2 Samuelsbok 3:32

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 24:17 : 17 Gled deg ikke når din fiende faller, og la ikke hjertet ditt juble når han snubler,
  • Job 31:28 : 28 så er også det en straffbar forbrytelse, for da ville jeg ha fornektet Gud der oppe.
  • Luk 19:41-42 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Om du, ja du, hadde kjent på denne dagen hva som bringer deg fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
  • 1 Sam 30:4 : 4 Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.
  • 2 Sam 1:12 : 12 De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.

    31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

  • 85%

    33Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?

    34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.

  • 79%

    1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»

    2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 77%

    36Hele folket la merke til det, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.

    37Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.

    38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

  • 76%

    36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.

  • 4Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.

  • 74%

    11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.

  • 73%

    26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.

    27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt i porten for å tale med ham i stillhet. Der slo han ham i buken, så han døde, for Asaels blods skyld, broren hans.

    28Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.

  • 14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 72%

    31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn av Benjamin og av Abners menn; de var døde.

    32De bar Asael bort og begravde ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og hans menn gikk hele natten, og det lysnet for dem i Hebron.

  • 30Han la liket i sin grav, og de holdt klage over ham og sa: Ve, min bror!

  • 1Da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.

  • 4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.

  • 30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.

  • 71%

    21Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.

    22Se, Davids tjenere og Joab kom hjem fra et streiftog med stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.

    23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.

    24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?

  • 71%

    16Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.

    17Abner hadde også talt med Israels eldste og sagt: Allerede i går og i forigårs ville dere ha David til konge over dere.

  • 71%

    4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene fra Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»

    5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.

  • 23Hele landet gråt høyt, mens alt folket gikk forbi. Kongen gikk over Kedron-bekken, og alt folket dro forbi på veien mot ørkenen.

  • 9Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,

  • 19Abner talte også i benjaminittenes hørsel. Deretter gikk han til David i Hebron og la fram alt som var godt i Israels og i hele Benjamins hus’ øyne.

  • 39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»

  • 31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.

  • 25Benjaminittene samlet seg om Abner, dannet én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.

  • 12Så ga David sine menn ordre, og de slo dem i hjel. De skar av dem hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.

  • 18De begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøytid for ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.

  • 2Sara døde i Kirjat-Arba – det er Hebron – i Kanaans land. Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne.

  • 37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.