7Gjør nå dette: Ta og lag en ny vogn og to kyr som gir melk, som det aldri er lagt åk på. Spenn kyrne for vognen, men ta kalvene deres fra dem og før dem hjem.
8Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. Legg de gjenstandene av gull som dere gir ham som skyldoffer, i en kasse ved siden av den. Send den så av sted og la den dra sin vei.
9Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
10Mennene gjorde slik. De tok to kyr som gav melk og spente dem for vognen, og kalvene deres sperret de inne i huset.
11De satte Herrens paktkiste på vognen, og kassen med gullmusene og bildene av svulstene deres.
12Kyrne gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemesj, langs én hovedvei; de gikk og rautet uten å vike av verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter dem helt til grensen av Bet-Sjemesj.
13Folket i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, ble de glade over å se den.
14Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset der. Der lå det en stor stein. De kløvde opp treverket på vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
15Levittene tok ned Herrens paktkiste og kassen som var ved den, der gullgjenstandene var, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj ofret brennoffer og slaktoffer den dagen til Herren.
16Da de fem filisterfyrstene hadde sett det, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
17Dette er de gullsvulstene som filisterne gav som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat og én for Ekron.