Markus 6:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme skal gi meg Johannes Døperens hode på et fat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 7:13 : 13 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer,
  • 4 Mos 7:19-89 : 19 Han bar fram gaven sin: ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 20 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 21 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 22 én geitebukk til syndoffer, 23 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Netanel, sønn av Suar. 24 På den tredje dagen var høvdingen for Sebulon Eliab, sønn av Helon. 25 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 26 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 27 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 28 én geitebukk til syndoffer, 29 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Eliab, sønn av Helon. 30 På den fjerde dagen var høvdingen for Ruben Elisur, sønn av Sjedeur. 31 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 32 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 33 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 34 én geitebukk til syndoffer, 35 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Elisur, sønn av Sjedeur. 36 På den femte dagen var høvdingen for Simeon Sjelumiel, sønn av Surisjadai. 37 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 38 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 39 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 40 én geitebukk til syndoffer, 41 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Sjelumiel, sønn av Surisjadai. 42 På den sjette dagen var høvdingen for Gad Eljasaf, sønn av De’uel. 43 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 44 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 45 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 46 én geitebukk til syndoffer, 47 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Eljasaf, sønn av De’uel. 48 På den sjuende dagen var høvdingen for Efraim Elisjama, sønn av Ammihud. 49 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 50 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 51 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 52 én geitebukk til syndoffer, 53 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Elisjama, sønn av Ammihud. 54 På den åttende dagen var høvdingen for Manasse Gamaliel, sønn av Pedasur. 55 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 56 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 57 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 58 én geitebukk til syndoffer, 59 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Gamaliel, sønn av Pedasur. 60 På den niende dagen var høvdingen for Benjamin Abidan, sønn av Gideoni. 61 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 62 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 63 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 64 én geitebukk til syndoffer, 65 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Abidan, sønn av Gideoni. 66 På den tiende dagen var høvdingen for Dan Ahieser, sønn av Ammisjadai. 67 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 68 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 69 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 70 én geitebukk til syndoffer, 71 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Ahieser, sønn av Ammisjadai. 72 På den ellevte dagen var høvdingen for Asjer Pagiel, sønn av Okran. 73 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 74 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 75 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 76 én geitebukk til syndoffer, 77 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Pagiel, sønn av Okran. 78 På den tolvte dagen var høvdingen for Naftali Ahira, sønn av Enan. 79 Gaven hans var ett sølvfat, 130 sekel, én sølvskål, 70 sekel, etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer, 80 én gullskål, ti sekel, fylt med røkelse, 81 én okse, én vær og ett årsgammelt lam til brennoffer, 82 én geitebukk til syndoffer, 83 og til fredsoffer: to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Ahira, sønn av Enan. 84 Dette var innvielsen av alteret den dagen det ble salvet, fra Israels høvdinger: tolv sølvfat, tolv sølvskåler, tolv gullskåler. 85 Hvert fat veide 130 sekel sølv og hver skål 70 sekel; alt sølvet i karene var 2400 sekel etter helligdommens vekt. 86 Gullskålene, tolv i tallet, var fulle av røkelse; hver skål veide ti sekel etter helligdommens vekt. Alt gullet i skålene var 120 sekel. 87 Alle brennofferoksene var tolv, værer tolv, årsgamle lam tolv, med tilhørende grødeoffer; og geitebukkene til syndoffer var tolv. 88 Alle dyrene til fredsofferet var: tjuefire okser, seksti værer, seksti bukker og seksti årsgamle lam. Dette var innvielsen av alteret etter at det var blitt salvet. 89 Når Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med ham, hørte han stemmen som talte til ham fra soningslokket som var på paktkisten, fra mellom de to kjerubene. Og han talte til ham.
  • Ordsp 1:16 : 16 For føttene deres løper til det onde, de skynder seg for å utgyte blod.
  • Rom 3:15 : 15 Føttene deres er raske til å utøse blod.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde; han er stått opp.

    17For Herodes hadde sendt ut folk, grepet Johannes og bundet ham i fengsel for Herodias’ skyld, kvinnen til Filip, broren hans, fordi han hadde giftet seg med henne.

    18Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke lov for deg å ha din brors kone.

    19Herodias bar nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke,

    20for Herodes var redd for Johannes, fordi han visste at han var en rettferdig og hellig mann; han vernet ham. Og når han hørte ham, gjorde han mye, og han lyttet gjerne til ham.

    21Men en beleilig dag kom da Herodes på fødselsdagen sin holdt et gjestebud for sine stormenn, tusenmannsførere og de fremste i Galilea.

    22Da kom datteren til Herodias selv inn og danset; hun behaget Herodes og gjestene. Kongen sa til jenta: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.

    23Han sverget: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg – helt opp til halvparten av riket mitt.

    24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Johannes Døperens hode.

  • 89%

    3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias skyld, hans bror Filips kone.

    4For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke lov for deg å ha henne.

    5Han ville drepe ham, men han var redd for folkemengden, fordi de holdt ham for en profet.

    6Da Herodes feiret fødselsdag, danset Herodias’ datter der inne, og hun behaget Herodes.

    7Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.

    8Men hun, tilskyndet av sin mor, sa: Gi meg her på et fat hodet til Døperen Johannes.

    9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis.

    10Så sendte han noen og lot Johannes bli halshogd i fengselet.

    11Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.

  • 85%

    26Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.

    27Straks sendte kongen en bøddel og befalte at hodet hans skulle hentes. Mannen gikk og halshogde ham i fengselet,

    28brakte hodet på et fat og gav det til jenta, og jenta gav det til sin mor.

    29Da disiplene hans hørte det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.

  • 9Da sa Herodes: «Johannes har jeg halshogd. Hvem er da denne som jeg hører slikt om?» Og han forsøkte å få se ham.

  • 69%

    28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.

    29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.

  • 68%

    33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene; og han tråkket henne ned.

    34Så gikk han inn og spiste og drakk. Deretter sa han: Ta dere av denne forbannede og begrav henne; hun er jo en kongedatter.

  • 16De la hånd på henne. Hun ble ført på veien til hesteinngangen ved kongens hus, og der ble hun drept.

  • 5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.

  • 67%

    15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.

    16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.

  • 15De grep henne. Da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.

  • 2Han lot også Jakob, bror til Johannes, bli drept med sverd.

  • 67%

    24Så sa kongen: "Hent et sverd til meg!" De brakte sverdet fram for kongen.

    25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre."

  • 67%

    19Men landsfyrsten Herodes, som ble irettesatt av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde han hadde gjort,

    20la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.

  • 27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."

  • 14Kong Herodes fikk høre om dette, for navnet hans var blitt kjent. Han sa: Døperen Johannes er stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.

  • 66%

    20Da kom moren til Sebedeus-sønnene til ham sammen med sønnene sine. Hun knelte ned og ba ham om noe.

    21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, en ved din høyre side og en ved din venstre, i riket ditt.

  • 18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»

  • 3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.

  • Est 6:4-5
    2 vers
    66%

    4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.

    5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.

  • 1I de dager sto Døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken.

  • 12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

  • 20Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.

  • 2Johannes fikk i fengselet høre om Kristi gjerninger, og han sendte bud med to av disiplene sine.