1 Krønikebok 21:19
Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp etter Gads ord, som han hadde talt i HERRENs navn.
David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp etter Gad sine anvisninger, gitt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
So David went up in obedience to the word that Gad had spoken in the name of the LORD.
David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
Saa gik David op efter Gads Ord, som han talede i Herrens Navn.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik det var sagt i Herrens navn.
And David went up at the word of Gad, which he spoke in the name of the LORD.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
Så gikk David dit opp i tråd med Gads ord på Herrens vegne.
David gikk opp som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David dro opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
So Dauid wente vp acordinge to ye worde of Gad, which he spake in the name of the LORDE.
So Dauid went vp according to the saying of Gad, which he had spoken in the Name of the Lorde.
And Dauid went vp according to the saying of Gad whiche he spake in the name of the Lorde.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David went up at the saying of Gad, which he spoke in the name of Yahweh.
And David goeth up by the word of Gad, that he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up, as Gad had said in the name of the Lord.
David went up at the saying of Gad, which he spoke in the name of Yahweh.
So David went up as Gad instructed him to do in the name of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
16Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Jeg legger tre ting fram for deg. Velg én av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
11Gad kom til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg!
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer:
12Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting byr jeg deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
13Gad kom til David, fortalte ham dette og sa: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, eller tre måneder der du flykter for fiendene dine mens de forfølger deg, eller tre dager pest i landet ditt? Tenk nå etter og overvei hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
14Da sa David til Gad: Det er svært vanskelig for meg. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehender vil jeg ikke falle.
20Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, fikk Ornan øye på David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: La meg få stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Gi den til meg for full pris, så skal pesten stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta den! Og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet; alt gir jeg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren det som er ditt, og ikke ofre brennoffer som jeg har fått gratis.
25Så ga David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
29For Herrens bolig, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var den gang på høyden i Gibeon.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
5Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå av sted og dra til Juda! Da gikk David og kom til Heret-skogen.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd.
1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
1Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
10David spurte Gud: «Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til ham: «Gå opp! Jeg vil gi dem i din hånd.»
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
13Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.
2David dro av sted med hele folket som var med ham, fra Baale-Juda for å føre derfra Guds ark, som kalles ved navnet: Herren, Allhærs Gud, han som troner på kjerubene.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.
12Det ble fortalt kong David: Herren har velsignet huset til Obed-Edom og alt han eier for Guds arks skyld. Da gikk David og førte Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davidsbyen med glede.
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
23David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke gå rett på. Gå rundt bak dem, og kom på dem rett imot balsamtrærne.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»
19Det ble meldt til Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»