1 Kongebok 20:14
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Akab sa: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved de unge mennene som hører til provinsfyrstene. Da sa han: Hvem skal ta kommandoen i slaget? Han svarte: Du.
Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."
Akab sa: Ved hvem? Han sa: Så sier HERREN: Ved de unge mennene til landshøvdingene. Han sa: Hvem skal innlede kampen? Han svarte: Du.
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.»
Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
Og Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Slik sier HERREN: Selv ved de unge mennene fra prinsene av provinsene. Da sa han: Hvem skal lede slaget? Og han svarte: Du.
Akab spurte: «Gjennom hvem?» Profeten svarte: «Slik sier Herren: Gjennom de unge krigerne under distriktslederne.» Akab spurte videre: «Hvem skal begynne slaget?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Profeten svarte: «Så sier Herren: Ved tjenere under provinshøvdingene.» Ahab spurte videre: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: "Ved hvem?" Profeten svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsens fyrster." Da sa han: "Hvem skal lede striden?" Profeten svarte: "Du."
Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.
Ahab spurte: "Ved hvem?" Profeten svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsens fyrster." Da sa han: "Hvem skal lede striden?" Profeten svarte: "Du."
Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene som står under provinsens ledere." Han spurte: "Hvem skal begynne slaget?" Han svarte: "Du."
Then Ahab asked, 'By whom will this be accomplished?' The prophet replied, 'This is what the LORD says: By the young men of the provincial leaders.' Ahab further asked, 'Who will start the battle?' The prophet answered, 'You will.'
Ahab spurte: «Ved hvem?» Og profeten svarte: «Så sier Herren: Ved hjelp av den unge krigerne under herreførernes kommando.» Ahab spurte: «Hvem skal starte kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»
Og Achab sagde: Ved hvem? og han sagde: Saa siger Herren: Ved Landsfyrsternes Drenge; og han sagde: Hvo skal binde an (med dem) til Krigen? og han sagde: Du.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Så sier HERREN: Ved de unge mennene blant provinsens fyrster. Deretter sa han: Hvem skal ordne slaget? Og han sa: Du.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus says the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall arrange the battle? And he answered, You.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
Ahab sa: Ved hvem? Han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene av fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Han svarte: Du.
Ahab sa: 'Ved hvem?' Og han sa: 'Så sa Herren: Ved de unge mennene i ledernes av provinsene.' Og han sa: 'Hvem skal lede slaget?' Og han sa: 'Du.'
Ahab sa: Hvem skal gjøre det? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene blant fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Og han svarte: Du.
Ahab spurte: 'Ved hvem?' Han svarte: 'Så sier Herren: Ved tjenerne til høvdingene som leder avdelingene.' Da spurte han: 'Hvem skal starte striden?' Han svarte: 'Du.'
Achab sayde: By whom? He sayde: Thus sayeth the LORDE: Euen by the yonge men of the rulers of the londe. He sayde: Who shal order the battayl? He sayde: Thou.
And Ahab sayd, By whome? And he sayde, Thus sayth the Lord, By the seruants of the princes of the prouinces. He sayde againe, Who shall order the battel? And he answered, Thou.
And Ahab sayd: By whom? He sayde: Thus sayth the Lorde, euen by the seruauntes of the gouernours of ye shyres. He sayd againe: who shall order the battayle? And he aunswered: Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, [Even] by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
Ahab said, By whom? He said, Thus says Yahweh, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? He answered, You.
And Ahab saith, `By whom?' and he saith, `Thus said Jehovah, By the young men of the heads of the provinces;' and he saith, `Who doth direct the battle?' and he saith, `Thou.'
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith Jehovah, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? And he answered, Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith Jehovah, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? And he answered, Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, The Lord says, By the servants of the chiefs who are over the divisions of the land. Then he said, By whom is the fighting to be started? And he made answer, By you.
Ahab said, "By whom?" He said, "Thus says Yahweh, 'By the young men of the princes of the provinces.'" Then he said, "Who shall begin the battle?" He answered, "You."
Ahab asked,“By whom will this be accomplished?” He answered,“This is what the LORD has said,‘By the servants of the district governors.’” Ahab asked,“Who will launch the attack?” He answered,“You will.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
20Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
20Da trådte en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren spurte: Hvordan?
17De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
18Han sa: «Om de er kommet for fred, ta dem levende; og om de er kommet for krig, ta dem levende.»
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
15Da mønstret han de unge mennene hos provinsenes stormenn; de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels sønner, sju tusen.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
4Den unge mannen, profeten, gikk da til Ramot i Gilead.
5Da han kom dit, satt offiserene. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kommandant. Jehu spurte: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, kommandant.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
24«Gjør nå dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.»
25«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
1Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til høvdingene i Jisreel, de eldste og oppfostrerne til Ahab, og sa:
2Når dette brevet kommer til dere, og dere hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
19'Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie? Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja, også ditt.'
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
5Han som sto over huset, han som sto over byen, de eldste og oppfostrerne sendte til Jehu og sa: Dine tjenere er vi; alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi gjør ingen til konge. Gjør det du finner rett.
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
35En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, på Jesabel.
20Ahab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
42Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»