1 Korinterbrev 9:10
Eller taler han ikke fullt og helt for vår skyld? For vår skyld ble det skrevet: Den som pløyer, må pløye i håp, og den som tresker, i håp om å få sin del.
Eller taler han ikke fullt og helt for vår skyld? For vår skyld ble det skrevet: Den som pløyer, må pløye i håp, og den som tresker, i håp om å få sin del.
Eller sier han det ikke helt og holdent for vår skyld? Ja, for vår skyld ble det skrevet: at den som pløyer, skal pløye i håp, og at den som tresker, skal gjøre det i håp om å få del i det han håper på.
Eller taler han ikke helt klart for vår skyld? Ja, for vår skyld ble det skrevet: Den som pløyer, skal pløye i håp, og den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del.
Eller sier han det helt og holdent for vår skyld? Ja, for vår skyld ble dette skrevet: At den som pløyer, skal pløye i håp, og at den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del.
Eller sier han det bare for vår skyld? For vår skyld står det utvilsomt skrevet: 'Den som pløyer, skal pløye i håp; og den som tråkker ut, skal være delaktig i sin håp.'
Eller sier han dette for vår skyld? Det står skrevet for vår skyld; for den som pløyer, gjør det med håp, og den som tresker, skal dele i sitt håp.
Eller sier han dette kun for vår skyld? For vår skyld er dette klart skrevet: at den som pløyer, skal pløye i håp; og at den som tresker, skal være deltaker i sitt håp.
Eller snakker han ikke helt klart for vår skyld? Det ble skrevet for vår skyld, for den som pløyer bør gjøre det i håp, og den som tresker bør gjøre det for å få del i håpet.
Eller sier han det helt og holdent for vår skyld? For vår skyld, ja, dette er skrevet: at den som pløyer, skal pløye i håp, og den som tresker, skal treske i håp om å få sin del.
Eller sier han det ikke for vår skyld i det hele? For vår skyld er det skrevet, for den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker bør også ha del i håpet om avlingen.
Eller sier han det ikke helt for vår skyld? For vår skyld er dette utvilsomt skrevet: Den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør treske i håp om å få del i det.
Eller sier han alt dette for vår skyld? For vår del er det uten tvil skrevet: at den som pløyer, skal pløye med forventning, og at den som tryer, skal få del i den forventningen.
Eller sier han dette helt og holdent for vår skyld? Jo, det er skrevet for vår skyld; for den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det med håp om å få del i utbyttet.
Eller sier han dette helt og holdent for vår skyld? Jo, det er skrevet for vår skyld; for den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det med håp om å få del i utbyttet.
Eller er det for vår skyld han sier det? Ja, det ble skrevet for vår skyld, for den som pløyer, skal gjøre det med håp, og den som tresker, med håp om å få sin del.
Or does He say this entirely for our sake? Yes, it was written for our sake because the plowman ought to plow in hope and the thresher to thresh in hope of sharing the harvest.
Eller sier han det ikke helt klart for vår skyld? Ja, for vår skyld ble det skrevet, fordi den som pløyer, pløyer i håp om å få del, og den som tresker, gjør det i håp om å få del med andre.
eller siger han det sikkerligen for vor Skyld? thi for vor Skyld er der skrevet, at den, som pløier, bør pløie med Haab, og den, som tærsker, (bør tærske) for at blive deelagtig i sit Haab.
Or saith he it altogether for our sakes? For our sakes, no doubt, this is written: that he that ploweth should plow in hope; and that he that thresheth in hope should be partaker of his hope.
Eller sier han dette helt for vår skyld? For vår skyld, uten tvil, er det skrevet, slik at den som pløyer, kan pløye i håp, og den som tresker, kan gjøre det i håp om å få del i sin håp.
Or does He say it altogether for our sakes? For our sakes, no doubt, this is written: that he who plows should plow in hope, and he who threshes in hope should partake of his hope.
Or saith he it altogether for our sakes? For our sakes, no doubt, this is written: that he that ploweth should plow in hope; and that he that thresheth in hope should be partaker of his hope.
eller sier han det ikke mye mer for vår skyld? For vår skyld ble det skrevet, fordi den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det i håp om å få del i håpet.
Eller sier han det for vår skyld? Selvfølgelig for vår skyld, for i håp skal den som pløyer, pløye, og den som tresker, gjøre det med håp om å få sin del.
Eller sier han det i det hele tatt for vår skyld? Ja, det ble skrevet for vår skyld, for den som pløyer bør gjøre det i håp, og den som tresker i håp om å få del i avlingen.
Er det ikke oss han tenker på? Ja, for det ble sagt for vår skyld, siden den som pløyer skal gjøre det i håp, og den som tresker skal gjøre det i håp om å få en del av avlingen.
Ether sayth he it not all to gedder for oure sakes? For oure sakes no doute this is written: that he which eareth shuld eare in hope: and that he which thressheth in hope shuld be parttaker of his hope.
Or sayeth he it not alltogether for oure sakes? For no doute it is wrytte for oure sakes. For he that eareth, shulde eare vpon hope: and he yt throssheth, shulde trosshe vpon hope, yt he mighte be partaker of his hope.
Either saith hee it not altogether for our sakes? For our sakes no doubt it is written, that he which eareth, should eare in hope, & that he that thresheth in hope, should be partaker of his hope.
Either sayth he it not altogether for our sakes? For our sakes no doubt this is written, that he which eareth, should eare in hope: & that he which tressheth in hope, should be partaker of his hope.
Or saith he [it] altogether for our sakes? For our sakes, no doubt, [this] is written: that he that ploweth should plow in hope; and that he that thresheth in hope should be partaker of his hope.
or does he say it assuredly for our sake? Yes, it was written for our sake, because he who plows ought to plow in hope, and he who threshes in hope should partake of his hope.
or because of us by all means doth He say `it'? yes, because of us it was written, because in hope ought the plower to plow, and he who is treading `ought' of his hope to partake in hope.
or saith he it assuredly for our sake? Yea, for our sake it was written: because he that ploweth ought to plow in hope, and he that thresheth, `to thresh' in hope of partaking.
or saith he it assuredly for our sake? Yea, for our sake it was written: because he that ploweth ought to plow in hope, and he that thresheth, [to thresh] in hope of partaking.
Or has he us in mind? Yes, it was said for us; because it is right for the ploughman to do his ploughing in hope, and for him who is crushing the grain to do his work hoping for a part in the fruits of it.
or does he say it assuredly for our sake? Yes, it was written for our sake, because he who plows ought to plow in hope, and he who threshes in hope should partake of his hope.
Or is he not surely speaking for our benefit? It was written for us, because the one plowing and threshing ought to work in hope of enjoying the harvest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
7Hvem gjør vel krigstjeneste på egen bekostning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av frukten? Eller hvem gjeter en flokk og drikker ikke av melk fra flokken?
8Taler jeg dette bare som et menneske? Sier ikke også loven det samme?
9For i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Er det oksene Gud bryr seg om?
11Har vi sådd åndelige goder hos dere, er det da et stort krav at vi høster materielle goder fra dere?
12Har andre del i denne retten hos dere, har ikke vi det desto mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
13Vet dere ikke at de som gjør tjeneste ved de hellige ting, spiser av det som kommer fra templet? De som gjør tjeneste ved alteret, får sin del av det som ofres ved alteret.
14Slik har også Herren pålagt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
6Den hardtarbeidende bonden må først få del i fruktene.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
9(Som det står skrevet: Han strødde ut, han ga til de fattige; hans rettferdighet varer til evig tid.
10Han som gir såkorn til den som sår og brød til mat, må også gi og mangfoldiggjøre såkornet deres og øke fruktene av deres rettferdighet.)
36Den som høster, får sin lønn og samler frukt til evig liv, så både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37For her gjelder dette ordet: Én sår, en annen høster.
18For Skriften sier: «Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker.» Og: «Arbeideren er sin lønn verd.»
7La dere ikke føre vill; Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.
8For den som sår i sin egen natur, skal høste fordervelse av naturen; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
9La oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp.
10Så la oss derfor, mens vi har anledning, gjøre det gode mot alle, og særlig mot dem som hører til troens familie.
4For alt som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi ved utholdenhet og ved den trøsten Skriftene gir, skal ha håp.
24Pløyer bonden hele dagen for å så? Bryter han bare opp og harver bare jorden sin?
25Når han har jevnet overflaten, sprer han vel svartkarve og sår karve, setter hvete i rader, bygg på den tilmålte plassen og spelt langs kanten.
8Den som planter og den som vanner er ett, men hver skal få sin lønn etter sitt eget arbeid.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
4Du skal ikke sette mulebind på oksen når den tresker.
23Alt dette gjør jeg for evangeliet, for at jeg selv skal få del i det.
7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.
12Så for dere etter rettferd, høst etter kjærlighet! Bryt opp ny jord for dere! Det er tid til å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.
15Vi roser oss ikke uten mål av andres arbeid. Vi har derimot håp om at, når deres tro vokser, skal vårt virke hos dere bli utvidet etter vår målestang, i rikt mål.
16Da kan vi forkynne evangeliet også i områdene bortenfor dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort innen en annens målestang.
28Brødkorn blir knust, men en tresker det ikke i det uendelige. Selv om en driver vognhjulet og hestene over det, knuser de det ikke.
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
10For også da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for håpets fulle visshet, helt til enden,
7For en jord som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer en nyttig vekst for dem som den blir dyrket for, får velsignelse fra Gud.
28Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?
25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.
37Og det du sår, er ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn – kanskje av hvete eller av en annen sort.
5De som sår med tårer, skal høste med jubel.
6Gråtende går de av sted, mens de bærer såkorn til såing; jublende kommer de hjem, bærer sine kornbånd.
38Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst.
10For derfor arbeider vi og blir hånet, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, særlig de troende.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
9Når dere høster av avlingen i landet, skal du ikke høste åkeren helt ut i kantene, og det som ligger igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
15Alt skjer for deres skyld, for at nåden, som blir større og når flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
8Som jeg har sett: De som pløyer ondskap og sår urett, høster det.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.