Salmenes bok 8:3
Fra småbarns og spedbarns munn har du grunnlagt et vern for dine motstanderes skyld, for å få fienden og hevneren til å tie.
Fra småbarns og spedbarns munn har du grunnlagt et vern for dine motstanderes skyld, for å få fienden og hevneren til å tie.
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har fastsatt,
Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot dine motstandere for å bringe fiende og hevner til taushet.
Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt på sin plass --
Fra små barns og spedbarns munn har du grunnfestet styrke for å stanse dine motstandere og ugjerningsmenn.
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har skapt,
Når jeg betrakter himmelen, verkene dine, månen og stjernene som du har gjort;
Fra munnen til spedbarn og diende barn har du grunnlagt en styrke for dine fienders skyld, for å bringe fienden og hevneren til stillhet.
Fra små barns og spedbarns munn grunnla du styrke, for å stoppe dine fiender, for å gjøre ende på motstanderne.
Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt på plass,
Når jeg betrakter din himmel, dine henders verk, månen og stjernene som du har fastsatt;
Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt på plass,
Fra småbarns og spedbarns munn har du grunnlagt styrke for dine fienders skyld, for å bringe til taushet fienden og hevneren.
Out of the mouths of infants and nursing babies, You have established strength because of Your adversaries, to silence the enemy and the avenger.
Fra småbarns og spedbarns munn har du grunnfestet styrke, for dine motstanderes skyld, for å stanse fienden og den hevngjerrige.
Af de spæde og diende (Børns) Mund grundfæstede du en Magt for dine Fjenders Skyld, for at komme Fjenden til at høre op, og den, som vil hevne sig.
When I consider thy heavens, the work of thy fingers, the moon and the stars, which thou hast ordained;
Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har dannet;
When I consider your heavens, the work of your fingers, the moon and the stars, which you have ordained;
When I consider thy heavens, the work of thy fingers, the moon and the stars, which thou hast ordained;
Når jeg ser på din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene, som du har satt på plass;
Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har gitt plass.
Når jeg ser på din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt på plass;
Når jeg ser din himmel, dine fingers verk, månen og stjernene, som du har satt der;
For I considre thy heauens, euen the worke off thy fyngers: the Moone and the starres which thou hast made.
When I beholde thine heauens, euen the workes of thy fingers, the moone and the starres which thou hast ordeined,
For I will consider thy heauens, euen the workes of thy fingers: the moone and the starres whiche thou hast ordayned.
¶ When I consider thy heavens, the work of thy fingers, the moon and the stars, which thou hast ordained;
When I consider your heavens, the work of your fingers, The moon and the stars, which you have ordained;
For I see Thy heavens, a work of Thy fingers, Moon and stars that Thou didst establish.
When I consider thy heavens, the work of thy fingers, The moon and the stars, which thou hast ordained;
When I consider thy heavens, the work of thy fingers, The moon and the stars, which thou hast ordained;
When I see your heavens, the work of your fingers, the moon and the stars, which you have put in their places;
When I consider your heavens, the work of your fingers, the moon and the stars, which you have ordained;
When I look up at the heavens, which your fingers made, and see the moon and the stars, which you set in place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt på plass,
5hva er da et menneske, at du husker på det, et menneskebarn, at du tar deg av det?
6Du gjorde ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.
1Til korlederen. Etter Gittit. En salme av David.
2Herre, vår Herre, hvor herlig er ditt navn over hele jorden! Over himmelen løfter du din prakt.
1Til korlederen. En salme av David.
25Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager! Dine år varer gjennom alle slekter.
10«Og: I begynnelsen, Herre, la du jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.»
3Pris ham, sol og måne, pris ham, alle lysende stjerner!
4Med tistrenget instrument og siter, til dempet klang fra harpen.
5For du har gjort meg glad, Herre, med ditt verk; over dine henders gjerninger jubler jeg.
16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
11Du har knust Rahab som en drept; med din sterke arm har du spredt dine fiender.
8Han alene spenner ut himmelen og tramper på havets bølger.
9Han gjør Store Bjørn, Orion og Plejadene og stjernebildene i sør.
6Himmelen ble til ved Herrens ord, og hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se, toppen av stjernene, hvor høye de er!
8småfe og storfe, alle sammen, ja, også markens dyr,
9himmelens fugler og havets fisk, det som ferdes på havets stier.
12Han har skapt jorden ved sin kraft, grunnfestet verden ved sin visdom og spent ut himmelen ved sin forstand.
12Jeg vil minnes Herrens gjerninger; ja, jeg vil minnes dine under fra gammel tid.
7Du gjorde ham en kort tid lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham, og du satte ham over dine henders verk.
14Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfullt vis. Underfulle er dine verk, det vet min sjel så vel.
15Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.
17Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
26Løft øynene deres mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som fører deres hær fram, én for én, han kaller dem alle ved navn. På grunn av hans store kraft og veldige styrke mangler ikke én.
5Jeg minnes dager fra gammel tid; jeg grunner på alle dine gjerninger, jeg tenker på det dine hender har gjort.
4Han teller stjernenes tall, han kaller dem alle ved navn.
26Før han gjorde jorden og markene, den første mold på jorderik.
27Da han gjorde himmelen ferdig, var jeg der; da han tegnet kretsen over dypets overflate.
28da han gjorde skyene sterke der oppe, da han ga dypets kilder kraft.
8Dine hender formet meg og laget meg fra alle kanter, og så sluker du meg.
73Dine hender har skapt meg og formet meg; gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud.
7mens morgenstjernene sang sammen og alle Guds sønner ropte av jubel?
15Han som gjorde jorden ved sin kraft, som grunnfestet verden ved sin visdom, og som ved sin innsikt spente ut himmelen.
2Du legger lyset som en kappe, du spenner ut himmelen som et telt.
12Det er jeg som har gjort jorden og skapt mennesket på den. Mine hender har spent ut himmelen, og hele dens hær har jeg befalt.
5De skal prise Herrens navn, for han bød, og de ble skapt.
5Løft blikket mot himmelen og se, betrakt skyene: de er høyere enn deg.
33Kjenner du himmelens lover? Kan du sette dens herredømme på jorden?
26om jeg så solen når den skinte, og månen som gikk strålende fram,
9Månen og stjernene til å råde om natten, for evig varer hans miskunn.
3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?
24Husk å opphøye hans verk, som mennesker har sunget om.
24Hvor mange er dine gjerninger, Herre! Alt har du gjort med visdom. Jorden er full av det du har skapt.
8Han stilner havets brusen, brusen fra bølgene og folkeslagenes larm.
4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, om du har innsikt.
5Han som skapte himmelen med forstand, for evig varer hans miskunn.