1 Mosebok 15:5
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte Han Abram ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem." Og Han sa til ham: "Så mange skal din ætt bli."
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
He took him outside and said, "Look up at the sky and count the stars, if you are able to count them." Then He added, "So will your descendants be."
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Og han førte ham ud udenfor, og sagde: Kjære, see til Himmelen og tæl Stjernerne, om du kan tælle dem; og han sagde til ham: Saa skal din Afkom vorde.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
And he brought him outside, and said, Look now toward heaven, and count the stars, if you are able to number them: and he said to him, So shall your offspring be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
And he bad him go forth, and sayde: Loke vp vnto heauen, and tell ye starres: Canst thou nombre them? And he sayde vnto him: Euen so shal thy sede be.
Moreouer he brought him forth and said, Looke vp nowe vnto heauen, and tell ye starres, if thou be able to number them: and he said vnto him, So shall thy seede be.
And he brought hym out, and sayde: loke vp vnto heauen, and tell the starres, if thou be able to number them. And he sayde vnto hym: euen so shall thy seede be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;' and He saith to him, `Thus is thy seed.'
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he took him out into the open air, and said to him, Let your eyes be lifted to heaven, and see if the stars may be numbered; even so will your seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
The LORD took him outside and said,“Gaze into the sky and count the stars– if you are able to count them!” Then he said to him,“So will your descendants be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli svært stor.»
2Abram sa: «Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo bort barnløs, og husarvingen min er damaskeneren Elieser.»
3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
4Da kom Herrens ord til ham: «Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.»
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, nordover og sørover, østover og vestover.
15For hele landet som du ser, vil jeg gi til deg og din ætt for all framtid.
16Jeg vil gjøre din ætt som jordens støv. Hvis noen kan telle jordens støv, da skal også din ætt bli talt.
17Reis deg, vandre gjennom landet, langs dets lengde og bredde; for til deg vil jeg gi det.
17vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie.
18Ved din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg, fordi du var lydig mot meg.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som himmelens stjerner og gi din ætt alle disse landene. I din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg.
6Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
7Han sa til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.»
8Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
13Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
14Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut vestover og østover, nordover og sørover. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
4Se, min pakt er med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.
5Du skal ikke lenger hete Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg gjør deg til far til en mengde folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal gå ut fra deg.
10Herrens engel sa videre til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.
18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?
18Han håpet mot håp og trodde, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt bli."
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og din ætt med deg, så du får eie det landet hvor du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
12«Redd meg, vær så snill, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd ham, at han skal komme og slå i hjel både mor og barn.»
12Derfor ble det også fra én – og det en som var nærmest død – en ætt så tallrik som stjernene på himmelen i mengde og som sanden ved havets strand, den utallige.
11Gud sa til ham: Jeg er Gud, Den allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra dine lender.
2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, gjennom alle slekter.
3og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg vil vise deg.
1Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
25Du skal vite at din ætt blir stor, dine etterkommere som gresset på jorden.
7Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.