Matteus 19:6
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud har sammenføyd, må ikke menneske skille.
Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det som Gud har bundet sammen, skal ikke menneske skille.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud da har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille."
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.»
Derfor lenger de ikke er to, men ett kjød. Det som Gud har skjøtt sammen, skal ikke mennesker skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Det som Gud har sammenføyd, det må ikke noe menneske skille.
So they are no longer two, but one flesh. Therefore, what God has joined together, let no one separate.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Saa at de ere ikke længere to, men eet Kjød. Derfor, hvad Gud haver tilsammenføiet, skal Mennesket ikke adskille.
Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
Therefore they are no longer two but one flesh. What therefore God has joined together, let not man separate.
Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som derfor Gud har forent, skal mennesket ikke skille."
Så de er ikke lenger to, men ett kjød; det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.'
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. La derfor ikke det som Gud har sammenføyd, skilles av mennesket.
Wherfore now are they not twayne but one flesshe. Let not man therfore put a sunder that which God hath cuppled to gedder.
Now are they not twayne then, but one flesh. Let not man therfore put a sunder, yt which God hath coupled together.
Wherefore they are no more twaine, but one flesh. Let not man therefore put asunder that, which God hath coupled together.
Wherfore, they are no more twayne, but one fleshe. Let not man therefore put a sunder, that which God hath coupled together.
‹Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.›
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
so that they are no more two, but one flesh; what therefore God did join together, let no man put asunder.'
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no longer two, but one flesh. Then let not that which has been joined by God be parted by man.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
So they are no longer two, but one flesh. Therefore what God has joined together, let no one separate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sa Jesus til dem: På grunn av hardheten i hjertene deres skrev han dette budet for dere.
6Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
7Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
8og de to skal være én kropp; så er de ikke lenger to, men én kropp.
9Det som altså Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
10Da de var kommet i huset igjen, spurte disiplene ham om dette.
11Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet med henne,
12og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.
3Fariseerne kom for å sette ham på prøve og sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn?
4Han svarte: Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne:
5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være én kropp.
28Slik er også mennene skyldige til å elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; nei, han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten.
30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
31Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være én kropp.
32Dette mysteriet er stort; men jeg taler om Kristus og menigheten.
23Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være én kropp.
25Både mannen og hans kvinne var nakne, og de skammet seg ikke.
7De sa til ham: Hvorfor har da Moses påbudt å gi skilsmissebrev og skille seg fra henne?
8Han sa til dem: Fordi dere er så harde om hjertet, tillot Moses dere å skille dere fra konene deres. Men fra begynnelsen var det ikke slik.
9Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone – bortsett fra ved hor – og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Da sa disiplene til ham: Hvis det er slik for mannen i forhold til kvinnen, er det ikke godt å gifte seg.
15Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en prostituerts lemmer? Slett ikke!
16Eller vet dere ikke at den som forener seg med en prostituert, blir ett legeme med henne? For det står: De to skal bli én kropp.
17Men den som forener seg med Herren, er én ånd med ham.
31Det er også sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru, uten i tilfelle hor, gjør at hun bryter ekteskapet; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
18Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, driver hor; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.
1Når en mann tar en kvinne til ekte og ligger med henne, og det så skjer at hun ikke lenger finner velvilje hos ham fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun så har gått ut av huset hans og gått sin vei, blir hun en annen manns kone.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
34Jesus svarte dem: Denne verdens barn gifter seg og blir giftet bort,
35men de som blir funnet verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir giftet bort.
2Men for å unngå hor skal hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
15Har ikke den ene gjort dem til ett og gitt dem del i sin Ånd? Og hva søkte denne ene? Gudfryktig ætt. Ta dere i vare for deres ånd, og ingen må være troløs mot sin ungdoms hustru.
16For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud, og den som dekker klærne sine med vold, sier Herren over hærskarene. Ta dere i vare for deres ånd, og vær ikke troløse.
30For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som Guds engler i himmelen.
31Men når det gjelder oppstandelsen fra de døde: Har dere ikke lest det som er sagt til dere av Gud:
4Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og ektesengen holdes ren; for Gud skal dømme både dem som driver hor og dem som er utro.
17Når han reiser seg, gruer heltene seg; ved braket mister de besinnelsen.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
4Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, men mannen; på samme måte rår heller ikke mannen over sin egen kropp, men kvinnen.
5Hold dere ikke fra hverandre, uten kanskje for en tid og etter gjensidig samtykke, for at dere kan ha tid til faste og bønn; så skal dere være sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere fordi dere mangler selvbeherskelse.
3Altså: Mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryter dersom hun blir en annen manns; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke løsing. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
25For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort; de er som englene i himmelen.
23I oppstandelsen, når de reises opp, hvem av dem skal hun da være kone til? For alle sju hadde henne til kone.