Ruts bok 1:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og der du overnatter, vil jeg overnatte. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men Rut sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra å følge etter deg. For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men Rut svarte: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Men Rut sa: Be meg ikke om å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men Rut sa: Bøy meg ikke fra å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg; for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud min Gud.

  • Norsk King James

    Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg, eller vende tilbake fra å følge deg: for dit du går, vil jeg gå; og hvor du blir, vil jeg bli: ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud:

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Norsk KJV Feb 2025

    Ruth svarte: 'Oppfordre meg ikke til å forlate deg eller snu om. For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal bli mitt folk, og din Gud min Gud.'

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg eller vende tilbake fra deg, for dit du går vil jeg gå, og der du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But Ruth replied, "Do not urge me to leave you or to turn back from following you. For wherever you go, I will go, and wherever you lodge, I will lodge. Your people will be my people, and your God will be my God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men Rut svarte: «Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Ruth sagde: Vær mig ikke imod, at jeg skulde forlade dig og vende tilbage fra dig; thi hvor du gaaer hen, der vil jeg gaae hen, og hvor du bliver om Natten, der vil jeg blive om Natten; dit Folk er mit Folk, og din Gud er min Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And th said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:

  • KJV 1769 norsk

    Men Rut svarte: Søk ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And Ruth said, Do not urge me to leave you, or to turn back from following you: for where you go, I will go; and where you stay, I will stay: your people shall be my people, and your God my God:

  • King James Version 1611 (Original)

    And Ruth said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:

  • Norsk oversettelse av Webster

    Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men Ruth svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg. For hvor du går vil jeg gå, og hvor du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Rut sa: Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • King James Version with Strong's Numbers

    And Ruth said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:

  • Coverdale Bible (1535)

    Ruth answered: Speake not to me therof, that I shulde forsake the, and turne backe from the: whithersoeuer thou goest, thither wil I go also: and loke where thou abydest, there wil I abide also: Thy people is my people, & thy God is my God.

  • Geneva Bible (1560)

    And Ruth answered, Intreate mee not to leaue thee, nor to depart from thee: for whither thou goest, I will goe: and where thou dwellest, I will dwell: thy people shall be my people, and thy God my God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Ruth aunswered: Entreat me not to leaue thee, and to returne from after thee: for whyther thou goest, I will go also, & where thou dwellest, there I wil dwell: Thy people shalbe my people, and thy god my god:

  • Authorized King James Version (1611)

    And Ruth said, Intreat me not to leave thee, [or] to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people [shall be] my people, and thy God my God:

  • Webster's Bible (1833)

    Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Ruth saith, `Urge me not to leave thee -- to turn back from after thee; for whither thou goest I go, and where thou lodgest I lodge; thy people `is' my people, and thy God my God.

  • American Standard Version (1901)

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • American Standard Version (1901)

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • Bible in Basic English (1941)

    But Ruth said, Give up requesting me to go away from you, or to go back without you: for where you go I will go; and where you take your rest I will take my rest; your people will be my people, and your God my God.

  • World English Bible (2000)

    Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;

  • NET Bible® (New English Translation)

    But Ruth replied,“Stop urging me to abandon you! For wherever you go, I will go. Wherever you live, I will live. Your people will become my people, and your God will become my God.

Henviste vers

  • Rut 2:11-12 : 11 Boas svarte henne: 'Alt som du har gjort mot svigermoren din etter din manns død, er blitt fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og dro til et folk du ikke kjente i går eller i forgårs.' 12 Må Herren lønne deg for det du har gjort! Ja, måtte du få full lønn fra Herren, Israels Gud, du som er kommet for å ta din tilflukt under hans vinger.
  • Jes 14:1 : 1 For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
  • 2 Kor 6:16-18 : 16 Og hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder? For vi er den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 17 Derfor: Gå ut fra dem og skill dere ut, sier Herren. Rør ikke noe urent, så vil jeg ta imot dere, 18 Og jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg, sier Herren, Den allmektige.
  • 1 Tess 1:9 : 9 For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud.
  • Jos 24:18 : 18 Herren drev bort for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.
  • Matt 8:19 : 19 Da kom en skriftlærd og sa til ham: 'Mester, jeg vil følge deg hvor du enn går.'
  • Joh 13:37 : 37 Peter sier: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
  • 2 Sam 15:21 : 21 Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
  • 2 Kong 2:2-6 : 2 Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel. 3 Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!" 4 Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko. 5 Da gikk profetsønnene i Jeriko fram til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!" 6 Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
  • Sal 45:10 : 10 Kongedøtre er blant dine æreskvinner; ved din høyre side står dronningen i gull fra Ofir.
  • Dan 2:47 : 47 Kongen tok til orde og sa til Daniel: Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, og han åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.
  • Dan 3:29 : 29 Fra meg er det herved gitt et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som taler krenkende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse som denne.
  • Hos 13:4 : 4 Men jeg er Herren, din Gud, fra Egypts land. Du skal ikke kjenne noen annen Gud enn meg, og det finnes ingen frelser uten meg.
  • Apg 21:13 : 13 Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
  • Luk 24:28-29 : 28 De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de trengte seg inn på ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
  • Åp 14:4 : 4 Dette er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor det enn går. Disse er kjøpt fri fra menneskene som en førstegrøde til Gud og Lammet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren gjøre slik mot meg og mer til, om annet enn døden skiller meg fra deg.

    18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.

    19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette No'omi?

  • Rut 1:4-15
    12 vers
    84%

    4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, den andre Ruth. De bodde der omkring ti år.

    5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.

    6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs sletteland; for hun hadde hørt i Moabs sletteland at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.

    7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre med henne. De gikk på veien for å vende tilbake til Juda.

    8Da sa No'omi til sine svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.

    9Må Herren la dere finne hvile, hver i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de løftet røsten og gråt.

    10De sa til henne: Vi vil gå tilbake med deg, til ditt folk.

    11Men No'omi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli menn for dere?

    12Vend tilbake, døtrene mine, gå! For jeg er blitt for gammel til å ha en mann. Selv om jeg skulle si: Jeg har håp – ja, selv om jeg fikk en mann i natt og også fødte sønner,

    13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake og ikke bli gift? Nei, døtrene mine! For min lodd er langt bitrere enn deres, for Herrens hånd har gått ut mot meg.

    14Da løftet de røsten og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Ruth holdt seg til henne.

    15Da sa hun: Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, følg svigerinnen din!

  • 78%

    19Svigermoren sa til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg!' Så fortalte hun svigermoren sin hvem hun hadde vært sammen med, og sa: 'Mannen jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.'

    20Da sa Noomi til svigerdatteren sin: 'Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise sin miskunn mot de levende og de døde!' Og Noomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning; han er en av våre løsnere.'

    21Rut, moabittkvinnen, sa: 'Han sa også til meg: Hold deg nær ved tjenerne mine til de har gjort ferdig hele min høst.'

    22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: 'Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans unge kvinner, så ingen gjør deg noe på en annen åker.'

    23Så holdt hun seg nær Boas’ unge kvinner for å sanke helt til både bygghøsten og hvetehøsten var slutt. Og hun bodde hos sin svigermor.

  • 78%

    7'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.

    8Da sa Boas til Rut: 'Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men hold deg tett ved mine unge kvinner.'

    9Hold øynene på den åkeren der de høster, og gå etter dem. Se, jeg har sagt til karene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå bort til krukkene og drikk av det som karene har øst opp.

    10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?'

    11Boas svarte henne: 'Alt som du har gjort mot svigermoren din etter din manns død, er blitt fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og dro til et folk du ikke kjente i går eller i forgårs.'

  • Rut 2:2-3
    2 vers
    75%

    2Rut, moabittkvinnen, sa til Noomi: 'La meg få gå ut på åkeren og sanke aks etter en som viser meg velvilje.' Hun sa til henne: 'Gå, min datter!'

    3Så gikk hun av sted, kom og sanket på åkeren etter høstfolkene. Det hendte at den åkeren hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

  • 74%

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappefliken din over din tjenestekvinne, for du er en løser.

    10Da sa han: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har vist enda større godhet nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, verken de fattige eller de rike.

  • 5Hun svarte henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.

  • 71%

    10'Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg tatt til kone for meg, for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre eller fra byporten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag!'

    11Hele folket som var i byporten, og de eldste, sa: 'Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, lik Rakel og Lea, de som begge bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.'

  • 1Da sa Noomi, svigermoren hennes: Min datter, skulle jeg ikke søke å skaffe deg et hjem hvor du kan få det godt?

  • 22Slik kom No'omi tilbake, og med henne Ruth, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, hun som vendte tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • 16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.

  • 70%

    13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn; hun fødte en sønn.

    14Da sa kvinnene til No'omi: 'Velsignet være Herren, han som i dag ikke lot deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.'

  • 69%

    38Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.’

    39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’

  • 16Men dersom han sier til deg at han ikke vil gå fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,—

  • 69%

    30Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.

    31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.

    32Hvis du går med oss, skal det gode som Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.

  • 20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»

  • 5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstfolkene: 'Hvem hører denne unge kvinnen til?'

  • 15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 13Hun sa: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestekvinner.'

  • 5Da sa Boas: 'Den dagen du kjøper jorden av No'omi, må du også ta Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, til kone for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd.'

  • 57Mens de gikk på veien, kom det en og sa til ham: «Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.»

  • 30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.