Ordspråkene 29:15
Stav og tilrettevisning gir visdom, men en gutt som blir overlatt til seg selv, gjør sin mor til skamme.
Stav og tilrettevisning gir visdom, men en gutt som blir overlatt til seg selv, gjør sin mor til skamme.
Kjeppen og tilrettevisning gir visdom, men et barn som får styre seg selv, bringer sin mor skam.
Tuktestav og tilrettevisning gir visdom, men et barn som får gå uten oppsyn, gjør sin mor skam.
Riset og irettesettelsen gir visdom, men et barn som får sin vilje, bringer sin mor til skam.
Ris og tilrettevisning gir visdom, men et barn uten veiledning bringer skam over sin mor.
Ris og irettesettelse gir visdom, men et barn som er overlatt til seg selv, bringer skam over sin mor.
Ros og irettesettelse gir visdom; men et barn som ikke blir irettesatt, vil bringe sin mor til skam.
Ris og tilrettevisning gir visdom, men en gutt som overlates til seg selv, skuffer sin mor.
Ris og korreksjon gir visdom, men et barn som er overlatt til seg selv, bringer skam over sin mor.
Stokken og irettesettelse gir visdom, men et barn som blir overlatt til seg selv, bringer skam til sin mor.
Pinnen og irettesettelsen gir visdom, men et barn som ikke veiledes, bringer sin mor til skamme.
Stokken og irettesettelse gir visdom, men et barn som blir overlatt til seg selv, bringer skam til sin mor.
Ris og irettesettelse gir visdom, men en gutt overlatt til seg selv, forårsaker skam for sin mor.
The rod of correction and discipline impart wisdom, but a child left to himself brings shame to his mother.
Ris og tukt gir visdom, men en udisiplinert ungdom bringer skam over sin mor.
Riis og Straf give Viisdom, men en Dreng, som overlades (til sig selv), beskjæmmer sin Moder.
The rod and reoof give wisdom: but a child left to himself bringeth his mother to shame.
Ris og irettesettelse gir visdom, men et barn som overlates til seg selv, bringer skam over sin mor.
The rod and reproof give wisdom; but a child left to himself brings shame to his mother.
The rod and reproof give wisdom: but a child left to himself bringeth his mother to shame.
Tilrettevisningens ris gir visdom, men et barn som overlates til seg selv, bringer skam til sin mor.
Ris og irettesettelse gir visdom, men en ungdom uten styring er en skam for sin mor.
Ris og irettesettelse gir visdom, men et barn som overlates til seg selv, bringer skam over sin mor.
Kjeppen og sterke ord gir visdom, men et barn som ikke veiledes, bringer skam over sin mor.
The rodde and correccion mynistre wy?dome, but yf a childe be not loked vnto, he bryngeth his mother to shame.
The rodde and correction giue wisdome: but a childe set a libertie, maketh his mother ashamed.
The rodde and correction geueth wisdome: but a childe left to his owne will, bryngeth his mother to shame.
¶ The rod and reproof give wisdom: but a child left [to himself] bringeth his mother to shame.
The rod of correction gives wisdom, But a child left to himself causes shame to his mother.
A rod and reproof give wisdom, And a youth let away is shaming his mother.
The rod and reproof give wisdom; But a child left to himself causeth shame to his mother.
The rod and reproof give wisdom; But a child left to himself causeth shame to his mother.
The rod and sharp words give wisdom: but a child who is not guided is a cause of shame to his mother.
The rod of correction gives wisdom, but a child left to himself causes shame to his mother.
A rod and reproof impart wisdom, but a child who is unrestrained brings shame to his mother.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Dårskap er bundet til hjertet i en gutt; tuktens ris driver den bort fra ham.
25Slå spotteren, så blir den uerfarne klok; irettesett den forstandige, så øker han sin kunnskap.
26Den som ødelegger sin far og jager bort sin mor, er en sønn som volder skam og vanære.
27Hold opp, min sønn, med å høre på tukt – da farer du vill bort fra kunnskapens ord.
20En vis sønn gleder sin far, men den uforstandige forakter sin mor.
21Dårskap er glede for den som mangler forstand, men den forstandige holder sin ferd rett.
5Dåren forakter sin fars tukt, men den som tar imot tilrettevisning, handler klokt.
24Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; den som elsker ham, tukter ham tidlig.
13La ikke den unge mangle tukt; slår du ham med ris, skal han ikke dø.
14Du slår ham med ris og berger hans liv fra dødsriket.
15Min sønn, om hjertet ditt er vist, gleder også mitt hjerte seg.
18Fattigdom og skam rammer den som forkaster tukt, men den som tar vare på tilrettevisning, blir æret.
6Lær den unge den veien han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel.
7Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; dårer forakter visdom og formaning.
8Hør, min sønn, din fars formaning, forkast ikke din mors lære.
16Når de onde blir mange, øker overtredelsen, men de rettferdige får se deres fall.
17Tukt din sønn, så gir han deg ro; han gir deg glede.
18Tukt sønnen din, for det er håp; men ønsk ikke å ta livet av ham.
13På den forstandiges lepper finnes visdom, men staven er for ryggen til den som mangler forstand.
2En klok tjener hersker over en sønn som bringer skam, og får del i arven blant brødrene.
13Bedre en fattig og klok ungdom enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger vet å la seg advare.
1En klok sønn tar imot sin fars tukt, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
25En tåpelig sønn er til ergrelse for sin far og til bitterhet for henne som fødte ham.
1Salomos ordspråk. En klok sønn gleder sin far, men en dåraktig sønn er til sorg for sin mor.
3I dårens munn er et ris for hans stolthet, men de vises lepper verner dem.
7Den som holder loven, er en forstandig sønn; en som er venn med fråtsere, gjør sin far til skamme.
11Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når han refser.
12For Herren refser den han elsker, som en far den sønnen han har kjær.
35De vise arver ære, men dårer får skam.
1Den som ofte blir irettesatt, men gjør nakken stiv, blir brått knust uten redning.
35Kongens velvilje er for den kloke tjeneren, hans vrede rammer den som fører skam over ham.
18Når en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin fars og sin mors røst, og de tukter ham, men han vil ikke høre på dem,
19skal faren og moren hans gripe ham og føre ham ut til byens eldste, til porten i hans bosted.
20Bevar, min sønn, din fars bud, forlat ikke din mors lære.
10En tilrettevisning går dypere inn i den forstandige enn hundre slag i en dåre.
4Dere fedre, gjør ikke barna deres sinte; men oppdra dem i Herrens tukt og formaning.
31Øret som hører på livgivende tilrettevisning, har tilhold blant de vise.
32Den som avviser tukt, forakter sitt eget liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
24Far til en rettferdig jubler høyt; den som får en vis sønn, gleder seg over ham.
3Pisk for hesten, bissel for eselet, og staven for ryggen på dårer.
17Øyet som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene i dalen hakke ut, og ørneungene skal spise det.
10Hard tukt møter den som forlater veien; den som hater tilrettevisning, skal dø.
11Bli vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så kan jeg svare ham som håner meg.
6Barnebarn er de gamles krone, og barns stolthet er deres fedre.
21Den som får en dåre til sønn, får sorg; en narrs far har ingen glede.
21Den som skjemmer bort sin tjener fra ungdommen av, får til slutt sorg.
5Den som samler om sommeren, er en klok sønn; den som sover under innhøstingen, er en sønn som vekker skam.
7Den som refser en spotter, drar skam over seg; den som irettesetter en gudløs, pådrar seg overlast.
29Den som fører ulykke over sitt eget hus, arver vind; dåren blir tjener for den kloke i hjertet.