2 Kongebok 22:7
Men det skal ikke kreves regnskap av dem for pengene som blir overgitt til dem, for de handler trofast.
Men det skal ikke kreves regnskap av dem for pengene som blir overgitt til dem, for de handler trofast.
Det ble ikke krevd regnskap av dem for pengene som ble overgitt i deres hånd, for de handlet trofast.
Men de skal ikke kreve regnskap av dem for pengene som blir lagt i deres hender, for de handler trofast.»
Men det ble ikke krevd regnskap av dem for pengene som ble gitt dem i hende, for de handlet i god tro.
Men de trenger ikke å føre regnskap over de pengene som blir gitt dem, for de handler med integritet.
Det ble ikke ført opptegnelser over pengene som ble overlevert dem, fordi de handlet trofast.
Det ble ikke ført regnskap om pengene de fikk, fordi de handlet trofast.
Man krevde ikke regnskap fra dem når det gjaldt pengene som ble betrodd dem, for de handlet trofast.
De skal ikke kreve regnskap for pengene som blir gitt til dem, for de handler i god tro.
Det ble ikke gjort noen regnskap med dem for pengene som ble overlevert dem, fordi de handlet trofast.
Men det ble ikke ført regnskap med pengene som ble overlevert, fordi de handlet trofast.
Det ble ikke gjort noen regnskap med dem for pengene som ble overlevert dem, fordi de handlet trofast.
Men det kreves ingen regnskap med dem for pengene som blir overlevert dem, fordi de handler trofast.
But no accounting shall be demanded from the workers for the silver that is given to them, for they are acting faithfully.
Men ikke kreve oppgjør for pengene som er gitt til dem, for de handler trofast.
Dog tog man ikke Regnskab af dem for de Penge, som gaves i deres Haand; thi de handlede troligen.
Howbeit there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand, because they dealt faithfully.
De gjorde ikke regnskap med dem for pengene som ble gitt i deres hånd, for de handlet trofast.»
However, there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand, because they dealt faithfully.
Howbeit there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand, because they dealt faithfully.
Det ble imidlertid ikke gjort noen oppgjør med dem for pengene som ble overlevert til dem, for de handlet trofast.
De skal ikke trenge å gjøre regnskap for sølvet som er gitt dem, for de handler trofast.»
Men det ble ikke gjort opp regnskap med dem for pengene som ble overlevert dem, for de handlet trofast.
De trengte ikke å gi regnskap for pengene som ble overlevert dem, for de brukte midlene med ærlighet.
Howbeit there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand; for they dealt faithfully.
Howbeit there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand, because they dealt faithfully.
but so yt there be no accomptes taken of them concernynge the money, that is vnder their hande, but yt they deale withall vpon credence.
Howebeit, let no rekoning bee made with them of the money, that is deliuered into their hand: for they deale faithfully.
Howbeit, let no reckenyng be made with them of the money that is deliuered into their hande, for their vse is to deale faithfully.
Howbeit there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand, because they dealt faithfully.
However there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand; for they dealt faithfully.
only, the silver that is given into their hand is not reckoned with them, for in faithfulness they are dealing.
Howbeit there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand; for they dealt faithfully.
Howbeit there was no reckoning made with them of the money that was delivered into their hand; for they dealt faithfully.
They did not have to give any account of the money which was handed to them, for they made use of it with good faith.
However there was no accounting made with them of the money that was delivered into their hand; for they dealt faithfully."
Do not audit the foremen who disburse the silver, for they are honest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6La prestene ta imot det, hver fra sine bekjente, og de skal sette i stand skadene på tempelet, alt som finnes av skader der.
7Men i det tjuetredje året av kong Joas hadde prestene ennå ikke reparert skadene på tempelet.
8Da kalte kong Joas til seg presten Jojada og prestene og sa til dem: Hvorfor reparerer dere ikke skadene på tempelet? Fra nå av skal dere ikke ta imot penger fra deres bekjente, men la alt gå til utbedringen av tempelet.
9Prestene ga sitt samtykke til ikke lenger å ta imot penger fra folket og til ikke lenger å ha ansvaret for å reparere skadene på tempelet.
10Presten Jojada tok en kiste, boret et hull i lokket og satte den ved siden av alteret, på høyre side når en går inn i Herrens hus. Dit la prestene som voktet dørtersklene alt sølvet som ble brakt til Herrens hus.
11Når de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten; de la det i poser og telte det, det sølvet som ble funnet i Herrens hus.
12Så ga de de innsamlede pengene i hendene på dem som utførte arbeidet, de som hadde tilsyn med Herrens hus. De utbetalte dem til tømmermennene og bygningsarbeiderne som arbeidet på Herrens hus.
13og til murerne og steinhoggerne, og til kjøp av tømmer og huggen stein for å utbedre skadene på Herrens hus, og til alt som ellers ble brukt på huset for å sette det i stand.
14Men av pengene som ble brakt til Herrens hus, ble det ikke laget sølvfat, lysesakser, skåler, trompeter eller noe slags gull- eller sølvkar til Herrens hus.
15For det ble gitt til dem som utførte arbeidet, og med det reparerte de Herrens hus.
16Det ble heller ikke krevd regnskap av mennene som fikk pengene i hendene for å gi dem til arbeiderne; for de handlet trofast.
8Da sa øverstepresten Hilkia til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.
9Sjafan, skriveren, kom til kongen og meldte til ham: Dine tjenere har tatt ut pengene som var i huset og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn i Herrens hus.
10Og Sjafan, skriveren, sa til kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den opp for kongen.
14Mens de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, gitt ved Moses.
15Hilkia sa til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan.
16Sjafan bar boken til kongen og kom dessuten tilbake med melding til kongen og sa: Alt som er overgitt dine tjenere, gjør de.
17De har tømt ut pengene som ble funnet i Herrens hus og overgitt dem til tilsynsmennene og til arbeiderne.
18Skriveren Sjafan fortalte kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste opp i den for kongen.
4Gå opp til øverstepresten Hilkia, og la ham gjøre opp regnskapet for pengene som er brakt inn i Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket.
5Gi dem i hendene på arbeidslederne som har tilsyn ved Herrens hus; de skal gi dem til arbeiderne som gjør arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset.
6til tømmermennene, bygningsmennene og steinhoggerne, og til å kjøpe tømmer og huggen stein for å sette i stand huset.
9De kom til øverstepresten Hilkia og overleverte pengene som var brakt til Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde samlet inn fra Manasse og Efraim og fra hele resten av Israel, og fra hele Juda og Benjamin. Så vendte de tilbake til Jerusalem.
10De overlot dem til arbeidslederne som var satt over arbeidet i Herrens hus. Disse ga dem videre til dem som utførte arbeidet i Herrens hus, for å reparere og styrke huset.
11De ga dem til håndverkerne og til bygningsmennene for å kjøpe huggen stein og tømmer til sammenføyninger og til bjelker, for de bygningene som Judas konger hadde ødelagt.
12Mennene utførte arbeidet trofast. Over dem hadde Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av kehatittenes sønner tilsyn. Levittene var også kyndige i musikkinstrumenter.
13Jeg satte Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaja, en av levittene, over forrådskamrene, og som deres medhjelper Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som pålitelige, og det lå på dem å fordele til sine brødre.
11Hver gang levittene brakte kisten til kongens tilsynsmenn og de så at det var mye penger, kom kongens skriver og øversteprestens tilsynsmann. De tømte kisten, bar den og satte den tilbake på plass. Slik gjorde de dag for dag, og de samlet inn mye penger.
12Kongen og Jojada gav det til dem som utførte arbeidet med tjenesten i Herrens hus. De leide steinhoggere og håndverkere for å sette i stand Herrens hus, og også smeder i jern og bronse for å styrke Herrens hus.
15De vek ikke av fra kongens befaling til prestene og levittene, verken i noe av deres gjøremål eller når det gjaldt skattkamrene.
25Jeg veide ut for dem sølvet, gullet og karene, gaven til huset for vår Gud, som kongen og hans rådgivere og høvdinger og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
26Jeg veide opp i deres varetekt: seks hundre og femti talenter sølv, sølvkar til en verdi av hundre talenter og hundre talenter gull.
2Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
23Alt som ved påbud fra himmelens Gud skal gjøres for himmelens Guds hus, skal gjøres grundig, for hvorfor skulle vrede komme over kongens rike og hans sønner?
12De bar trofast inn gaven, tienden og de hellige tingene. Konanja, levitten, var satt over det, og hans bror Sjimi var den nestkommanderende.
8De som hadde steiner hos seg, gav dem til skattkammeret i Herrens hus, i hendene på Jehiel, gershonitten.
15og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,
5Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel år etter år for å sette i stand Herren deres Guds hus. Dere skal skynde dere med dette! Men levittene skyndte seg ikke.
19De karene som blir gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du fullt ut avlevere for Guds ansikt i Jerusalem.
20Og det øvrige som trengs i din Guds hus, det som det faller på deg å gi, skal gis fra kongens skattkamre.
13for prestene og levittenes avdelinger, for alt arbeidet ved tjenesten i Herrens hus og for alle redskapene til tjenesten i Herrens hus,
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
4De svarte: Du har verken utnyttet oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
69Etter evne gav de til arbeidets skattkammer: 61 000 gull-dariker, 5 000 sølv-miner og 100 prestedrakter.
28Noen av dem hadde tilsyn med tjenestens redskaper; etter opptelling bar de dem inn, og etter opptelling bar de dem ut.
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.
71Det som resten av folket gav, var: 20 000 gull-drahmer, 2 000 sølv-mina og 67 prestekjortler.
15Hos deg er det i mengde arbeidere: steinhuggere, håndverkere i stein og tre og alle slags kyndige i alt arbeid.
9Han ga dem dette påbudet: Slik skal dere gjøre i frykt for Herren, i trofasthet og med et helt hjerte.
4Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.