hvem er da denne som jeg hører slikt om?» Og han forsøkte å få se ham.
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.
33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene; og han tråkket henne ned.
34Så gikk han inn og spiste og drakk. Deretter sa han: Ta dere av denne forbannede og begrav henne; hun er jo en kongedatter.
16De la hånd på henne. Hun ble ført på veien til hesteinngangen ved kongens hus, og der ble hun drept.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
15De grep henne. Da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
2Han lot også Jakob, bror til Johannes, bli drept med sverd.
24Så sa kongen: "Hent et sverd til meg!" De brakte sverdet fram for kongen.
25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre."
19Men landsfyrsten Herodes, som ble irettesatt av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde han hadde gjort,
20la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
14Kong Herodes fikk høre om dette, for navnet hans var blitt kjent. Han sa: Døperen Johannes er stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.
20Da kom moren til Sebedeus-sønnene til ham sammen med sønnene sine. Hun knelte ned og ba ham om noe.
21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, en ved din høyre side og en ved din venstre, i riket ditt.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
1I de dager sto Døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
20Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
2Johannes fikk i fengselet høre om Kristi gjerninger, og han sendte bud med to av disiplene sine.