1Kong Salomo elsket mange fremmede kvinner, i tillegg til faraos datter: moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidonske og hetittiske.
2De hørte til folkene som Herren hadde sagt til israelittene: Dere skal ikke gå i ekteskap med dem, og de skal ikke gå i ekteskap med dere; ellers vil de sikkert vende hjertet deres til sine guder. Til disse holdt Salomo seg med kjærlighet.
3Han hadde sju hundre hovedhustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer. Og hans koner vendte hjertet hans.
4Da Salomo ble gammel, fikk hans koner hjertet hans til å vende seg etter andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren, hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært.
5Salomo fulgte Astarte, sidonernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelige gud.
6Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han fulgte ikke fullt og helt etter Herren slik hans far David hadde gjort.
7Den gangen bygde Salomo en offerhaug for Kemosj, moabittenes avskyelige gud, på høyden øst for Jerusalem, og også for Molok, ammonittenes avskyelige gud.
8Slik gjorde han for alle sine fremmede koner, som brente røkelse og ofret til sine guder.
9Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger.
10Han hadde gitt ham påbud om denne saken, at han ikke skulle følge andre guder. Men han holdt ikke det Herren hadde befalt.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.