Nehemja 6:4
De sendte meg det samme budskapet fire ganger, og hver gang svarte jeg på samme måte.
De sendte meg det samme budskapet fire ganger, og hver gang svarte jeg på samme måte.
De sendte til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme vis.
De sendte til meg på denne måten fire ganger, og hver gang svarte jeg dem på samme måte.
De sendte bud til meg fire ganger med samme budskap, og jeg svarte dem på samme måte.
De sendte bud til meg fire ganger med samme budskap, og hver gang svarte jeg dem på samme måte, bestemt.
De sendte samme budskap til meg fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
Likevel sendte de bud til meg fire ganger med den samme forespørselen, og jeg svarte dem på samme måte.
De sendte bud på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte.
Fire ganger sendte de det samme budet til meg, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
Likevel sendte de bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
De sendte likevel bud til meg fire ganger på samme måte, og jeg svarte dem på tilsvarende vis.
Likevel sendte de bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
De sendte det samme budskapet til meg fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
They sent the same message to me four times, and I gave them the same reply each time.
Fire ganger sendte de samme bud til meg, og jeg svarte dem på samme måte.
Og de sendte fire Gange Bud til mig paa denne Maade, og jeg gav dem (Svar) igjen paa denne Maade.
Yet they sent unto me four times after this sort; and I answered them after the same manr.
Likevel sendte de til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
Yet they sent to me four times in this manner; and I answered them in the same way.
Yet they sent unto me four times after this sort; and I answered them after the same manner.
De sendte bud til meg på samme måte fire ganger, og jeg svarte dem på samme vis hver gang.
Fire ganger sendte de meg den samme meldingen, og hver gang svarte jeg dem på samme måte.
De sendte bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
Fire ganger sendte de bud på denne måten, og jeg svarte dem på samme vis.
Howbeit they sent vnto me as good as foure tymes after the same maner. And I gaue the same answere.
Yet they sent vnto me foure times after this sort; I answered them after the same maner.
Howbeit, they sent vnto me as good as foure times after the same maner: And I gaue them the same aunswere.
Yet they sent unto me four times after this sort; and I answered them after the same manner.
They sent to me four times after this sort; and I answered them after the same manner.
and they send unto me, according to this word, four times, and I return them `word' according to this word.
And they sent unto me four times after this sort; and I answered them after the same manner.
And they sent unto me four times after this sort; and I answered them after the same manner.
And four times they sent to me in this way, and I sent them the same answer.
They sent to me four times after this sort; and I answered them the same way.
They contacted me four times in this way, and I responded the same way each time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Den femte gangen sendte Sanballat sin tjener til meg med et åpent brev i hånden, slik som før.
6I det sto: «Blant folkene går det rykter – og Gesjem sier det også – at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og etter det som sies, skal du bli deres konge.»
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
2da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen.» De hadde lagt planer om å gjøre meg ondt.
3Jeg sendte budbærere til dem og sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse når jeg forlater det og kommer ned til dere?»
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
2De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
8Stattholderen Rehum og skriveren Sjimsjai skrev et brev om Jerusalem til kong Artaxerxes – slik lød det:
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg går ikke inn.»
12Da forsto jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd, handle slik og synde, så de kunne få noe som ga meg et dårlig navn og slik sverte meg.
14Kom det i hu, min Gud, hva Tobia og Sanballat har gjort, og også No’adja, profetinnen, og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
17Kongen sendte svar til Rehum, stattholderen, og skriveren Sjimsjai og deres øvrige kolleger som bor i Samaria, og til de andre i provinsen Transeufrat: «Fred! Og nå:
18Brevet som dere sendte til oss, er blitt lest tydelig opp for meg.
16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.
17Også i de dagene sendte Judas stormenn mange av sine brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.
6Da kom jødene som bodde nær dem og sa til oss ti ganger: Fra alle steder hvor dere vender dere, kommer de over oss.
7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
8Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.
9Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: «Dine tjenere, mennene i provinsen Transeufrat. Og nå:
9Jeg kom til guvernørene i Transeufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.
10Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.
11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
16Jeg la også hånden på arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
6Avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av elven, Sjetar-Bosenai og hans medarbeidere, afarsekitterne som var på den andre siden av elven, sendte til kong Dareios.
21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest opp for Rehum, skriveren Sjimsjai og deres kolleger, dro de i all hast til jødene i Jerusalem og stanset dem med makt og våpen.
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for at de skulle slutte å bygge.
19De talte også om hans gode sider foran meg og brakte mine ord videre til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.
4Da sa Juda: Bærernes kraft har sviktet, og steinrøysen er stor; vi makter ikke å bygge på muren.
9Herrens ord kom til meg og sa:
4Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg:
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
8Jeg sendte da bud tilbake: «Slikt som du sier, har ikke hendt; det er av ditt eget hjerte du finner på dette.»
11Dette var svaret de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som for lenge siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.