Da skal hans onkel og han som brenner ham, løfte ham opp for å bære ut knoklene fra huset. Han skal si til den som er i husets innerste: «Er det ennå noen hos deg?» Han skal svare: «Ingen.» Da sier han: «Hysj! Vi må ikke nevne Herrens navn.»
Da skal den avdødes onkel løfte ham opp, sammen med den som brenner ham, for å bære knoklene ut av huset. Og han skal si til den som er i husets innerste: "Er det noen igjen hos deg?" Han svarer: "Nei." Da sier han: "Ti stille! For vi må ikke nevne Herrens navn."
Når hans onkel sammen med den som brenner ham kommer for å bære ut knoklene fra huset, og han sier til den som ennå er i husets innerste: "Er det ennå noen hos deg?", og han svarer: "Ingen.", da sier han: "Ti stille! For det er ikke til å nevne Herrens navn."
Når en manns slektning løfter ham opp og den som brenner ham, for å bære beinene ut av huset, og sier til den som er innerst i huset: Er det ennå noen hos deg? - og han svarer: Ingen! - da skal han si: Stille! For vi må ikke nevne HERRENS navn.
Og en slektning skal bære ut likene og brenne dem for å fjerne beinene fra huset. Han skal si til den som er innerst i huset: 'Er det noen med deg?' og han skal svare: 'Nei.' Da skal han si: 'Ti stille,' for Herren må ikke nevnes.
Hans onkel og den som brenner ham, skal løfte ham opp for å bære ut likene av huset, og skal si til den som er innerst i huset: Er det ennå noen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og en manns onkel skal ta ham opp, sammen med den som brenner ham, for å hente benene ut av huset, og han skal si til dem som står ved husveggen: Har du noen med deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille; for vi kan ikke si Herrens navn.
Og en slektning skal ta dem opp og brenne dem for å bringe benene ut av huset, og han skal si til den som er ved siden av huset: Er det flere med deg? Og han skal svare: Ingen. Da skal han si: Vær stille! For man vil ikke nevne Herrens navn.
Og en slektning og den som brenner likene skal bære dem ut av huset. Han skal si til den som er lengst inne i huset: 'Er det flere med deg?' Og han skal svare: 'Ingen.' Da skal han si: 'Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.'
Og en manns onkel skal ta ham opp, og den som brenner ham, skal ta ut beina av huset og spørre ham som er ved husets side: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og en manns onkel skal hente ham, og den som brenner ham opp, for å føre ut bena fra huset. Han skal spørre den som står ved huset: «Er det noen igjen med deg?» Og han skal svare: «Nei.» Da skal han si: «Vær stille, for vi kan ikke nevne Herrens navn.»
Og en manns onkel skal ta ham opp, og den som brenner ham, skal ta ut beina av huset og spørre ham som er ved husets side: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og når en slektning, han som brenner dem, bærer ut benene fra huset, og sier til en som er i husets innerste del: Er det noen hos deg? Og han svarer: Nei. Da skal han si: Tyst, for vi må ikke nevne Herrens navn.
And when a relative or the one who burns the bodies removes them from the house and says to someone in the inner recesses of the house, 'Are there any more with you?' and he answers, 'No,' then he will say, 'Hush! We must not mention the name of the LORD.'
Og når en slektning, en som brenner de døde, tar dem ut for å føre bein ut av huset, skal han si til den som er inne i huset: Er det noen flere hos deg? Og han svarer Nei, da skal han si: Vær stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.
Og hans næste Slægt skal optage ham og opbrænde ham, at udbære Benene af Huset, og han skal sige til den, som er ved Siderne i Huset: Mon endnu (være Flere) hos dig? og han skal sige: Ingen; da skal han sige: Ti stille! thi man har ikke (villet lade sig) paaminde i Herrens Navn.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the ne of the LORD.
Og en manns onkel skal ta ham opp, sammen med den som brenner ham, for å bringe benene ut av huset, og skal si til den som er ved veggene i huset: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.
And a man's uncle shall take him up, and he who burns him, to bring out the bones out of the house, and shall say to him that is by the sides of the house, Is there anyone with you? And he shall say, No. Then shall he say, Hold your tongue: for we must not mention the name of the LORD.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
"Når en manns slektning bærer ham, også han som brenner ham, for å føre kroppene ut av huset, og spør han som er i husets dypeste deler, 'Er det noen med deg?' Og han sier, 'Nei'; da vil han si, 'Stillhet! Vi må ikke nevne Yahwehs navn.'
Og hans nærmeste, selv hans brenner, skal løfte ham opp For å bringe ut benene fra huset, Og han sier til den som er lengst inne i huset: 'Er det noen igjen hos deg?' Og han svarer: 'Ingen,' da sier han: 'Vær stille! Ikke nevne Jahvehs navn!'
Når en manns onkel skal ta ham opp, han som brenner ham, for å bringe ut beina fra huset, og han skal si til den som er innestengt i husets innerste: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille, for vi skal ikke nevne Jehovas navn.
Og når en slektning, selv den som skal brenne kroppen hans, løfter den for å bære ut beinene fra huset, og han sier til den som er innerst i huset: Er det ennå noen med deg? og han sier: Nei; da vil han si: Ti stille, for Herrens navn skal ikke nevnes.
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
So their nexte kyn?folckes and the deed buriers shall take them, and cary awaye their bones, and saye vnto him, that is in the ynnermer house: is there yet eny mo by ye? And he shal answere: they are all gone, holde thy tunge (shall he saye) for they wolde not remembre the name of the LORDE.
And his vncle shall take him vp & burne him to cary out the bones out of the house, and shal say vnto him, that is by ye sides of the house, Is there yet any with thee? And he shal say, None. Then shal he say, Holde thy tongue: for we may not remember the Name of the Lord.
And his vncle shall take him vp, and burne him, to cary out the bones out of the house, & shall say vnto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? And he shal say, None. Then shal he say, Hold thy tongue: for we may not remember the name of the Lorde.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that [is] by the sides of the house, [Is there] yet [any] with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
"When a man's relative carries him, even he who burns him, to bring bodies out of the house, and asks him who is in the innermost parts of the house, 'Is there yet any with you?' And he says, 'No;' then he will say, 'Hush! Indeed we must not mention the name of Yahweh.'
And lifted him up hath his loved one, even his burner, To bring forth the bones from the house, And he said to him who `is' in the sides of the house, `Is there yet with thee?' And he said, `None,' then he said, `Hush! Save to make mention of the name of Jehovah.'
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And when a man's relation, even the one who is responsible for burning his body, lifting him up to take his bones out of the house, says to him who is in the inmost part of the house, Is there still anyone with you? and he says, No; then he will say, Keep quiet, for the name of the Lord may not be named.
"When a man's relative carries him, even he who burns him, to bring bodies out of the house, and asks him who is in the innermost parts of the house, 'Is there yet any with you?' And he says, 'No;' then he will say, 'Hush! Indeed we must not mention the name of Yahweh.'
When their close relatives, the ones who will burn the corpses, pick up their bodies to remove the bones from the house, they will say to anyone who is in the inner rooms of the house,“Is anyone else with you?” He will respond,“No one.” Then he will say,“Hush! Don’t invoke the LORD’s name!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.
11For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.
44da skal presten komme og se. Har angrepet bredt seg i huset, er det ondartet mugg i huset; huset er urent.
45Huset skal rives, både steinene, treverket og alt puss i huset, og det skal føres ut av byen til et urent sted.
46Den som går inn i huset i alle de dagene det er stengt, blir uren til kvelden.
47Den som sover i huset, skal vaske klærne sine; og den som spiser i huset, skal vaske klærne sine.
16Da Josjia vendte seg og fikk øye på gravene som var der på fjellet, sendte han folk som tok knoklene fra gravene; han brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herren hadde sagt gjennom gudsmannen som hadde ropt disse ordene.
20Når en mann ligger med sin tante, har han blottet sin onkels nakenhet. De skal bære sin skyld; de skal dø barnløse.
18Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.
16Og den som ute på åpent land rører ved en som er drept med sverd, eller ved et lik, eller ved menneskebein, eller ved en grav, blir uren i sju dager.
46Det skal spises i ett og samme hus. Du skal ikke føre noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noen bein på det.
6Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: La ikke håret på hodet henge ustelt, og riv ikke i klærne deres; ellers dør dere, og Herrens vrede rammer hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.
10Det må ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det som deres del fra mine ildoffer. Det er høyhellig, som syndofferet og skyldofferet.
11Hver mann blant Arons sønner kan spise det. Dette er en evig forskrift for dere og deres slekter fra Herrens ildoffer. Alt som kommer i berøring med dem, blir hellig.
26Dere skal ikke bringe en slik styggedom inn i huset deres, ellers blir dere under bann som det. Dere skal fullstendig avsky og hate det, for det er under bann.
14De skal utpeke menn som stadig gjør tjeneste, og som drar gjennom landet for å begrave dem som ligger igjen på markens overflate, for å rense det. Etter sju måneder skal de lete.
15Når noen går gjennom landet og får øye på et menneskebein, skal han reise et merke ved siden av det, til gravleggerne får begravd det i Hamon-Gog-dalen.
11Den som rører ved et lik, ved et menneskes døde kropp, er uren i sju dager.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og det skal ikke holdes sørgehøytid for dem. Ingen skal skjære seg eller rake seg skallet for deres skyld.
7Det skal ikke brytes brød for dem i sorg for å trøste noen over en død, og de skal ikke skjenke dem trøstens beger for far eller mor.
35skal husets eier gå og si til presten: Det ser ut for meg som om det er et angrep i huset.
36Da skal presten befale at huset blir tømt før presten går inn for å se på angrepet, så ikke noe i huset blir urent. Deretter skal presten gå inn for å se på huset.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
5Jeg vil legge likene av Israels barn foran avgudene deres og strø ut beina deres rundt altarene deres.
41Huset skal skrapes innvendig rundt det hele, og det avskrapte puss-støvet skal de tømme utenfor byen på et urent sted.
4Jeg sender den ut, sier Herren, Allhærs Gud. Den skal gå inn i tyvens hus og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli værende i huset hans og fortære det, både tømmeret og steinene.
13Enhver som rører ved et lik, ved et menneskes døde kropp, og ikke lar seg rense, gjør Herrens bolig uren. Den personen skal utestenges fra Israel, for renselsesvann er ikke blitt stenket på ham; han er uren, og hans urenhet er fortsatt i ham.
14Dette er forskriften: Når en person dør i et telt, blir hver den som går inn i teltet, og alt som er i teltet, urent i sju dager.
6Søk Herren og lev, ellers bryter han løs som ild mot Josefs hus og fortærer det, uten at noen slokker i Betel.
4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden. Fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.
19Han har verken avkom eller etterkommer blant sitt folk, og det finnes ingen overlevende i hans bosteder.
9og ikke bringer det til inngangen til telthelligdommen for å ofre det til Herren, den mannen skal utryddes fra sitt folk.
22Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
6Alle dagene han er innviet til Herren, skal han ikke komme nær et lik.
33Men en av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han blir igjen for å sløve dine øyne og gjøre din sjel sorg. Og hele tilveksten i ditt hus skal dø i sine beste år.
12hele oksen, skal han føre ut utenfor leiren til et rent sted, til askedyngen. Der skal den brennes på ved på ilden; på askedyngen skal den brennes opp.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
4Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønner av Ussiel, Arons onkel, og sa til dem: Kom nær og bær deres brødre bort fra plassen foran helligdommen og ut av leiren.
6Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da dette stedet ikke lenger skal kalles Tofet og Hinnoms dal, men Slaktdalen.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
4Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
15«Den som blir utpekt med det som er viet til bann, skal brennes i ild, både han og alt som hører ham til, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig handling i Israel.»
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
12Må Herren utrydde fra Jakobs telt den som gjør dette, både den som våker og den som svarer, også den som kommer med offergave til Herren, hærskarenes Gud.