Salmenes bok 147:4
Han teller stjernenes tall, han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall, han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene og gir dem alle navn.
Han bestemmer antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall, han nevner dem alle ved navn.
Han teller stjernene og gir dem alle navn.
Han fastsetter antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall og kaller dem alle ved navn.
Han fastsetter antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall, alle sammen kaller han ved navn.
He counts the number of the stars; He gives names to all of them.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han tæller Stjernernes Tal, han nævner dem allesammen ved Navn.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by their names.
Han teller antall stjerner; han kaller dem alle ved navn.
He counts the number of the stars; he calls them all by their names.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by their names.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han fastsetter antallet av stjernene og gir dem alle navn.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han kjenner stjernenes antall, og gir dem alle navn.
He telleth the nombre of the starres, and calleth them all by their names.
He counteth the nomber of the starres, and calleth them all by their names.
He counteth the number of the starres: he geueth vnto them all names.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by [their] names.
He counts the number of the stars. He calls them all by their names.
Appointing the number of the stars, To all them He giveth names.
He counteth the number of the stars; He calleth them all by `their' names.
He counteth the number of the stars; He calleth them all by [their] names.
He sees the number of the stars; he gives them all their names.
He counts the number of the stars. He calls them all by their names.
He counts the number of the stars; he names all of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Løft øynene deres mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som fører deres hær fram, én for én, han kaller dem alle ved navn. På grunn av hans store kraft og veldige styrke mangler ikke én.
5Stor er vår Herre og rik på kraft; hans forstand er uten mål.
3Han leger dem som har et knust hjerte og forbinder deres sår.
2Pris ham, alle hans engler, pris ham, hele hans hær!
3Pris ham, sol og måne, pris ham, alle lysende stjerner!
4Pris ham, himlenes himmel og vannet over himmelen!
5De skal prise Herrens navn, for han bød, og de ble skapt.
3Fra småbarns og spedbarns munn har du grunnlagt et vern for dine motstanderes skyld, for å få fienden og hevneren til å tie.
7Han sier til solen at den ikke skal skinne, og han forsegler stjernene.
8Han alene spenner ut himmelen og tramper på havets bølger.
9Han gjør Store Bjørn, Orion og Plejadene og stjernebildene i sør.
10Han gjør store ting som ikke kan granskes, og under uten tall.
14Fra sin bolig skuer han mot alle som bor på jorden.
15Han som har formet deres hjerter, alle som én, han som forstår alle deres gjerninger.
15Han som gjorde jorden ved sin kraft, som grunnfestet verden ved sin visdom, og som ved sin innsikt spente ut himmelen.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
5Særlig er den som gjør Herren til sin tillit, som ikke vender seg til de hovmodige og til dem som følger løgn.
24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.
25Han ga vinden vekt og målte vannene med mål.
1Til korlederen. En salme av David.
30Men hos dere er til og med alle hårene på hodet talt.
1Til korlederen. Etter Gittit. En salme av David.
12Hvem har målt vannene i sin hule hånd og målt opp himmelen med spennet, samlet jordens støv i måleskål og veid fjellene med vekt, haugene på skålvekt?
9Han gjør store, uransakelige ting, under uten tall.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når ut over jordens kanter.
12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se, toppen av stjernene, hvor høye de er!
12Han har skapt jorden ved sin kraft, grunnfestet verden ved sin visdom og spent ut himmelen ved sin forstand.
1Velsign Herren, min sjel! Herren, min Gud, du er overmåte stor; med glans og prakt har du kledd deg.
2Du legger lyset som en kappe, du spenner ut himmelen som et telt.
3Du bygger dine høye saler over vannene, du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger.
6Han som bygger sine høye saler i himmelen og har grunnlagt sin hvelving over jorden, som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
35Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernene til lys om natten, han som setter havet i opprør så bølgene bruser – Herren over hærskarene er hans navn.
24Hvor mange er dine gjerninger, Herre! Alt har du gjort med visdom. Jorden er full av det du har skapt.
8Han som skapte Pleiadene og Orion, som gjør dødsskyggen til morgen og gjør dagen mørk som natt, som kaller på havets vann og øser det ut over jordens flate – Herren er hans navn.
37Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannkrukker – hvem heller dem ut,
5Gud tordner med sin røst og gjør under; han gjør store ting som vi ikke forstår.
25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.
13For se: Han som former fjellene og skaper vinden, som kunngjør for mennesket hva det har i sinne, som gjør morgenrøden til mørke og trår på jordens høyder – Herren, hærskarers Gud, er hans navn.
17Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
18Teller jeg dem, er de flere enn sand; når jeg våkner, er jeg ennå hos deg.
4Han har skapt minne om sine under; Herren er nådig og barmhjertig.
3Kan hans skarer telles? Over hvem går ikke hans lys opp?
16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
6Himmelen ble til ved Herrens ord, og hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
7Han samler havets vann som i en demning, han legger dypene i forrådskamre.
5Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
4Hele jorden skal tilbe deg og lovsynge for deg, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
8Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gress spire på fjellene.