1 Mosebok 21:17
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
Og Gud hørte guttens røst. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva feiler deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.'
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel kalte til Hagar fra himmelen og sa til henne, Hva er deg, Hagar? Frykt ikke; for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Men Gud hørte gutten, og Guds engel ropte fra himmelen til Hagar og sa: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd, for Gud har hørt gutten der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger."
God heard the boy crying, and the angel of God called to Hagar from heaven and said to her, 'What is the matter, Hagar? Do not be afraid. God has heard the boy crying as he lies there.
Gud hørte guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Da hørte Gud Drengens Røst, og Guds Engel raabte til Hagar af Himmelen, og sagde til hende: Hvad (skader) dig, Hagar? frygt Intet; thi Gud hørte Drengens Røst, der hvor han (er).
And God heard the voice of the lad; and the anl of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Og Gud hørte guttens stemme, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
And God heard the voice of the lad, and the angel of God called to Hagar out of heaven and said to her, What troubles you, Hagar? Fear not; for God has heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han ligger.
Og Gud hørte guttens røst. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.
Og guttens rop nådde Guds ører, og Guds engel sa til Hagar fra himmelen: Hagar, hvorfor gråter du? Frykt ikke, for guttens rop har nådd Guds ører.
And God herde the voyce of the childe. And the angell of God called Hagar out of heaven and sayde vnto her: What ayleth the Hagar? Feare not for God hath herde the voyce of the childe where he lyeth.
Then God herde the voyce of the childe, and the angell of God called vnto Agar out of heauen, and sayde vnto her: What ayleth the, Agar? Feare not, for God hath herde ye voyce of the childe, where he lyeth.
Then God heard the voyce of ye childe, and the Angel of God called to Hagar from heauen, and said vnto her, What aileth thee, Hagar? feare not, for God hath heard the voyce of the childe where he is.
And God hearde the voyce of the lad, and the angell of God called to Hagar out of heauen, and said vnto her, what ayleth thee Hagar? feare not: for God hath hearde the voyce of the lad where he lyeth.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he [is].
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
And God heareth the voice of the youth; and the messenger of God calleth unto Hagar from the heavens, and saith to her, `What to thee, Hagar? fear not; for God hath hearkened unto the voice of the youth where he `is';
And God heard the voice of the lad. And the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? Fear not. For God hath heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
And the boy's cry came to the ears of God; and the angel of God said to Hagar from heaven, Hagar, why are you weeping? have no fear, for the child's cry has come to the ears of God.
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
But God heard the boy’s voice. The angel of God called to Hagar from heaven and asked her,“What is the matter, Hagar? Don’t be afraid, for God has heard the boy’s voice right where he is crying.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Reis deg, løft gutten opp og hold ham i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk øye på en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.
20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en bueskytter.
9Sara så at sønnen til Hagar, egypterkvinnen, som hun hadde født Abraham, lekte.
10Da sa hun til Abraham: Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med sønnen min, Isak.
11Dette syntes Abraham var svært vondt for sønnens skyld.
12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
13Også slavekvinnenens sønn vil jeg gjøre til et folk, for han er din sønn.
14Så sto Abraham tidlig opp om morgenen, tok brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar. Han la det på hennes skulder og ga henne også gutten, og han sendte henne bort. Hun gikk av sted og flakket omkring i ørkenen ved Beersjeba.
15Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun gutten under en av buskene.
16Så gikk hun og satte seg et stykke borte, et bueskudd unna, for hun sa: Jeg orker ikke å se gutten dø. Mens hun satt der, løftet hun stemmen og gråt.
7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.
8Han sa: Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min husfrue Sarai.
9Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din husfrue og underkast deg under hennes hånd.
10Herrens engel sa videre til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.
11Og han sa: Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød.
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
12Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart sønnen din, din eneste, for meg.
18Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
20Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham; jeg vil gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?
14Derfor fikk brønnen navnet Beer-Lahai-Roi; den ligger mellom Kadesj og Bered.
15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram gav sin sønn, som Hagar hadde født, navnet Ismael.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for annen gang
7Da sa Isak til sin far Abraham: Far! Han svarte: Ja, sønnen min. Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
12Dette er Ismaels, Abrahams sønns, slektshistorie: Hagar, egypteren, Saras slavekvinne, fødte Ismael til Abraham.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
1Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham barn. Hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.
11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’