1 Mosebok 16:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Herrens engel sa videre til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:20 : 20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham; jeg vil gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
  • 1 Mos 21:13 : 13 Også slavekvinnenens sønn vil jeg gjøre til et folk, for han er din sønn.
  • 1 Mos 22:15-18 : 15 Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for annen gang 16 og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste, 17 vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie. 18 Ved din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg, fordi du var lydig mot meg.
  • 1 Mos 25:12-18 : 12 Dette er Ismaels, Abrahams sønns, slektshistorie: Hagar, egypteren, Saras slavekvinne, fødte Ismael til Abraham. 13 Dette er navnene på Ismaels sønner etter deres slekter: Ismaels førstefødte var Nebajot, deretter Kedar, Adbeel og Mibsam. 14 Dessuten Misjma, Duma og Massa. 15 Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma. 16 Dette er Ismaels sønner, og dette er deres navn i deres bosetninger og leirplasser: tolv høvdinger etter sine folk. 17 Dette er årene i Ismaels liv: hundre og trettisju år. Han utåndet og døde og ble samlet til sitt folk. 18 De bodde fra Havila til Sjur, som ligger øst for Egypt, på vei mot Assur. Han slo seg ned rett imot alle sine brødre.
  • 1 Mos 31:11-13 : 11 Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’ 12 Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg. 13 Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
  • 1 Mos 32:24-30 : 24 Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide. 25 Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry. 26 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 27 Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 28 Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.» 29 Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.» 30 Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
  • 1 Mos 48:15-16 : 15 Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag, 16 engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.
  • 2 Mos 3:2-6 : 2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp? 4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg. 5 Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn. 6 Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
  • Dom 2:1-3 : 1 Og Herrens engel dro opp fra Gilgal til Bokim og sa: «Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.» 2 Men dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst. Hvorfor har dere gjort dette? 3 Derfor sier jeg også: Jeg vil ikke drive dem bort for dere; de skal bli som torner i siden på dere, og gudene deres skal bli en snare for dere.
  • Dom 6:11 : 11 Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
  • Dom 6:16 : 16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
  • Dom 6:21-24 : 21 Da rakte Herrens engel ut enden av staven han hadde i hånden og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det opp ild fra steinen og fortærte kjøttet og brødene. Og Herrens engel ble borte for hans øyne. 22 Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. 23 Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Vær ikke redd. Du skal ikke dø. 24 Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der den dag i dag i Ofra, som tilhører abiesrittene.
  • Dom 13:16-22 : 16 Herrens engel sa til Manoa: Om du også holder meg tilbake, spiser jeg ikke av maten din. Men dersom du vil gjøre et brennoffer, så ofre det til Herren. For Manoa visste ikke at det var Herrens engel. 17 Manoa sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse? 18 Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt. 19 Så tok Manoa geitekjeet og grødeofferet og bar det fram på klippen som offer til Herren. Da skjedde det et under, mens Manoa og hans kone så på. 20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. 21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da skjønte Manoa at det var Herrens engel. 22 Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
  • Sal 83:6-7 : 6 For de har rådslått samstemt; mot deg slutter de en pakt. 7 Edoms telt og Ismaelittene, Moab og Hagréer.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.
  • Hos 12:3-5 : 3 Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham. 4 I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud. 5 Han kjempet mot engelen og vant; han gråt og ba om nåde. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.
  • Sak 2:8-9 : 8 Han sa til ham: Løp, si til den unge mannen: Jerusalem skal ligge åpen, uten murer, på grunn av den store mengden mennesker og fe i den. 9 Jeg selv vil være for henne, sier Herren, en ildmur rundt omkring, og jeg vil være herligheten i hennes midte.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbærer; han skal rydde vei for meg. Plutselig kommer Herren, som dere søker, til sitt tempel – paktens engel, han som dere ønsker. Se, han kommer, sier Herren, Allhærs Gud.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
  • Apg 7:30-38 : 30 Da førti år var gått, viste en engel fra Herren seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen av en tornebusk. 31 Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham: 32 Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere. 33 Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn. 34 Jeg har sett, ja, sett hvordan mitt folk i Egypt blir mishandlet, og jeg har hørt deres sukk. Jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt. 35 Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken. 36 Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år. 37 Dette er den Moses som sa til Israels barn: En profet som meg skal Herren deres Gud reise opp for dere blant deres brødre; ham skal dere høre på. 38 Dette er han som var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet og bor i et utilnærmelig lys, som intet menneske har sett eller kan se. Ham være ære og evig makt. Amen.
  • 1 Mos 21:16 : 16 Så gikk hun og satte seg et stykke borte, et bueskudd unna, for hun sa: Jeg orker ikke å se gutten dø. Mens hun satt der, løftet hun stemmen og gråt.
  • 1 Mos 21:18 : 18 Reis deg, løft gutten opp og hold ham i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Og han sa: Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød.

    12Han skal bli et vill-esel av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett imot alle sine brødre.

    13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?

  • 79%

    19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.

    20Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham; jeg vil gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.

    21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på den fastsatte tiden neste år.

  • 76%

    17vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie.

    18Ved din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg, fordi du var lydig mot meg.

  • 14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.

  • 16Jeg vil gjøre din ætt som jordens støv. Hvis noen kan telle jordens støv, da skal også din ætt bli talt.

  • 76%

    7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.

    8Han sa: Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min husfrue Sarai.

    9Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din husfrue og underkast deg under hennes hånd.

  • 76%

    12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.

    13Også slavekvinnenens sønn vil jeg gjøre til et folk, for han er din sønn.

  • 75%

    3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.

    4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som himmelens stjerner og gi din ætt alle disse landene. I din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg.

  • 2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.

  • 12«Redd meg, vær så snill, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd ham, at han skal komme og slå i hjel både mor og barn.»

  • 74%

    3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»

    4Da kom Herrens ord til ham: «Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.»

    5Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»

  • 16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over mange folk skal komme fra henne.

  • 3Må Gud, Den veldige, velsigne deg og gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir til en forsamling av folk.

  • 73%

    17Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.

    18Reis deg, løft gutten opp og hold ham i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

  • 6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal gå ut fra deg.

  • 11Gud sa til ham: Jeg er Gud, Den allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra dine lender.

  • 3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født; men du skal bli med barn og føde en sønn.

  • 4Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk og gi dette landet til din ætt etter deg som evig eiendom.»

  • 14Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut vestover og østover, nordover og sørover. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.

  • 2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.

  • 71%

    10HERREN deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som stjernene på himmelen.

    11Må HERREN, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har talt til dere!

  • 15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram gav sin sønn, som Hagar hadde født, navnet Ismael.

  • 10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.

  • 7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.

  • 2Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

  • 10Da sa hun til Abraham: Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med sønnen min, Isak.

  • 18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?

  • 18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.