Salmenes bok 139:17
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
Hvor dyrebare er de tankene du har for meg, Gud! Hvor store er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er deres mengde!
Hvor dyrebare er dine tanker om meg, Herre! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud; hvor stor er summen av dem!
Og for meg, hvor dyrebare er dine tanker, Gud, hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, o Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er, Gud, hvor veldig er summen av dem!
How precious to me are Your thoughts, God! How vast is the sum of them!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Derfor, o Gud! hvor dyrebare ere dine Tanker for mig, hvor mange ere deres Summer!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldige er ikke summen av dem!
How precious also are Your thoughts to me, O God! How great is the sum of them!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stort er deres antall!
How deare are yi coucels vnto me o God? O how greate is the summe of them?
Howe deare therefore are thy thoughtes vnto me, O God! how great is ye summe of them!
Howe pretious be thy cogitations towardes me O God? howe greatly be the summe of them increased?
¶ How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is the sum of them!
And to me how precious have been Thy thoughts, O God, how great hath been their sum!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
How dear are your thoughts to me, O God! how great is the number of them!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is the sum of them!
How difficult it is for me to fathom your thoughts about me, O God! How vast is their sum total!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Teller jeg dem, er de flere enn sand; når jeg våkner, er jeg ennå hos deg.
13For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
14Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfullt vis. Underfulle er dine verk, det vet min sjel så vel.
15Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.
5For du har gjort meg glad, Herre, med ditt verk; over dine henders gjerninger jubler jeg.
5Særlig er den som gjør Herren til sin tillit, som ikke vender seg til de hovmodige og til dem som følger løgn.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine tanker!
1Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; langt borte fra kjenner du min tanke.
3Du gransker min ferd og mitt leie, alle mine veier kjenner du.
4Før ordet er på tungen min, Herre, vet du det helt og fullt.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du holder din hånd over meg.
6Det er for underfullt for meg; det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7Hvor skulle jeg gå fra din ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; rer jeg meg et leie i dødsriket, se, der er du.
9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned der havet ender,
10selv der ville din hånd lede meg, din høyre holde meg fast.
19Når mange bekymringer fyller mitt indre, gleder din trøst min sjel.
159Se, jeg elsker dine påbud; Herre, gi meg liv etter din miskunn.
7Din rettferd er som mektige fjell, dine dommer som det store dyp; menneske og dyr berger du, Herre.
12Jeg vil minnes Herrens gjerninger; ja, jeg vil minnes dine under fra gammel tid.
30Men hos dere er til og med alle hårene på hodet talt.
97Hvor jeg elsker din lov! Hele dagen er den min tanke.
8Skal de slippe unna for sin ondskap? I vrede, Gud, styrt folkene ned!
73Dine hender har skapt meg og formet meg; gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud.
3Fra småbarns og spedbarns munn har du grunnlagt et vern for dine motstanderes skyld, for å få fienden og hevneren til å tie.
16Da ville du telle mine skritt, du ville ikke vokte på min synd.
103Hvor søtt ditt ord er for min gane, søtere enn honning for min munn!
11Herren kjenner menneskenes tanker: de er bare tomhet.
1Miktam. Av David. Vern meg, Gud, for jeg tar tilflukt hos deg.
19Løgnens lepper skal bli stumme, de som taler frekt mot den rettferdige i hovmod og forakt.
24Hvor mange er dine gjerninger, Herre! Alt har du gjort med visdom. Jorden er full av det du har skapt.
27Se, jeg kjenner tankene deres og de listige planene dere smir mot meg.
19Din rettferdighet, Gud, når til det høye; du som har gjort store ting – Gud, hvem er som du?
5Jeg minnes dager fra gammel tid; jeg grunner på alle dine gjerninger, jeg tenker på det dine hender har gjort.
15Kostelig i Herrens øyne er hans frommes død.
27Gi meg innsikt i veien for dine påbud, så vil jeg grunne på dine under.
9Slik vi hørte, slik har vi sett det i byen til Herren, hærskarenes Gud, i vår Guds by. Gud gjør den fast for evig. Sela.
140Ditt ord er vel prøvet, og din tjener elsker det.
3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?
129Underfulle er dine lovbud; derfor tar min sjel vare på dem.
6Som med fete retter og overflod blir min sjel mettet; med jubelrop skal min munn prise.
167Min sjel har holdt dine lovbud, og jeg elsker dem høyt.
17«Og selv dette var lite i dine øyne, Gud; du talte også om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.»
127Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, fineste gull.
10Jeg søker deg av hele mitt hjerte; la meg ikke fare vill fra dine bud.
7Jeg hater dem som holder seg til tomme guder, men jeg stoler på Herren.
14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.
17Gud, du har lært meg fra min ungdom, og til nå forkynner jeg dine undergjerninger.