Salmenes bok 78:10

Norsk lingvistic Aug 2025

De holdt ikke Guds pakt, og nektet å følge hans lov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 31:16 : 16 Herren sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos fedrene dine. Dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge de fremmede gudene i landet som de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
  • 5 Mos 31:20 : 20 For når jeg fører dem inn i landet som jeg med ed lovet fedrene deres, et land som flyter med melk og honning, og de spiser og blir mette og fete, da vil de vende seg til andre guder, tjene dem, forakte meg og bryte min pakt.
  • Dom 2:10-12 : 10 Også hele den slekten ble samlet til fedrene sine. Etter dem vokste det opp en annen slekt som verken kjente Herren eller det han hadde gjort for Israel. 11 Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente baalene. 12 De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av Egypt. De gikk etter andre guder, noen av gudene til folkene omkring dem, og bøyde seg for dem. Slik vakte de Herrens vrede.
  • 2 Kong 17:14-15 : 14 Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud. 15 De forkastet hans forskrifter og pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og vitnesbyrdene han hadde gitt dem. De fulgte tomme guder og ble selv tomme, og fulgte folkeslagene rundt omkring dem, enda Herren hadde befalt dem at de ikke skulle gjøre som de.
  • Neh 9:26-29 : 26 Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser. 27 Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
  • Jer 31:32 : 32 Ikke som den pakt jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, den pakten som de brøt, selv om jeg var deres ektemann, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.

    57De vek tilbake og svek ham som sine fedre; de ble som en svikefull bue.

  • 37Deres hjerte var ikke fast mot ham; de var ikke tro mot hans pakt.

  • 11De glemte hans gjerninger, hans under som han hadde vist dem.

  • 13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.

  • 9ikke som den pakten jeg gjorde med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

  • 10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.

  • 75%

    16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

    17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

  • 75%

    14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.

    15De forkastet hans forskrifter og pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og vitnesbyrdene han hadde gitt dem. De fulgte tomme guder og ble selv tomme, og fulgte folkeslagene rundt omkring dem, enda Herren hadde befalt dem at de ikke skulle gjøre som de.

  • 12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.

  • 32Tross alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.

  • 8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 75%

    7Da skulle de sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.

    8Og ikke bli som sine fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.

    9Efraims sønner, væpnet bueskyttere, vendte ryggen på kampens dag.

  • 27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,

  • 17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.

  • 26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.

  • 19Men heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene Israel hadde innført.

  • 40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.

  • 73%

    40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

    41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.

    42De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden,

  • 73%

    24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

    25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.

  • 13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

  • 73%

    30Jeg vil la hans ætt bestå til evig tid og hans trone som himmelens dager.

    31Om hans sønner forlater min lov og ikke vandrer etter mine dommer,

  • 22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.

  • 25De gikk bort og tjente andre guder og kastet seg ned for dem – guder som de ikke kjente og som han ikke hadde tildelt dem.

  • 7Men de brøt pakten som Adam; der var de troløse mot meg.

  • 16fordi de foraktet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, for hjertet deres fulgte etter avgudene.

  • 29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.

  • 10Vi hørte ikke på HERREN vår Guds røst, så vi vandret ikke etter hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere, profetene.

  • 10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.

  • 72%

    34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.

    35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.

  • 10De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.

  • 24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.

  • 11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De gikk etter andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem; meg forlot de, og min lov holdt de ikke.»

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,

  • 12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av Egypt. De gikk etter andre guder, noen av gudene til folkene omkring dem, og bøyde seg for dem. Slik vakte de Herrens vrede.

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.

  • 23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, og etter din lov vandret de ikke. Alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Da lot du all denne ulykken komme over dem.

  • 11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.

  • 5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

  • 9Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sin Guds pakt, bøyde seg for andre guder og tjente dem.

  • 24fordi de ikke gjorde etter mine lover, foraktet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt etter fedrenes avguder.