2 Samuelsbok 16:4
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibasjet, er nå ditt. Siba sa: Jeg kaster meg ned. Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: «Alle Mefibosets eiendeler er dine.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg ned for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg for deg, min konge. Måtte jeg finne nåde i din øyne, min herre konge!»
Then the king declared to Ziba, "Everything that belonged to Mephibosheth is now yours." Ziba said, "I humbly bow before you. May I find favor in your eyes, my lord the king."
Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!'
Og Kongen sagde til Ziba: See, alt det, som Mephiboseth haver, skal være dit; og Ziba sagde: Jeg nedbøier mig, lad mig finde Naade for dine Øine, min Herre Konge!
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge.
Then the king said to Ziba, Behold, yours are all that belonged to Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech you that I may find grace in your sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.'
Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
The kynge saide vnto Siba: Beholde, all that Mephiboseth hath, shalbe thine. Siba sayde with reuerence, Let me finde grace in thy sight my lorde O kynge.
Then said the King to Ziba, Behold, thine are all that perteined vnto Mephibosheth; Ziba saide, I beseech thee, let me finde grace in thy sight, my lord, O King.
Then sayd the king to Ziba: Behold, thyne are all that pertayned vnto Miphiboseth. And Ziba sayde: I humbly beseche thee that I may finde grace in thy sight, my lorde O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine [are] all that [pertained] unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee [that] I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours. Ziba said, I do obeisance; let me find favor in your sight, my lord, O king.
And the king saith to Ziba, `Lo, thine `are' all that Mephibosheth hath;' and Ziba saith, `I have bowed myself -- I find grace in thine eyes, my lord, O king.'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then the king said to Ziba, Truly everything which was Mephibosheth's is yours. And Ziba said, I give honour to my lord, may I have grace in your eyes, my lord, O king!
Then the king said to Ziba, "Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours." Ziba said, "I do obeisance. Let me find favor in your sight, my lord, O king."
The king said to Ziba,“Everything that was Mephibosheth’s now belongs to you.” Ziba replied,“I bow before you. May I find favor in your sight, my lord the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da David hadde så vidt kommet forbi toppen, se, da kom Siba, Mefibosjets tjener, ham i møte med et par esler, salet; på dem var det to hundre brød, hundre rosiner, hundre fiken og en skinnsekk vin.
2Kongen sa til Siba: «Hva skal du med dette?» Siba svarte: «Eslene er for kongens hus å ri på, brødet og sommerfrukten for de unge mennene å spise, og vinen for den som blir trett i ørkenen, til å drikke.»
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
7David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
8Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, siden du vender deg til en død hund som meg?»
9Kongen kalte til seg Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, gir jeg nå til din herres sønn.»
10«Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika, og hele husstanden til Siba var tjenere for Mefibosjet.
13Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
24Kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet velvilje i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
5Da kong David kom til Bahurim, se, derfra kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom stadig fram mens han forbannet.
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
4Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge: Jeg og alt som er mitt, er ditt.»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
6Må nå Herren vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjøre det gode mot dere fordi dere har gjort dette.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg og dro ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
5David sa til Akisj: Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, så la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
38Sjimi sa til kongen: «Det er godt. Slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre.» Og Sjimi bodde lenge i Jerusalem.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medlidenhet med meg.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
19Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
12Kanskje Herren ser til min nød og gjengjelder meg med godt for hans forbannelse i dag.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
26«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
15Han sa: «Du vet at kongedømmet egentlig var mitt, og hele Israel hadde vendt sine øyne mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble vendt og ble min brors, for fra Herren var det at det tilfalt ham.»
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.