1 Samuelsbok 19:12
Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
Så senket Mikal David ned gjennom vinduet, og han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og slapp unna.
Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk og flyktet og slapp unna.
Mikal firte David ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
Michal lot David fire seg ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
Så lot Michal David ned gjennom et vindu; og han flyktet, og slapp unna.
Så lot Michal David gli ned gjennom et vindu, og han rømte og kom seg unna.
Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
Så Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og slapp unna.
Derfor slapp Michal David ned gjennom et vindu, og han gikk, flyktet og unnslapp.
Så Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og slapp unna.
Mikal lot David klatre ut gjennom vinduet, og han gikk sin vei, flyktet og slapp unna.
So Michal let David down through the window, and he fled and escaped.
Mikal hjalp David ned gjennom vinduet, og han flyktet og slapp unna.
Saa lod Michal David ned igjennem et Vindue, og han gik og flyede og undkom.
So Michal let David down through a window: and he went, and fled, and escaped.
Så Michal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og kom unna.
So Michal let David down through a window; and he went, and fled, and escaped.
So Michal let David down through a window: and he went, and fled, and escaped.
Så lot Mikal David slippe ned gjennom vinduet. Han flyktet og slapp unna.
Michal fikk David til å klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og unnslapp.
Mikal hjalp David ned gjennom et vindu, og han flyktet og slapp unna.
Så lot Mikal David klatre ned gjennom vinduet, og han flyktet og slapp unna.
Then Michol let him downe thorow the wyndow, so that he wente his waye, fled, and escaped.
So Michal let Dauid downe through a window: and he went, and fled, and escaped.
And so Michol let Dauid downe through a windowe: and he went and fled, and was saued.
So Michal let David down through a window: and he went, and fled, and escaped.
So Michal let David down through the window: and he went, and fled, and escaped.
And Michal causeth David to go down through the window, and he goeth on, and fleeth, and escapeth;
So Michal let David down through the window: and he went, and fled, and escaped.
So Michal let David down through the window: and he went, and fled, and escaped.
So Michal let David down through the window, and he went in flight and got away.
So Michal let David down through the window. He went, fled, and escaped.
So Michal lowered David through the window, and he ran away and escaped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
11Saul sendte sendebud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet David og sa: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
13Mikal tok husguden, la den i sengen, satte en hodepute av geitehår ved hodet og dekket den til med et klede.
14Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
16Da budene kom inn, se, der lå husguden i sengen og hodeputen av geitehår ved hodet.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
18David flyktet og kom seg unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel av sted, og de tok opphold i Najot.
19Det ble meldt til Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»
16Da Herrens ark kom inn i Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Hun så kong David hoppe og danse for Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
29Da Herrens paktark kom til Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Da hun fikk se kong David danse og feire, foraktet hun ham i sitt hjerte.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik har Israels konge vært i dag, som har blottet seg for øynene på tjenestepikene hos sine tjenere, slik en av de løse karene pleier å blotte seg!
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.
15Da sendte Isj-Bosjet og hentet henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Lajisj.
1David dro derfra og kom seg unna til Adullams hule. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, gikk de ned til ham dit.
27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»
13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.
14David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
15Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
16Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.
33og gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og jeg slapp unna hans hender.
22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
20«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
20Men én sønn av Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna; han het Abiatar. Han flyktet til David.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
44Men Saul hadde gitt Mikal, hans datter, Davids kone, til Palti, sønn av Lajis, fra Gallim.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
24David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
23Og Mikal, Sauls datter, fikk ikke barn så lenge hun levde.